Thair Abud fra Østerrike har begitt seg ut på et ganske så uvanlig eventyr. En reise fra Nordkapp til Cape Town - til fots, for å tjene penger til kreftforskning. Tirsdag var han på Herøy og onsdag har han stoppet på Vega, for å besøke blant annet E-huset.

Selger postkort for en god sak

Han selger postkort med «dagbokinnlegg» fra turen til inntekt for ulike kreftforeninger og har til nå solgt 37 postkort på 55 dager.  -Når jeg kommer til Danmark går pengene jeg tjener på postkortene til deres kreftforening og så videre, forteller han.

- Ønsker noen å støtte formålet, så kan man ta kontakt med meg på facebook forteller han.

Til fots i tre år

Thair Abud viser fram kartet med den planlagte reiseruten. Sett bort fra de planlagte stoppene, så snakker han med lokalbefolkningen for å finne ut hvor han skal ta turen videre.

Den 25. april i år startet han fra Nordkapp, på reisen som etter planen skal vare i tre år framover.

- Jeg hadde to veldig kalde dager i telt i begynnelsen, for i Finnmark er det langt mellom bygdene, forteller han.

Juni i Nord-Norge har vært en fuktig opplevelse langs veiene så langt.

- Det har regnet hver dag siden 31. mai, så jeg har hatt rundt tjue dager med regn nå, men jeg elsker dette landet, sier Abud og virker helt frelst av den norske naturen.

- Alt har vært så fint, så det er vanskelig å si hva som har vært favorittstedet til nå, forteller Abud.

- Jeg ser alt som en helhet, og kunne ikke kuttet bort noe.

Skryter av helgelendingene

Østerrikeren synes nordmenn er veldig forskjellige, og skryter av helgelendinger.

- Dere har en varm personlighet, forteller han.

Mappen med stempler og klistremerker fra steder han har besøkt begynner å bli lang. Enda har Abud en lang vei å gå før han når sitt mål i Cape Town.

Han er usikker på hva han egentlig ser mest fram til på reisen.

- Jeg snakker med folk. Jeg visste ikke om Vega før det var noen jeg snakket med som sendte meg hit.

Om tre år ender turen i Cape Town i Sør-Afrika.

- Jeg tror det blir vanskeligere. Det å ikke lenger ha et mål, sier milslukeren.