I et brev fra Fiskeridirektoratets forvaltningsseksjon i region Nordland til Vega kommune, formidler de deres kunnskaper om akvakultur i det norske kystlandskapet.

Brevet kommer som et svar til en henvendelse fra Vega kommune, og er datert til 5. mars tidligere i år. Kommunen søker direktoratet som en akvakulturmyndighet til å opplyse om relevante kunnskaper knyttet til oppdrettsvirksomhet.

Direktoratet sier kunnskapen ble innhentet i forbindelse med møtet og befaringen Klima- og miljødepartementet gjorde i perioden 20.–22. februar 2017.

Tre kriterier

I brevet tas en rekke spørsmål opp.

Angående historisk kontinuitet viser direktoratet til nominasjonen av Loiredalen i Frankrike som verdensarvlokalitet. Der gikk diskusjonen på om atomkraft var forenlig med verdensarvverdien.

I forbindelse med det viser de til UNESCOs tre kriterier, som innebærer at den nåværende sammenhengen mellom menneskelig virksomhet og området må ha en forbindelse til den tradisjonelle sammenhengen.

Et annet kriterium er at det må være en fremskridende utvikling fra den tradisjonelle sammenhengen til den nåværende sammenhengen, og at den nåværende sammenhengen må ikke ha fjernet sporene av den tradisjonelle sammenhengen.

Fiskeridirektoratet svarer på kriteriene ved å sette det opp i en historisk sammenheng.

De forklarer at fiskerieksport er Norges eldste eksportnæring, og drar linjen til eksport av tørrfisk som kan spores tilbake til 1000-tallet.

«Grunnlaget for akvakultur er identisk med grunnlaget for fiskerbonden for over 1000 år siden. Det er fiskeeksporten. Fiskeeksport er både Norges eldste (villfisk) og Norges yngste eksportnæring (akvakultur)» står det i brevet fra Fiskeridirektoratet.

Videre drar de forbindelsen til Sør-Helgeland, og trekker frem Einar Nilsen og Trond Helgesen fra Vevelstad som fiskebønder som var pionerer i å starte med akvakultur.

«På Vega kom de første pionerene fra villfisknæringen» skriver de videre.

Sammenligner med ærfugl

«Både fiskerbonden og akvakultur opptrer beregnende og tar kontroll på deler av naturen på sine respektive geografiske steder. Tilsvarende prinsipp ligger til grunn for ærfugldriften» skriver direktoratet videre, og sier de mener det går en lang uavbrutt linje fra steinalderens sanke-, jeger- og fangstmann for 10.000 år siden til dagens akvakultur, via fiskeren og bonden.

«Kan vi si akvakultur i dypeste forstand er en sammensmelting av bonden og fiskeren; bondens og fiskerens beregning og kontroll, praksis og teknikker?» konkluderer de med, men legger til at det ikke er identisk med den gamle sammenhengen.

«Tilsvarende er det med moderne fiske», skriver de.

Ikke nytt

Som et eget punkt trekker Fiskeridirektoratet frem akvakultur i verdensarvområdet. De poengterer at det ikke er en ny aktivitet i området, og at det har vært lakseoppdrett i området siden 1980-tallet.

«Akvakultur var i området før det ble snakk om verdensarv, ved nominasjonen, under innskrivingen og er fortsatt en del av landskapet i Vegaøyan verdensarvområde».

Skaper ringvirkninger

Direktoratet viser også til at Nordlands befolkning har fått økt sysselsettingen som følge av næringen.

De viser til sin egen statistikk, som tilsier at Nordland gikk fra 457 ansatte i 2000, til 734 ansatte i 2015 som følge av økt matfiskproduksjon innenfor laks og ørret. Videre viser deres egne tall at produksjon av fisk, foredling og deler av leverandørtjenestene har i underkant av 1000 ansatte på Helgeland.

De betegner fremveksten av akvakultur som et lykketreff, da de sier den kom samtidig som nedgangen i villfisk.

«Det er å frykte at flere av øyene på Helgeland ville vært fraflyttet uten akvakultur» skriver direktoratet.