Den tidligere fylkesråden i Nordland, Heidi Kristin Sæthre klarer ikke lenger sitte stille å se på investeringslystne idrettstopper og politikere i Brønnøy. Det gjør heller ikke Gjertrud Krokaa som  begge har stillinger og verv innen helse -og omsorgssektoren.

- Jeg mener politikerne må ha fokus på primærbehovene i kommunen. Det er umusikalsk å gjøre noe annet med en eiendomsskatt syv promille. Den har så store konsekvenser for folk at det ikke er mulig å overse det, sier Sæthre. Hun mener eiendomsskatten rammer kvinner og enslige forsørgere svært hardt.

Tilbys halv stilling men full skatt

-Jeg jobber i helse og omsorgssektoren i Brønnøy. Her jobber jeg sammen med enslige forsørgere, lavtlønte kvinner som er primærvelgerne blant de styrende partiene. De  tåler ikke en slik inngripen i økonomien som denne skatten utgjør.  Innen helse og omsorgsektoren ser vi at kommunen bare har klart å tilby noen få fulltidsstillinger, de fleste må gå i deltid. I disse deltidsstillingene er det mange kvinner og enslige forsørgere. Selv om de går i reduserte stillinger så avkreves de full eiendomsskatt, påpeker Sæthre. Hun konstaterer samtidig at kommunen er i en situasjon hvor det blir stadig flere eldre og syke, men ikke flere stillinger, sier hun og legger til;

-All erfaring tilsier at  kommunene blir sittende med regningen.  Når du har så lite penger at  du må ha syv promille eiendomsskatt av innbyggerne. Da har du ikke penger til å handle og gjøre større investeringer. Kommunen får vente til en har penger nok både til drift og investeringer.

Vil ha legetjeneste som ikke bryter loven

"Det lanseres store planer for Lille Brønnøya, to nye idrettshaller og kulturhus på samfunnshuset i Brønøysund. Initiativtakernes målsetting er i alle tilfeller at stat, fylke og private aktører skal ta store deler av regningen. Men å tro at disse prosjektene blir gratis for Brønnøy kommune er ønsketekning" heter det i lederartikkelen i Brønnøysunds Avis fredag.

-Jeg synes det er en god leder i fredags-BA. Det er på sin plass å minne om ansvar knyttet til vervet som folkevalgt kommunepolitiker. Med en eiendomsskatt på syv promille så synes det betimelig.  Skal man i tilleggsbeskattes- uten å skattelignes etter evne, forventes det måtehold i investeringer og at pengene brukes på det kommunen skal gjøre, nemlig en god eldreomsorg, en legetjeneste som ikke bryter loven i forhold til ventetid, skole og barnehage for å nevne noen viktige primæroppgaver for kommunen, konstaterer Sæthre.  Hun mener det er å tro på julenissen at ikke Brønnøy kommune får regningen til slutt, sier Sæthre.

Harmonererer dårlig mener Krokaa

Gjertrud Krokaa, tidligere hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet i Brønnøy, nå leder av Sykepleierforbundet Nordland er helt enig med Sæthre.

- Jeg uttaler meg ikke som leder av sykepleierforbundet, men som innbygger. Jeg ser at vi i dag har en eiendomsskatt på 7 promille. Det hjelper ikke at en har badeland hvis det blir umulig for unge mennesker å etablere seg her grunnet størrelsen på eiendomsskatten. Det harmonerer også dårlig å gjøre slike investeringsprosjekt nå, i en kommune der en har sagt opp folk grunnet dårlig økonomi,  og makset eiendomsskatten til høyeste nivå, sier Krokaa.

Bekymret for kvinner, enslige og eldre

Krokaa mener også eiendomsskatten rammer kvinner, enslige  og eldre hardt.

- Jeg synes generelt at eiendomsskatt er en ekstremt usosial skatt som rammer de svakeste hardest. Når de svakeste skal være med å investere i slike type anlegg som fotballhall da blir det feil. Skatten rammer  ikke dem som er to og godt etablert. Den rammer enslige og de som akkurat klarer å sitte med hus. Vi ser at for dem som går deltidsstillinger og er avhengig av å gå  ekstravakter, så kan en skatt slik på toppen av alt være ødeleggende. Vi forstår at kommunen trenger inntekter. Men når en setter opp en slik usosial  skatt, som rammer enslige og eldre med få midler i forveien, så blir det usmakelig når en tenker at en skal investere i tilbud som ikke er nødvendig for livsopphold for noen. Fotballhall og scener er fint, men her må en prioritere hva som er viktig for å være en god kommume å bo i. Det må være mulig å ha hus selv om en er enslig og i deltidsstilling, konstaterer hun.