Om ikke alt var bedre før, er det i alle fall et ubestridt faktum at ingen nordnorske utøvere har løpt én kilometer på bane raskere enn sømnaværingens 2.26,0 fra 17. juli 1973. Og det til tross for at han løp på grus.

"Det lille amerikanerstevnet"

Tor Mathisen fylte 70 i år og var følgelig bare 25 da han løp inn til seier på Sagbakken stadion i Mo i Rana.

- Jeg var medlem i Mo IL og løp for første gang med hare. Det var en god 400 meter-løper som gjorde unna første runde på 57 sekunder. 800 meter ble passert på 1,57 som også er sterkt. Jeg var spurtsterk og vant foran Arne Hovde fra Ringerike og Duncan McDonald fra USA, forteller han.

Det er på dagen 45 år siden i dag.

- Og det var en tirsdag. Men ikke en sånn fantastisk sommerdag som vi har i dag. Det var ideelle forhold for løping; overskyet og 15 grader. 2.26,0 var årsbeste i Norge og jeg tror ikke tiden ble slått i løpet av sesongen. Siden har mange prøvd, men ingen nordnorske løpere har klart å slå meg, sier Mathisen.

Stevnet på Sagbakken ble kalt "Det lille amerikanerstevnet".

- Det kom av at to amerikanere deltok. Én på 200 meter hekk, og McDonald som løp 5.000 i OL i 1976, forteller han.

Trente i piggsko på grusvei

Mathisen forteller at oppladningen var gårdsarbeid hjemme i Nesna.

- Jeg var ferdig på Levanger lærerskole og hjemme på sommerferie før jeg skulle begynne på universitetet i Trondheim og hjalp til med slåttonna på Handnesøya der jeg kommer fra. Treningen ble gjort etter at arbeidsdagen var ferdig, på grusvei med disse piggskoene, sier og viser han.

- Jeg husker at de måtte bygges opp i hælen, ellers fikk man trøbbel med akillesen, forteller han.

Mathisens løp ligger på 54. plass på den norske adelskalenderen på distansen. Den toppes av Vebjørn Rodal som løp inn til 2.16,78 i London i 1996, noen uker etter at han tok OL-gull på 800 i Atlanta.

Likheten mellom Rodal og Mathisen er at begge hadde sin beste sesong det året de satte henholdsvis norsk og nordnorsk rekord på 1000-meteren.

- Jeg førte treningsbok helt fra 1969, og ser at jeg søndagen før rekordløpet på Sagbakken har skrevet "nydelig form". Men dagen før står det "murring i leggene". Man leter jo alltid etter noe rett før løp, forteller han og ler.

- 1973-sesongen var min beste. Det tror jeg har sammenheng med at jeg tok kroppsøving i Levanger det året. Det førte til at jeg trente veldig allsidig, til og med turn.

To perser

I august 73 satte han pers både på 800 og 1500 meter.

- 1500-persen kom i Umeå på en bane som besto av gummiasfalt. Den var steinhard og ble kalt "E4-an". Der var det et meget sterkt internasjonalt felt med blant andre Knut Kvalheim og gode løpere fra New Zealand og Danmark. Det ble jevnt på oppløpssiden og jeg endte sist, men perset med 3.46,9. Jeg var egentlig påmeldt i B-heatet, men Knut Kvalheim tipset meg om å be om å få flytte til A-heatet heller, slik at jeg kunne henge på. Og det klarte jeg, forteller han.

Persen på 800 meter satte han på Bislett.

- Det var eneste bane med fast dekke i Norge på den tiden. Jeg fikk tiden 1.51,9 i et løp som ble vunnet av Lars Martin Kaupang, forteller han.

Under NM på Lerkendal stadion gikk det imidlertid skeis.

- Jeg skulle bare kontrollere inn til seier i innledningsheatet, men plutselig suste det én forbi meg. Og så viste det seg at tiden min var for dårlig til å komme videre, forteller han.

Ett NM-gull har han i premiesamlingen.

- Jeg vant B-NM på 1500 meter i Stjørdal i 1975, forteller han.

Begeistret over lokale talenter

Mathisen gjorde sømnaværing av seg i 1974 og har vært et aktivum for det lokale idrettsmiljøet og lokalsamfunnet siden.

- Tidlig på 80-tallet var det stor aktivitet med stafettlagene vi hadde. Høydepunktene var Olavstafetten i Trondheim i 1982 og Holmenkollstafetten året etter. Det var også veldig stor bredde i de lokale stafettene med mange lag, forteller han.

Den nordnorske rekordholderen på 1000 meter gleder seg over oppsvinget nye Sømna stadion har gitt friidrettsmiljøet i Sømna.

- Det er et veldig flott anlegg og det er hyggelig å se at det kommer opp så mange unge talenter i flere øvelser, sier Tor Mathisen.