Bare for å ha det avklart: Jeg liker Åge. Og Sambandet. Dette var (hold dere fast) andre gangen jeg opplevde Åge live. Og for andre gang bevegde jeg føttene mine i noe som kunne minne om dansetrinn nettopp på grunn av Åge.

Foto: Bård Pedersen

Han angret tydeligvis ikke på at han tok med seg Sambandet tilbake til Roots og Brønnøysund. I alle fall entret han hovedscenen til tonene fra Edith Piafs udødelige «Non, Je ne regrette rien» bare for å dra i gang sikkerstikket «Levva Livet» for et publikum som tydelig viste at de satte pris på akkurat det. De hadde blitt betydelig flere i tallet også, de som stod foran scenen, siden Brothers og Skambankt, og de hadde blitt betydelig fullere også. Det så ut til å plage allsangens far mye mindre enn meg, så han dro fram (som om han hadde sett det samme som meg) «Fire Pils Og En Pizza» og scoret poeng med det samme.

Allikevel var det noe som skurret underveis. For hver gang de dro i gang en rolig låt, var det akkurat som publikum døde. Mitt ydmyke råd vil være å droppe låtene som får deg til å nynne og tenke at du er på julekonsert. Den følelsen fikk jeg ett par ganger i kveld. Heldigvis er katalogen full av hjertestartere og låter som «Hold Fast», «Ramp» og «Norge, Mitt Norge» får pulsen opp, slik at også de som hadde bare kaffe å varme seg på livnet til.

– Avslutt med «Din Dag» og «Levva Livet» - sammen med Skambankt og Bjørn Eidsvåg - og folk vet at de har vært med på noe spesielt, skriver BAnetts anmelder. Foto: Simon Aldra

Fra nettopp «Norge, Mitt Norge» og inn ble alt meget bedre. «Rosalita», «Lys Og Varme», «Dains Me Dæ» er oppskrift på festivalsuksess. Legg til blåserrekke(!!) og «Rio De Janeiro» så kan du sende folk hjem med minner om en god konsertopplevelse. Avslutt med «Din Dag» og «Levva Livet» - sammen med Skambankt og Bjørn Eidsvåg - og folk vet at de har vært med på noe spesielt. Dessverre, på grunn av de nevnte julekonsertlåtene, denne gangen «bare» femmerspesielt.

Ulf Emil Rakvaag