Dansk hygge

Mer kro-kos enn Roskildes orange scene.

This is my life - En hyllest Gasolin i teltet på onsdag. Video: Simon Aldra

4

This is my life - hyllest til Gasolin

Pluss

La meg først tone flagg: Dannebrog. Jeg liker ikke Gasolin, jeg elsker dem. Skandinavisk rock hadde før dem aldri hørtes bedre ut. De fikk rock til å høres kult ut på dansk. Rock´n roll skal være enkelt, Kim Larsens favoritttekst var som kjent "be-bop-a-Lula she's my baby ". Legg til gitarist Franz Beckerles musikalske søken, så har du to musikalske drivkrefter som utfylte hverandre perfekt.

Så Gasolin-hyllesten hadde jeg gledet meg stort til. Og den ble...trivelig. For det kan aldri bli feil å starte med hippiehymnen "Stakkels Jim" før man kaster seg inn i "Get on the train" og lar publikum skjelve og vente litt før man lar "Det bedste til meg og mine venner" eksplodere etter første vers. "This is my life" får folk til å synge med i refrenget midt i en samtale - det er det som er tingen med Gasolin. Bjørn Peder Johansen er også virtuos så det holder på sin Beckerlee-signerte gitar.

"Strengelegen" - oh yes! - avløses av "Hva gør vi nu lille du?". Så ja, det det er kos og en flott hyllest av noen sanger vi godt kan høre oftere og av Kim Larsen som har forlatt oss siden forrige Roots.

Samtidig tar det aldri helt av. Bandet og vokalistene har ikke tekstene og stoffet like mye under huden som da Bjørn Peder imponerte slik med sin Jimi Hendrix-hyllest under Rootsen i 2016. Det er kanskje urettferdig å sammenligne et ad hoc-band med originalen, det er nok grenser for hvor mye tid de har hatt til å øve sammen. Men det lugger litt, man skal tross ikke være nødt til å ha hjelp av et tekstark når man skal formidle slik sprudlende musikk. Totalinntrykket blir desssverre mer trubadur-aften på dansk pub enn riktig Gasolin-krutt.

"Rabalderstræde" kan jo ikke bli feil. Ifølge en danske jeg kjenner var den forbudt å spille på afterski i Alpene, man var for redd for at folk skulle gå berserk. I Rootsteltet er det ingen fare.Det nærmeste vi kommer inventarfest er noen få som reiser seg. Men hyggelig, det var det.

Matti Riesto