Bønder sørpå opplever fôrkrise. Også på Vega er situasjonen utfordrende. Men det ligger ikke demper på ekspansjonslysten lokalt.
Ti-talls bønder rammet
– I enkelte profiler fant jeg tele på 70 prosent i juni. Da er det ikke så mye som vokser. Førsteslotten ga bare 35 prosent av en normalavling. Vi er i hvert fall et titalls bønder som er rammet av isbrann, og noen ble i tillegg rammet av sommerstorm som tok alt av frø slik at de måtte så på nytt. Det ser ut som nordlige del av Vega har blitt verst rammet, sier bonde Kjetil Trøan på Gullsvåg, Vega.
– Noen har fått det ganske hardt her ved Gullsvåg, men det virker som om Åsen-området har det verst, sier han.
Han har måttet gå ut på markedet for kjøp av rundball.
Holder på dyra
– Jeg får rundball fra Sømna og halm fra Trøndelag. Jeg hører rykter om sinnssyke rundballpriser sørpå, men har ikke opplevd det slik her. Kanskje er man mer solidarisk her. Skulle prisene gå svært høyt er det mer lønnsomt å kjøpe grovfôr, mener Trøan som holder 200 kjøttfe av arten chevrolet. Han har ingen planer om å slakte ned grunnet fôrkrisen.
– Jeg prøver å ekspandere. Det er i tunge tider man skal kjøre ekstra hardt på. Det er forferdelig dårlig butikk å slakte ned produksjonsdyr. Jeg kjøper heller ekstra kraftfôr, sier Trøan som har mulighet til å søke på kompensasjonsordning for vinterskadd eng.
– Heldigvis har vi fått opp andelen av skadeserstatningen. Nå får vi lagt til grunn samme avlingsmengde som i Sømna og Brønnøy. Det er positivt, konstaterer han.
Landbruksjorda attraktiv
Tørken i sør har ført til diskusjon om hvordan Nord-Norge kan bidra mer til fôrproduksjon.
—Det ligger store, ubrukte arealer både i Nordland og i Troms. Bare i Troms er det areal tilsvarende 13.000 fotballbaner som ligger ubrukt. Det er bare å få opp fôrproduksjonen og få fraktet foret sørover, sier forsker Oskar Puschmann ved NIBIO til NRK. Samtidig viser NRK til tall fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det i 2002 og 2003 ble lagt ned over 3500 gårdsbruk hvert år på landsbasis. Men Trøan har ikke inntrykk av at landbruksproduksjonen har gått ned på Vega.
– Nei, her øker produksjonen. Er det en ledig jordflekk så er alle mann på den med én gang. Her er også i gang nydyrking av mer enn 100 mål. Folk har lyst å vokse seg større. Men når det gjelder beitemark så gror det igjen, konstaterer han.
Økte landbruksarealet
Nyvalgt styremedlem i Norges Bondelag, Merethe Sund i Sømna ser også konkurranse om landbruksjorda i heimkommunen. De siste tyve år har nærmere 70 bruk blitt borte, men landbruksarealet har siden 1995 gått opp fra 29433 dekar til 30100. I 2017 ble det behandlet 6 søknader om nydyrking i Sømna.
– Folk er ute etter landbruksjord i Sømna. Det er det ikke tvil om, sier Sund som tror et generasjonsskifte på 2000 tallet, satsingsvillige bønder, et godt miljø faglig og sosialt, samt satsingsvillige banker har gjort landbruksdrift- og jord attraktivt i hjemkommunen.
Øynene opp
Om Sømna har gjort seg erfaringer som kan hjelpe andre, kan Sund ikke svare på, på stående fot.
—Optimisme hjelper selvsagt ikke mot tørke. Men jeg håper at fôrkrisen gjør at flere får øynene opp for hvor viktig det er med landbruksproduksjon i hele landet, sier hun.
Sømna har også utarbeidet en beitedriftsplan, som viser at det er store ubrukte ressurser i form av beite til produksjonsdyr i kommunen.
