Brønnøy Høyre arrangerer tirsdag kveld folkemøte om samferdsel på Kred i Brønnøysund.
Først ut var Nordland fylkeskommunes samferdselsjef, Odd Steinar Viset.
– Det er jo litt uvant for meg som byråkrat å snakke høyt, sa han og rotet litt med mikrofonen.
1,6 mrd gir rom for prioritering
Han pekte på NFK har 1,6 milliarder kroner i omsetning på samferdsel.
– Innenfor et så stort beløp må det nødvendigvis være rom for utvikling, pekte han med henblikk på at det kuttes og satses forskjellige steder.
Han ble utfordret på hvordan man kan bli prioritert når det kommer til samferdselsmidler.
– Å komme med på regional transportplan er nøkkelen, sa han.
– Vi har ambisjoner om å bli første fylkeskommune som tar over ansvaret for driften av kontraktene opp mot Widerøe.
Widerøe kan hjelpe Sauren
Han mener det var behov for en endring i rutetilbudet på Helgeland.
– Det er mye overlapp mellom hurtigbåt og ferje. Det er mange anløpsted som har tre-fire fylkeskommunale tilbud. Det er nok ikke det som dominerer her på Sør-Helgeland, men vi har jo tre forskjellige anløpssteder på for eksempel Vega - det kan det være behov for. Bare for å gi et eksempel om Sauren. Det står bare i en bisetning i det som ble vedtatt, nemlig at om Widerøe ikke vil fly mellom Brønnøysund og Sandnessjøen vil fylkeskommunen vurdere å øke avgangene på hurtigbåt, som kan bli en del av det, sa han.
– Vi må følge opp rutetidene til flyene slik at det ikke skjærer seg med korrespondanse mellom dem og f.eks. fly, sa han.
Nevnte Skogmo
Han viste også til at man i 2019 begynner arbeidet med ny regional transportplan (RTP).
– Da gjelder det å være på, sa han.
Han tok også opp sykkelveien på Skogmo, som beboere der etterspør.
– Det er jo også en sykkelvei som er mye etterspurt på Skogmo, har jeg forstått. Det er et slikt prosjekt som kan høre hjemme der.
– Det har jo hendt at noen har klart å lure inn et samferdselsprosjekt i økonomiplanen, som ikke sto i RTP. Det hører ikke med til min jobb som byråkrat å anbefale å omgå rutinene, men det er en mulighet, sa han.
– Flyruter en lukket prosess
Så gikk sømnaordfører og avtroppet regionrådsleder Andrine Solli Oppegaard på scenen.
– Tosenveien jobber vi jevnt med. Vi har også et gigaprosjekt, som er landfast med Alstahaug. Vi går jevnlig gjennom bussruter og feireleier. Vi prøver å fiske det opp når rutetilbudene på flyene endrer seg. Det er ikke alltid like lett, vi opplever at det er ganske lukkede prosesser. Før var de inne til høringer, det var de ikke denne gangen. Da er man veldig avhengig av å ha god lokalkunnskap, sa hun.
Sømnaordføreren berørte gigaprosjektet videre.
– Vi vet det er et kjempearbeid som er foran oss, men vi må starte et sted. Vi tror også at vi vil lære mye av prosessen rundt ferjefri E39, sa hun
Trenger flere sjåfører
– Det er et paradoks at vi bruker millioner på toaletter og venterom. Vi trenger enkle venterom og enkle toaletter, sa hun videre.
Hun kommuniserte også ut et ønske hun hadde fått fra Hans Ivar Slåttøy, nemlig behovet for flere sjåfører på Sør-Helgeland. Hun pekte på en anekdote fra politikken i Sømna.
– Jeg må ofte avlsutte kommunstyremøter tidlig fordi så mange i kommunestyret er sjåfører og ikke får vikarer, sa hun.
– Det må fungere
Så inntok Audhild Bang Rande fra Kystriksveien reiseliv scenen.
Hun pekte på at gjestene som besøker kysten krever gode kommunikasjoner.
– Det må fungere, vi er særlig avhengige av at hurtigbåtene fungerer bra, sa hun.
Små ting kan være stort for turistene.
– For dem er det å ta ferja mellom Tjøtta og Forvik kjempestort, sa hun.
Må ha informasjon
Men de forventer informasjon.
– Plutselig går ikke ferja, og de lurer på hva som skjer. Før hadde vi ferjeverter, som var en flott ordning. Det har vært vanskelig å finne noen forutsigbarhet rundt det, det er for dyrt. Det er veldig dyrt. Da må vi finne andre måter å informere gjestene. Det bør samferdselsavdelingen jobbe med. Er det mulig med digitale tavler, for eksempel? spurte hun.
Vanskelige reiseruter er også viktig.
– Vi håper for eksempel at Statens vegvesen lar oss sette opp skiltingen som gjør at gjesten er sikker på at han er der han skal være.
Turist-«Torget»?
Sauren-ferja kan kanskje gjøre nytte for seg for turistene.
– Vi jobber med å få til guidede turer med ferja «Torget», og håper at vi kan få til økonomi rundt det med fornøyde kunder, sa hun.
Hun lurte også på om hurtigbåten i Bindal kunne selges inn som en rundtur for turistene.
To ferjer femten år for sent
Nestemann var administrerende direktør Stein Andre Herigstad Olsen i Torghatten trafikkselskap.
Han begynte med en skryteliste.
– Vi har fått til to ferjer på forvik hele året, sannsynligvis femten år for sent, lo han.
Han skrøt og av at fylket satset på ferjeleier som er utbedret, noe han mener er underkommunisert.
Han tok opp Tosenveien, men mente at Fv17 var like viktig.
– Om du er turist, vil du kjøre gjennom Tosentunnelen eller sitte på ferja til Igerøy? Det er slow travel, sa han.
Opptatt av sikkerhet
Om sikkerhet sa han:
– Vi har fendervegger som er femten meter lange med ferjer som er sytti meter lange, sa han.
Han pekte på at særlig Holm også er trafikkfarlig.
– Det er noe vi vil sette mer fokus på fremover.
Debatt: Tosenveien
Så ble det debatt, og møteleder Erik Gjemble spurte om Tosenveien burde være riksvei.
– Staten har ikke foreslått å gjøre Tosenveien til riskvei. Er det en statlig oppgave? Skal jeg referere til politikerne i fylkestinget er det sagt ganske tydelig at man ønsker staten går tydeligere inn med penger til fylkesvei og lager en fylkesveipakke gjennom Nasjonal transportplan, sa samferdeselssjefen.
Så spurte han om hvilke muligheten fly kan gi Nordland fremover.
– Da må vi ha andre personer fra Torghatten-systemet om vi skal kommentere rutene, sa Olsen.
– Jeg er sent på hva folk mener om at fylket tar over innkjøp på kortbanenettet innen ett og et halvt år, sa samferdselssjefen.
Hva blir bedre?
Fra salen kom spørsmålet fra Vidar Fagerland:
– Kan du gi noen eksempler på hva som blir bedre?
– Vi er helt i startgropa og tilegner og kunnskaper om feltet. Vi kan ikke så mye om det tekniske med fly i NFK ennå. Men vi har et år å bygge oss opp på, og vi kan mye om transport i Nordland. Jeg tror kostnaden med fly er så voldsom at det er viktig å ikke love og lage for mye forventninger. Det er ei grunn til at staten har gitt Helgeland et relativt dårlig flytilbud. Vi får jo ikke mer penger, men bare de som brukes per i dag, sa samferdeselssjefen.
Men:
– Kanskje blir avgangstidspunktene bedre styrt, for å ta ett eksempel.
Ble avbrutt, gikk
Kjell Inge Johnsen tok opp flyplass.
– Det er ett prosjekt som teller, og det er en stor flyplass i Brønnøysund. Politikerne her er ikke veldig opptatt av å snakke opp en lokal flyplass, men vil heller snakke ned storflyplass på Mo. Jeg tror det er en del av grunnen til at folketallet går ned, sa han.
Da han forsøkte å stille et annet spørsmål, ble han avbrutt av Gjemble.
Johnsen reiste seg så, sa noen ord til en tilhører, og forlot lokalet etter dette.
Du kan høre hele utvekslingen mellom Johnsen og Gjemble i denne saken:
Erik Gjemble: Derfor ble Kjell Inge Johnsen avbrutt
Bolyst
Om bolyst sa ordfører Oppegaard.
– Vi vet det ikke er alle som er barnefamilier når de kommer hit. Vi må håndtere søknader og store og små saker godt slik at vi har et godt omdømme for regionen, sa hun.
Hun pekte videre på at mange potensielle tilflyttere spurte om hva som var av tilbud etter klokken seks.
– Når jeg kjører gjennom Brønnøysund sentrum etter klokken fem er det mye som er stengt.
Ferjefritt til Alstahaug realistisk?
Ragnvald Dundas tok opp ferjefri forbindelse til Alstahaug.
– Er det realistisk?
Han tok også opp veistandarden lokalt - med det samme spørsmålet.
– Den kraften har vi ikke nå, svarte Andrine Solli Oppegaard.
Slåttøy trenger flere avganger
Hans Ivar Slåttøy tok ordet.
– For oss som driver næring og transport på Sør-Helgeland er det dårlig. Vi foretrekker å kjøre ferjer i stedet for Tosenveien, særlig på vinteren. Da er den farlig. Men det er alt for dårlig åpningstid på ferjene. Vi som kjører hele året og hele døgnet, hvorfor går de bare halve dagen i helgene? dette fordyrer for resten av samfunnet. Transportutgiftene blir dyrere fordi ferjene ikke går på morran, sa han.
– Det koker ned til penger, svarte TTS-direktøren.
Samferdselssjefen likte Slåttøys forslag om å billettere om bord i ferjene i stedet for på land.
Torghattenhullet
Tore Åsberg tok ordet.
– Meg bekjent ble veien til Torghattenhullet bygget da kong Oscar II skulle komme til Torghattenhullet. Å gå opp der så veldig farlig ut, er det ikke mulighet for å få gjort noe der? spurte han.
Gjemble tok ordet.
– På Vega har man jo et sånt prosjekt, jeg vil også trekke frem Svartisen. Men Bang Rande, hvordan kan man finne en løsning?
Hun svarte.
– Nasjonal turistvei sier jo at dette er et satsingsområde, vi har en unik mulighet, men det må et større engasjement til fra kommunens side, ellers er dette poenget tapt, sa hun.
Stein på Tosenveien
Kjell Hansen spurte om noen hadde sett potensial for å sette i stand Tosenveien.
– Man ser jo all steinen som ligger ubrukt. Det er jo fantastisk mulighet, sa han.
– Vi tok det opp med samferdselsråden da han var her, men jeg skal ikke si om massene er egnet. Det er en teknisk bit jeg ikke kan, det høres ut som om dere vet mer enn meg.
– Dere må huske at veien forbi Akselberget er bygd av den samme steinen, det er test nok. Er det likere å kjøre på leire enn å kjøre på stein? Jeg har selv jobbet i anleggsbransjen, og om vi fant stein, da var det gull! svarte Hansen i en replikk.
Ferjeleier må være gode nok
Ola Dybvik snakket om det å komme seg til E6.
– Skal vi få gjennomslag må vi gjøre noe selv, vi kan ikke vente på andre. Sør-Helgeland er sørvendt. Resten av Helgeland er nordvent. Det at man skal til Bodø er litt feil, vi skal nok mer sørover. Derfor må vi utrede E6 og det med Vennesund-Holm. Det andre jeg vil nevne er at Torghatten bygger nye ferjer. Men vi bygger ferjer for gamle ferjeleier, det å få ordentlige ferjeleier tilpasset størrelsene som er litt mer moderne, det tror jeg er viktig, sa han.
– Det er en ambisjon at hele fylkesvei 17 skal være nullutslipp. Det innebærer blant annet lading og at vi i liten grad er avhengig av fossilt brennstoff, svarte samferdeselssjefen.
– Vi jobber mye med å få til bedre ferjeleier, og utbedring av de som allerede er her. Vi er vant til å vinne, sa Herigstad Olsen.
Spurte om Sauren-ferja
Lisbeth Johnsen fra Torgnesøyan velforening tok opp Sauren-ferja.
– Jeg syns det er veldig alvorlig at denne ferjeruta skal legges ned. Det florerer en del rykter om at den skal overleve, sa hun.
– Det er et faktum at ruta er besluttet nedlagt av fylkestinget, men det spørs også hvordan man skal følge opp det som ligger i vedtaket om biførende løsninger. Det det er snakk om nå er mye om hva som går på ryktebørsen, det har vært snakk om dette med ti PBE (personbilenheter) som tilhører Statens inntektssytem for fylkeskommunene. Man vet ikke hva som kommer ut av den svarte boksen som dette er når forutsetningene endres. Det er mange ruter som rammes der det også er fastboende, sa samferdselssjefen.
Audhild Bang Rande sa at arbeidet med å bruke ferja til turisme begynte forrige torsdag.
– Vi ser for oss at ferja kan brukes til å reise rundt Torghatten, kanskje med historiefortelling. Det er ei ferje fra 1963, og den er veldig autentisk. Det i seg selv kan være en opplevelse, sa hun.
Supperåd
Tor Berg fortalte om vevelstadværingen som lurte på om hvorfor brønnøyværingene ikke kunne reise dagen i forveien om de hadde så dårlig tid. Han pekte på at pågangen til Sør-Helgeland er sørfra, og at det da er Fv 17 som er viktigst.
– Når vi har et regionråd, som for øvrig er et supperåd som bør legges ned, så burde det jobbe for ferdselen sørover, sa han.
– Det går dessverre for sakte, jeg skulle gjerne solgt inn ferdige veiprosjekt. Men vi er i rute med å dreie regionrådsarbeidet den veien, sa Andrine Solli Oppegaard.
Millioner?
Frode Olsen ville også snakke om «Torget».
– Jeg gir meg ikke helt på Saurenferja. Det koster penger. Men det er jo 100-150 personer som bruker den. Det som aldri kommer frem i debatten om kost og sånne ting at de tilfører Brønnøysund kjøp av materialer for restaurering av hytter for millioner i året, hevdet han.
Trude Valla tok ordet, og understreket at hun snakket som privatperson.
– Jeg kunne bodd der ute halve året om jeg kunne pendle. Med dagens ordning kan jeg ikke det, sa hun.