– Best å beholde Berg

Først ut var Reidun Sletten.

– Det er gjennomgående at man ser på innsparing på Berg, ikke andre skoler, sa hun.

Sletten presenterte tall og beregninger for alternativene. Ifølge henne er det lite å vinne.

– Konklusjonen er at det ikke er noen reell innsparing mellom alternativ en og to på grunn av byggekostnader, mente hun, underforstått at det man kunne tjene inn ved å flytte elevene til Vik ville bli spist opp i kostnader til å bygge ut Vik skole. Ifølge henne er det bare er behov for utbygging av skolen på Vik i ett år, nærmere bestemt i 2018, utfra elevtallene.

– Sømna vil tape om Trælneselevene må til Salhus. Om en legger ned Berg kan innsparinger snus til økte kostnader. Å beholde Berg har mer rom for besparinger enn utredningen gir uttrykk for, og er helt klart det beste og mest fornuftige alternativet, var hennes konklusjon, før hun satte seg til trampeklapp.

– Mangler 0-alternativ

Neste innleder var Anette Einarsen, som ikke bare er hjemkommer og samfunnsøkonom, men også vikværing som har bosatt seg på Berg.

Hun innledet med å snakke om at det har vært mange skoleprosesser, og mente innbyggerne i Sømna hadde sagt hva de mente flere ganger.

Hun pekte videre mot den nylige folkeavstemningen, og at innbyggerne har gitt råd om at Sømna må fortsette å være egen kommune.

– Da må vi sikre at kommunen beholder de elementene som er viktige i en kommune, sa hun, og mente at skolene er blant de elementene.

– Dette bør utredes slik at nye alternativ skal kunne vurderes opp mot dagens løsning. Det er ikke gjort, sa hun.

Lang kjøretur

Hun hadde også regnet på tidsbruken ved flytting til Vik.

– Det tar vel åtte minutter å kjøre hver vei, og så skal foreldrene slippe av barna, så tyve minutter tur retur. To ganger om dagen. Det blir førti minutter per dag, sa hun, og hevdet at det tilsvarer fritid verdt 600.000 kroner.

– Kommunens budsjett er underordnet, sa hun, i den mening at det er viktigst at folk har lyst til å bo i kommunen.

– Berg er veldig attraktivt

Så kom ordet til tredje innleder, Kim-André Mørk. Han har tre unger, og arbeider i Brønnøysund. Han pendler hver dag.

– Når man flytter med hele familien er totalpakken viktig. Berg er i dag veldig attraktivt.

Et av hans ankepunkter som pendler er kjøreavstand til Brønnøysund.

Han sendte også et stikk til politikerne.

– Jeg vet ikke hvor mange her som stemte på et parti som skulle sikre Berg skole. Det gjorde jeg. Nå ser vi kanskje for oss at en eller flere stemmer fra partiet vi stemte på som skulle bevare skolen, kan bli den avgjørende stemmen som legger ned. Så får vi se om medlemmene av kommunestyret stemmer for dem som valgte dem, avsluttet han.

Forskjell på folk

Deretter ble det åpnet for en lang spørsmålsrunde, der ordfører Andrine Solli Oppegaard (Ap), Leif Edvardsen (Sp) og Gunder Strømberg (Tverrpolitisk liste) svarte, etter hvert kom også rådmann Øystein Johannessen til.

En i salen stilte et konkret spørsmål om penger.

– Hvor mye er en innbygger verdt for Sømna?

– Det kommer an på alderen på personen. Det er vidt forskjellige tall ved rammefordelinger, svarte Gunder Strømberg,

– Jeg kan ikke tallene på rams, men aldersgruppen 16–66 er ikke så mye verdt, for der får du bare skatteinntekter. Grunnskole og over åtti, da får vi mye per person, svarte Strømberg.

Han understrekte at han hadde arbeidet med skolepolitikk i mange år.

– Jeg har til og med blitt kalt en forbanna skolepolitiker, sa han til allmenn latter.

– Ikke rakettforskning

Sømna-rådmannen fikk også ordet, og ga uttrykk for at han ikke ville gå inn i en tallkrig der og da, fordi et folkemøte er en dårlig arena for det.

Han ba Reidun Sletten sende inn sitt innledningsinnlegg som en høringsuttalelse til kommunen.

Reagerte på innlegg

Deretter ga han uttrykk for at han reagerte på en del av fremstillingen hennes, der hun uttalte at det kunne «se ut som drivkraften for nedlegging på Berg er å løse problemer på Vik».

– Da må jeg spørre hvor man er hen, når man påstår det. Jeg synes det var en helt usaklig påstand, sa han.

– Det handler om små klasser. Når man har for lite elever. I rapporter står det at gruppene er for små. Da tenker jeg at i stedet for å løse det, så roper man at man vil ha elever fra Berg, kontret Sletten.

Rådmannen svarte:

– I materialet er det ikke trukket noen konklusjoner om lærertetthet. Det er riktig at det står at antallet klasser kan reduseres fra 18 til 15, men det er ikke noe premiss med dårligere læretetthet. Jeg følger deg rett og slett ikke, vet ikke hvor du er da, sa han.

– Respekterer dere?

En kvinne reiste seg, og spurte:

– Vil dere holde det dere gikk til valg på? Respekterer dere velgerne og medlemmene av partiene?

– Skulle jeg gått på valg skulle jeg gjort det med rak rygg. Jeg har kjempet for Berg skole fra dag en. Og jeg skal kjempe til siste åndedrag. Som korsanger skal ja synge «Dum og deilig» fra talerstolen om jeg taper denne saken, lovet han.

Ordfører Andrine Solli Oppegaard svarte så:

Gunder Strømberg svarte karakteristisk:

– Stille til valg igjen? Det jeg ikke. Om vi kan holde programmet? Det vet jeg ikke om vi har råd til, sa han.

Tippemidler?

Edvarsen fortsatte:

– Jeg har gitt uttrykk for hva jeg mener i mange år, og angrer ikke et sekund på at vi bygde ut skolen på Berg. Den har gitt god utvikling på Berg, og det har tjent Sømna. Jeg kan ikke forstå hvorfor man skal gjøre dette dersom det ødelegger for veksten i sørenden av Sømna. Og dere vet hvor jeg kommer fra. Det er for mange usikkerhetsmoment, å legge ned skolen er farlig. Denne hallen fikk vi fire millioner i tippemidler for. De må vi betale tilbake om vi stenger, sa han, og henviste til en dagsfersk samtale han hadde hatt med fylket.

Reduserte inntekter?

En ny spørsmålsstiller var kritisk til hva nedleggelse kunne innebære for kommunen på inntektssiden.

– Jeg er ikke enig med Gunder i at vi går rett i ROBEK-stupet, men er heller ikke for tut og kjør. Det er nemlig et aspekt som tatt med her. Hvordan kan vi øke inntektene for kommunen? Mange av disse valgene kan redusere inntektene til kommunen, mente spørsmålsstilleren.

Leif Edvardsen pekte på konsulentarbeid.

Gunder Strømberg var ikke overbevist.

– Vi er gjennom øvelsen hvert eneste år. Vi har gjort det vi kunne, og får ikke inn vesentlig mer i inntekter. Det er for meg en god skole som er viktigst for hele Sømna. Ei best mulig skole, helt i toppen, sa han.

Så var det igjen ordføreren sin tur til å svare.

– I juni 2016 vedtok kommunestyret at netto driftsresultat skulle være i null. Vi skulle sette penger i fond, ikke ta opp lån og ha samme nivå på eiendomsskatt. Da aksepterte vi at vi trengte ekstern bistand. Jeg mener vi ikke har råd til å drive etter 0-alternativet (dagens struktur, red.anm.), sa hun.

Jomfru-rådmann

En spørsmålsstiller mente at man burde vente med prosessen, til den ferske rådmannen, med omfattende erfaring fra utdanningssektoren, kunne bidra med sin erfaring.

– Kanskje kan han komme med innspill som kan unngå at vi legger ned, og raserer et lokalsamfunn, sa denne.

Rådmannen svarte.

– Som rådmann er jeg jomfru. Jeg har gjort mye annet, og har lang erfaring fra utdanningssektoren her og der. Jeg kan love at jeg tar med alle erfaringene mine. Oppdraget mitt er å legge til rette for det gode liv i Sømna. Jeg vil også styrke omdømmet til denne flotte kommunen.

Han sa også at arbeidet med struktur ville være basert på tre faktorer; barnas beste, økonomi og «Sømna-faktorer».

– Det er for sent

Tidligere Sømna-ordfører Edmud Dahle tok også ordet.

– Vi hadde konsulenter inne, anbefalingen var å ruste opp to skoler, og det ble enstemmig vedtatt. Vi har diskutert struktur lenge. Det er for sent. Om vi går for en skole i Sømna vil det bety usikkerhet hva angår elevene på Trælnes og barnehageelevene. Tas de til Brønnøysund blir det et tapsprosjekt for Sømna, sa han.

Han opplyste også at det på femtitallet ble vedtatt nedlegging av kretser.

– Man var enige om å gå sammen om en skolekrets, nordom samvirkelaget på Berg, sa han.