Fredag og natt til lørdag kunne buldring og steinsprang høres fra det ustabile fjellpartiet Veslemannen i Romsdal. Igjen varslet NVE farenivå rødt, og elleve beboere i hus rett nedenfor fjellet ble evakuert.
Evakuerte bygda
Geolog Gudrun Dreiås Majala fra Brønnøysund var vakthavende NVE-geolog. Sammen med kollegaer i fjellskredovervåkinga tok hun evakuerings-beslutningen. Lørdag samme helg besluttet de at det var trygt for de 11 beboerne under fjellet å flytte hjem igjen. På nyhetene fortalte ordføreren i kommunen om beboernes søvnproblemer. På pressekonferanse uttalte Majala at det var veldig overraskende hvor lenge fjellet holdt seg på plass.
– Som vakthavende geolog må du avgjøre når rasfaren er så stor at folk skal evakueres, og når de skal flytte hjem igjen. Får du selv sove?
—Når vi tar de vurderingene vi gjør, så er det på bakgrunn av bevegelse i fjellet. Kanskje høres det litt rart ut, men man blir litt kjent med disse ustabile fjellområdene, og ser utviklingen i bevegelsene. Når vi nedjusterte farenivået lørdag for Veslemannen, så var vi veldig sikker på at fjellet var på en nedadgående trend. Slike vurderinger må vi gjøre fortløpende. Den verste fasen er når vi er på oransje farenivå, om vi må gå opp på rødt og da evakuere befolkningen. Jeg må ikke ta slike avgjørelser alene. Det gjør vi som team, sier Dreiås Majala som var vakthavende geolog i Romsdal hele forrige uke.
Bidro til "Bølgen"
Majala er del av teamet på seks geologer i NVEs fjellskredovervåking som overvåker syv risikofjell i Norge, og har dermed også et nært forhold til Åkneset på Møre som raser ut i katastrofefilmen «Bølgen». Dette fjellet utgjør i dag en reell fare for en ødeleggende flodbølge for lokalsamfunnene der. Men Majala mener virkelighetens geologer har langt større mulighet til å forutsi ras enn slik det er framstilt at geologen Kristian Eikjord har i katastrofefilmen
– Jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i hans situasjon. Vi har bidratt en del til filmen, og det er viktig å tenke at dette er katastrofefilm om Åkneset. Vi har mye mer kontroll på fjellet enn hva som fremgår av «Bølgen». Det er nettopp dette som er så viktig med at vi jobber som team, at vi tar avgjørelser i lag og diskuterer situasjonen. Raset vil ikke komme som en overraskelse. Fjellet er under kontinuerlig overvåking, og vi kommer til å få gode signaler før det raser, sier hun.
Vokste opp i Brønnøy
Majala vokste opp i Brønnøysund, hvor søndagsturer sammen med foreldrene Hermod Sture-Dreiås og Hilde Majala i fjellheimen på Sør-Helgeland, kom til å bety mye for dagens lidenskap.
– Jeg må ofte tilbake til Brønnøysund, og gikk senest i juli min drøm; turen over De syv søstre. Mine foreldre var flink å få oss med på tur som barn. Om jeg ikke alltid syntes det var artig med søndagsturer på fjell, så har det betydd mye for meg i voksen alder. Den særegne interessen for geologi har vært der helt fra jeg var barn. Jeg likte å samle på stein, og hadde min egen samling. Også fikk jeg leksikon over norske bergarter når jeg var 8 år av mamma og pappa, forteller hun.
Følges av riksmedia
Det er knyttet nasjonal interesse til utviklingen på Veslemannen, som bare er ett av syv risikofjell Majala overvåker. Dermed havnet geologen Majala både i VG og NRK denne helga.
– Hvordan er det å bli kjendis?
—Jeg vil ikke bruke ordet kjendis, men det er jo slik at en blir kastet ut i det. For vår del er det aller viktigste å ivareta beboere og kommune; at de skal føle seg trygg. Det er mitt mål at vi klarer å formidle på rett vis. Det er jobben vår, så får mediene være mediene, konstaterer hun.
I Brønnøy ble hun kjent som ungdomspolitiker. Tiden i politikken har hun fortsatt glede av.
– Jeg ser at det har vært en veldig fordel at jeg har vært politisk aktiv i forhold til det å møte og snakke med folk. Også i forhold til det å ha forståelse for det å jobbe i NVE, som er et direktorat som forholder seg til alle forskrifter og regler.
Vokter syv risikofjell
Men hennes utdannelsesretning har ikke vært grunnet i politikken.
– Nei, det var nok den særegne interessen for stein som har vært helt fra barneår. Jeg visste ikke da at det gikk an å studere geologi, men jeg tok faget på Gløshaugen og var ferdig utdannet i 2012. Jeg tok spesialisering i på masternivå på fjellskred, og skrev masteroppgave om ustabile fjellparti i Sunndalen. I 2013 ble jeg ansatt i NVE, og i 2015 fikk jeg i NVE stilling i fjellskredovervåkninga. Det er en veldig spennende jobb, hvor vi reiser mellom de syv riskofjellene i Norge. Jeg er ansvarlig for Troms og er mest i Kåfjord, hvor Gamanjunni 3 er et høyrisikoobjekt. Et skred inntil 26 millioner m³ kan krysse Manndalselva og demme opp elva som mulige sekundærvirkninger. Områdene Jettan og Indre Nordnes i Kåfjord kommune er også høyrisikoområder, som kan medføre flodbølger som tar med seg hus og befolkning.
