På vippen til årets sommerferie satte Høyres kommunestyremedlem Rune Moe søkelyset på FrP-representant Tor Inge Larsens habilitet. Dette da Larsen i kommunestyret uttrykte støtte til Rødt forslag om å trekke oppdrettslokaliteten Gåsholman og Burøya ut av den godkjente arealplanen.
– Jeg synes vi skal ta opp habiliteten til Tor Inge Larsen også. Skal vi snakke habilitet må vi også snakke habiliteten til Tor Inge Larsen, utfordret Moe under debatten.
Larsen avviste da at dette var relevant. Nå viser det seg at dette har vært tatt opp før.
Klage rettet fra Campus Blå Norsk Havbrukssenter
I Brønnøy kommunes arkiv ligger dokumentene som viser at Torgnes i 2020 engasjerte advokat med påstand om at arealplanen var ugyldig, med henvisning til Larsens habilitet.
«Forslagsstilleren som framsatte benkeforslaget om å ta Skjåvikodden og Lyngøy Øst ut av arealplanen er etter vår vurdering inhabil, noe som alene medfører at vedtaket i kommunestyret er ugyldig», heter det i «styreleder Paul Birger Torgnes i Campus Blå Norsk Havbrukssenter AS og berørte datterselskaps» klage sendt Brønnøy kommune 28. juli i 2020. Klagen er rettet til Brønnøy kommunestyre ved ordfører Eilif Trælnes og varaordfører.
Det har tidligere vært omtalt at Campus Blå Norsk Havbrukssenter AS ved Paul Birger Torgnes etter dette junimøtet, hvor Skjåvikodden og Lyngøya ble tatt ut, truet med å selge ut virksomhet.
Campus Blå sier de selger ut oppdrettet på grunn av kommunestyrevedtak
Gjennomførte trussel om salg
En måned etter trusselen om å selge ut går det frem at Torgnes har engasjert advokatkontoret Wikborg/Rein og at det foreligger en klagesak mot kommunen også sendt fylkesmannen samt at salg av egen virksomhet er gjennomført.
«Salget av Norsk Havbrukssenter Oppdrett AS er gjennomført, og selskapet med de mest miljøvennlige oppdrettstillatelsene i landet er alt solgt ut av kommunen og fylket. Vi vurderer fortsatt konsekvensene for den øvrige virksomheten, etter at 2 av våre viktigste lokaliteter er vedtatt trukket inn av kommunestyret, i strid med kommunens næringsplan og etter benkeforslag fra en representant som vi vurderer som inhabil», står det i klagebrevet.
Grunneier vil ha fasit: Var han inhabil?
Angående Larsens habilitet skriver Torgnes at det forhold at forslagsstilleren er fisker ikke gjør ham inhabil ved behandling av arealplan. Men Torgnes skriver at Larsen har en direkte økonomisk interesse i saken.
«Han har selv ved flere anledninger både i media og i andre sammenhenger uttalt at oppdrettslokalitetene som er foreslått i arealplanen rammer han økonomisk, dvs. at han har direkte økonomisk interesse i saken. Uten at vi har detaljert kunnskap om alle driftsplaner til vedkommende har vi oppfattet det slik at hans virksomhet i stor grad består i reketråling. Noen av lokalitetene er plassert slik at fortøyninger kan redusere muligheten til å drive reketråling i samme omfang som i dag», anfører Torgnes i brevet.
– Trakasserer ansatte på oppdrettsanlegg
Deretter tar Torgnes opp det han kaller trakassering.
«Han er i forbindelse med trakassering av ansatte på oppdrettsanlegg bøtelagt av politiet for brudd på avstandsbestemmelser i akvakulturloven», skriver Torgnes som konkluderer:
«Representanten oppfattes dermed av oss og allmennheten som ikke habil, og hans deltakelse i behandlingen av saken bidrar til å svekke tilliten til kommunestyrets vedtak».
Advokat Ståle Hellesø i Norges Fiskarlag sier til Brønnøysunds Avis at Vega Sjøfarms anmeldelse mot rekefisker Tor Inge Larsen ble henlagt. Larsen ble nasjonalt kjent da han samme år gikk til anmeldelse av Marine Harvest for brudd på forurensningsloven. Bakgrunnen var lusekjemikalier som slippes i sjøen.
Advokat hevdet at Torgnes hadde klagerett
Advokat Grunde Bruland i Wikborg Rein Advokatfirma AS skriver i den offisielle klagen til kommune og fylke at de bistår «Torgnes AS med datterselskaper».
«Vår klient har disponert Skjåvikodden (A02 lokaliteten) til akvakultur i om lag 25 år.», konstaterer advokaten og hevder at kommunestyret ikke kan ta denne ut av arealplanen uten videre, samt at hans klient har klagerett.
«I den utstrekning kommunestyret ønsker å gjøre endringer i et planforslag, må konsekvensene av slike endringer nødvendigvis utredes og avklares før det treffes vedtak. Kommunestyret kan ikke vedta endringer eller fastsette en arealbruk som får store konsekvenser for en allerede etablert arealbruk uten at de berørte interessene har medvirket og kunnet uttale seg om endringsforslaget. Dette er også̊ en alvorlige feil ved saksbehandlingen som medfører at vedtaket, så langt det gjelder Skjåvikodden (A02 lokaliteten), er ugyldig, skriver Grunde, som legger til at deres klient har klagerett så langt det gjelder Skjåvikodden (A02 lokaliteten):
«Denne delen av vedtaket lider uansett av saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket er ugyldig. Konsekvensen av ovenstående er uansett at saken må tas opp til ny behandling i kommunestyret.», krever advokaten.
Torgnes behandlet arealplan inkludert egen utbygging
Torgnes solgte grønne laksetillatelser
Om konsekvensen av kommunestyrets vedtak skriver Torgnes til kommunestyret 28. juli 2020 følgende:
«Kommunens eneste selskap med grønn laksetillatelse er nå solgt ut av kommunen, med tap av årlig omsetning/aktivitet i kommunen på 70 – 100 mill. kr og flere arbeidsplasser. All skolevirksomhet/kursvirksomhet knyttet til akvakulturnæringen i kommunen skjer i regi Campus BLÅ Norsk Havbrukssenter AS sine datterselskap. Inndragningen av lokalitetene Skjåvikodden og Lyngøy Øst kan medføre at alle utviklingsplaner stanses, og det truer også̊ eksisterende aktivitet. Campus BLÅ Norsk Havbrukssenters datterselskap AS, Aquaculture Innovation AS, som er innehaver av lokaliteten Skjåvikodden driver forskning innen bærekraftig havbruk, med bl.a. lukkede og delvis lukkede merder, og har søknader om tillatelse til å videreutvikle denne virksomheten til behandling i NFD, og kommunestyrets vedtak kan medføre at dette arbeidet skjer andre steder enn i Brønnøy».
Brønnøy inviterer Skjæran
Overrasket og skuffet
I brevet til kommunestyret 26. juni, to dager etter at Skjåvikodden og Lyngøy-lokaliteten var tatt ut skriver Torgnes om hvordan han reagerte på dette.
«Overraskelsen og skuffelsen ble likevel svært stor da vi ble kjent med at kommunestyret (med unntak av representantene fra Høyre og Venstre) hadde vedtatt å ta ut lokalitetene Skjåvikodden og Lyngøy Øst fra arealplanen som var vedtatt av kommunestyret den 2. oktober 2019. Begge lokalitetene er av kritisk betydning for videre vekst innen havbruk og sjømatnæringen i Brønnøy. Lokaliteten Skjåvikodden ble opprettet etter avtale med fiskarlaget mot at andre lokaliteter ble avviklet. Den har vært godkjent som oppdrettslokalitet for laks, torsk eller kveite de siste 30 årene, og var sist i bruk i 2018/2019. Det er planer om fortsatt bruk og konkret søknad ligger fortsatt til behandling. Så sent som 27. august 2018 fattet Formannskapet/Planutvalget i Brønnøy vedtak med positiv anbefaling om tillatelse til bruk av lokaliteten, og i kommunestyremøte 2. oktober 2019 var lokaliteten med i arealplanen som ble vedtatt».
«Av og på-habilitet» ble ikke akseptert i Frøya
Torgnes-klage avvist av fylkesmannen
Fylkesmannen avviste klagen den 24. september 2020. Saksbehandler Lill Hildonen skriver at kommunestyrets vedtak om kommuneplan ikke kan påklages.
« Fylkesmannen viser til pbl § 11-15 tredje ledd som uttrykkelig fastsetter at kommunestyrets vedtak om kommuneplan ikke kan påklages.
På kommuneplannivå fastsetter plan- og bygningsloven at allmennhet, berørte og sektormyndigheter skal ivareta sine interesser gjennom plan og bygningslovens regler om medvirkning og offentlige høringer i planprosessen. Hensikten med offentlig høring er å avklare interessemotsetninger og avveie disse i forbindelse med endelig planvedtak. Det er på det rene at A0 Sjåvikodden inngikk som et foreslått akvakulturområde i planforslaget som var på offentlig ettersyn, og det var også et av områdende som ble møtt med innsigelse fra Avinor, skriver Hildonen. Saksbehandleren konstaterer videre at kommunestyret står nokså fritt i å fastsette arealbruken, noe som i noen tilfeller medfører at private interesser må vike til fordel for allmenne eller offentlige interesser. Hun konstaterer at forslag til arealdel for Brønnøy kommune har vært på to offentlige ettersyn og forholdet at kommunen gjør endringer i arealformål underveis i prosessen ikke kan gi de enkelte berørte stilling som part. Deretter konkluderer fylkesmannen at det ikke er rettslig grunnlag for klagerett og innkommet klage skal derfor avvises etter forvaltningsloven § 34 første ledd. Fylkesmannen finner heller ikke at det er grunnlag for omgjøring uten klage etter forvaltningsloven § 35.
«Fylkesmannen har på bakgrunn av foreliggende opplysninger ingen vesentlige merknader til hvordan planvedtaket har blitt til. Følgelig er det heller ikke grunnlag for omgjøring uten klage etter forvaltningsloven § 35».
Laksemilliardær meldte egeninteresse: – Egentlig ganske enkelt
Vedtaket ble stående
I en kommentar til klagesaken, sier Frp-representant Tor Inge Larsen at han er glad for at vedtaket ble stående.
– Jeg er glad for at vedtaket ble stående, og i forhold til inhabilitet så er det bare grunnløse påstander Torgnes kommer med. Jeg fisker torsk og sei nordaførr og i Gimlingsundet på vinteren. Resten av året tråler jeg reker, så jeg har ingen økonomiske interesser i området. For øvrig så ble anmeldelsen trukket. Påstanden fra Torgnes om at et var et benkeforslag fra meg stemmer ikke, forslaget ble fremmet av Frp og Sp Vi fikk flertall med støtte fra rødt SV og Arbeiderpartiet, sier Larsen i en kommentar til saken.
BA har forelagt uttalelsen for Paul Birger Torgnes torsdag 8.september. Han har ikke gitt tilbakemelding på om han vil gi tilsvar.
Gåsholmanspørsmål fra Rødt ga lang debatt
Larsen svarte at han ikke var inhabil da han ble konfrontert av høyrerepresentant Rune Moe i kommunestyrets møte 24.juni i år.
– Angående Moe og habilitet; han vil gjerne ha meg inhabil. Det kan jeg forstå, for da blir det mer plass til hans mening. Jeg har aldri fisket torsk her, og jeg har aldri vært området der. Rekefeltet har ikke vært i bruk ved Gåsholman. Så da er det som å stille spørsmålet «hvem har ikke fisket»; da er alle inhabile, sa Larsen.
Larsen er i Brønnøysundregistrene oppført som styreleder/eier i Lyngvær AS fra 31. august 2020 med vedtekstfestet formål «Kjøp og salg av fisk og skalldyr», samt «deltaker med delt ansvar i Thea Kystfiske DA», etablert i 2011. Larsen oppgir til BA i dag å være eier av Thea Kystfiske DA inkludert båtene Thea, Maja, Hugin, Lyngvær og Lyngvær som driver med liner, settegarn og snurrevad på fire kvoter.
Han er styremedlem i Brønnøy Fiskarlag som har avgitt høringsuttalelse og innspill til arealplan, og er kommunestyremedlem for Brønnøy Frp, og deltok under behandling av arealplan i Brønnøy, hvor han 24. juni 2020 etter at kommunestyret hadde nedsatt en gruppe for å vurdere akvakulturlokaliteter, la frem forslag om å ta ut akvakulturområder A02, A26 og A29 ut av arealplan. Han har også 15.12.21 under Brønnøy kommunestyres godkjenning av arealplan, lagt frem forslag om å ta ut lokaliteten Gåsholman fra arealplanen. Forslaget falt, men fikk støtte fra Rødt og SV.
Larsen har, i likhet med Torgnes i kommunestyreperioden før, ikke stilt spørsmål ved sin habilitet foran kommunestyret under arealplanbehandling. Han har ikke avgitt høringsuttalelse til arealplan som fiskebåtreder eller styreleder i eget selskap.
– Burde du i kommunestyret ha stilt spørsmål ved din habilitet?
– Jeg har ikke sendt inn klage til Fiskarlaget.
– Men du sitter i styret til Brønnøy Fiskarlag som har avlagt høringsuttalelse. Har du da behandlet klager i styret?
- Nei, vi behandler ikke klager i styret, men Ken Richard (Ken Richard Hansen, styreleder i Brønnøy fiskarlag red.anm) skriver uttalelse. Jeg forstår ikke hvorfor jeg skulle være inhabil. Jeg har ikke eierskap til fisken i havet. Per Kåre Hatten er grunneier. Det er ikke jeg.
– Men du har kvote?
– Ja, jeg har kvote, men jeg eier ikke fisk.
– Jussprofessor Ingunn E. Myklebust ved UiB har uttalt til Banett i mai, at de økonomiske særinteressene ikke trenger å følge eiendomsretten, men kan også følge potensial for å høste fra planskapte verdier. Slike økonomiske særinteresser har langt på vei samme karakter som eiendomsretten på den måten at utviklingspotensialet er avhengig av «grønt lys» i kommuneplanen.
– Hvis dette skal være gjeldende, da vil alle som fisker være inhabil også de som står på land med stang og drar opp en fisk, for alle har rett til å høste av havet, sier Larsen.
Fisker mener oppdrettsanlegg vil påføre ham milliontap
I et tidligere intervju uttalte Larsen at Fiskarlaget som har avgitt høringsuttalelse til arealplanen, er å regne som fiskernes LO.
– Hvis det gjør meg inhabil, så får de bare ta tilbake arealplanen. Rett får være rett. Men da får de også ta ut av arealplanen de områdene som ble foreslått og avsatt til Paul Birger Torgnes’ oppdrettsvirksomhet. Brønnøy Fiskarlag er å regne som fiskernes LO. Det er medlemmene som gir innspill, noe styret behandler. Jeg har ikke avgitt høringsutspill til arealplan på vegne av eget rederi, sier Larsen.
Brønnøysunds Avis har kontaktet Paul Birger Torgnes angående Larsens utsagn. Torgnes repliserte til BA at han ikke hadde noe kommentar knyttet til det.
Hatten tok opp habilitet, men feil lov brukt
Om Larsen hadde tatt opp sin habilitet i kommunestyret i mai 2020, slik som vararepresentant Per Kåre Hatten gjorde da arealplanen skulle behandles, så er det ikke sikkert svaret hadde blitt riktig. BA har undersøkt arealplanprosessen i Brønnøy kommune fra 2016–2021 og har avdekket feil bruk av lovverket og ulik bruk.
Hatten: – Vi trenger ikke dette fokuset
Da Hatten tok opp sin habilitet i 2020, la formannskapssekretæren til grunn en unntaksparagraf for kommunalt ansatte som ble tolket dit at ingen av kommunestyrerepresentantene kunne bli inhabil ved behandling av overordnede planer, slik som arealplan, men man måtte unngå å snakke om private anliggender. Ordfører Eilif Trælnes har senere beklaget feil bruk av loven. I perioden før 2015–2.oktober 2019, har daværende ordfører Johnny Hanssen (Ap), varaordfører Torstein Moe (V) og Paul Birger Torgnes (daværende plan-og kommunestyremedlem for Høyre) forklart at det tidlig i planarbeidet ble vurdert at alle i kommunen som ble omfattet av arealplanene var habile.
Kommunestyrerepresentantene som de likevel erklærte som inhabile under arealplanbehandling hadde to ting felles. De hadde avgitt høringsuttalelse, og de tok opp sin habilitet på kommunestyrets talerstol.
Statsforvalteren i Trøndelag, KS-advokatene, Statsforvalteren i Nordland og jusprofessor Ingunn E. Myklebust ved UiB har uttalt at det som hovedregel er forvaltningsloven 6 andre ledd som skal legges til grunn for habilitetsbehandling under arealplanbehandling, og at kommunestyrerepresentanter og kommuneansatte som avgir grunneierinnspill og høringsuttalelser til arealplan i utgangspunktet har utvist en egeninteresse i arealplan som er å anse som uttrykk for særlig interesse, noe som kan utløse inhabilitet og derfor bør forelegges for det folkevalgte-organ vedkommende møter i. Jusekspertene er enig i at enhver habilitetsvurdering må gjøres individuelt, og at det er folkevalgteorganet som i forhold til lovverket skal avgjøre habiliteten.
Brønnøysunds Avis har forelagt for statsforvalteren både Larsens habilitet og de øvrige funn knyttet til arealplanbehandlingen i Brønnøy, med spørsmål om statsforvalteren vil nytte sin rett til lovlighetskontroll.