Rockerne med et trommisforbruk på Spinal Tap-nivå fra "Oslos undergrunn" er tilbake i Brønnøysund. I 2011 spilte de i teltet og ble av Brønnøysunds Avis beskrevet som "Punkere i familieversjon". Det etterlatte inntrykk blant mange, undertegnede inkludert, var imidlertid at dette var et band som nok kunne dukke opp igjen på Rootsfestivalen - på hovedscenen. For det var noe spesielt med punkrockerne fra Oslo.

Vokalist Åsmund Lande har en herlig rockerøst og godt tekke med publikum. En Oslo-gutt man gjerne kan ta en øl med. Spille kan han også. Foto: Bård Pedersen

Det er litt typisk for Rootsfestivalen å ha band på sine scener like før de virkelig slår igjennom. Oslo Ess er definitivt et av disse bandene. I 2011 slapp de sitt første album

Uleste bøker og utgåtte sko

, som inneholder låta som ennå er bandets mest spilte på Apple Music: "Alt jeg trenger". Året etter, i 2012

satte de en uoffisiell norgesrekord i turnering med 210 (!) konserter på et år. Albumene

Verden på nakken, venner i ryggen

og

Alle hjerter deler seg

fra henholdsvis 2012 og 2014 nådde begge helt til topps på salgslistene i Norge og høstet nærmest unison hyllest.

Vokalist Åsmund Lande kom med kveldens understatement om nettopp dette da bandet kom på scenen:

- Mye har skjedd siden sist vi var her.

For bandet har opparbeidet seg en enorm rutine og en stor fanskare over hele Norge i de sju årene siden de besøkte Brønnøysund sist.

Energien på scenen har definitivt også økt. Det er energisk, drivende, med et snev av Green Day. Men musikken har ikke endret seg mye. Oslo Ess kommer tilbake til Brønnøysund med et mye større låtrepertoar. Men det er også mye som er likt. Disse gutta kan virkelig rocke, men man står med en følelse av at det mangler noe variasjon. Først på låt 15, "Caroline", etter drøyt 50 minutter, skifter bandet vesentlig takt. Og det gjør seg. På de to siste låtene får de også publikum skikkelig med på både dans og allsang på låtene "Bislett stadion" og "Alt jeg trenger".

Oslo Ess er knallgode rockere, men mangler litt variasjon i repertoaret for å nå helt opp. Foto: Bård Pedersen

Hvis man ser bort fra et nordavindsgufs eller to så var det først da Lande bød opp til allsang på strofen "Alt jeg trenger" på 19. og siste låt at det gikk frysninger nedover ryggen på undertegnede - da publikum svarte og alt på scenen virkelig stemte skikkelig. Da var rockehimmelen innenfor rekkevidde.

Oslo Ess stiller nemlig i et tøft segment; Der Michael Krohn kan ta seg en røyk og autopilote inn en femmer på terningen i allværsjakke og Dumdum Boys sikrer en sekser på en halvbra dag - fordi de har låtene. I slikt selskap blir Oslo Ess, til tross for knallinnsats og herlig driv, littegrann for lette i repertoaret. "Alt jeg trenger" er ikke alt som trengs, men den er utvilsomt en klassiker, og trekker voldsomt opp - en låt vi kommer til å nynne på resten av Rootsen.

Bård Pedersen