Det er få lysglimt som skinner gjennom det tunge skydekket som ligger over Sømna denne morgenen. Lukten av sommer lar vente på seg, men blir erstattet av en autentisk fjøsduft i det man svinger inn til Bøvold gård, midtveis mellom Berg og Vik. Røde fjøs og grønne traktorer omkranser gårdsplassen, med en utsikt som strekker seg sørover mot Mardalsfjellet. Her har nyvalgt styremedlem i Norges Bondelag, Merethe Sund, hatt både bopel og arbeidsplass siden 2000.

Travel

Det er så vidt hun har mulighet til å møte oss. Timeplanen er fullstappet, og hennes mange verv krever både tid og reising. Det hadde ikke gått uten god hjelp.

– Jeg må skryte av mine foreldre og min svigerfar. De stiller opp. Vi har tre aktive unger i korps, fotball og håndball, så de må kjøres mange steder. Mamma stiller opp med alt som har med hus, middag og lekser å gjøre, i tillegg til å kjøre. Jeg måtte spørre dem før jeg sa ja til alt dette. Uten dem hadde det ikke gått, sier hun, og stirrer ut av kjøkkenvinduet.

– Eller, det hadde gått. Men til hvilken pris, ville jeg da tenkt. Jeg har mye bedre samvittighet når jeg reiser hjemmefra, sier hun, og gir uttrykk for at hun trer inn i en boble når hun drar av sted til styremøter og lignende. Fokuset ligger i arbeidet, og det å være til stede der det skjer.

– Det er takket være alt hjemme som gjør at jeg kan slippe å tenke på det og gå inn i den boblen.

Lærer og bonde

Merethe Sund har vært aktiv i flere organisasjoner og styrer. Kommunestyremedlem i Sømna for Arbeiderpartiet, konsernstyremedlem i Nortura, landbruksnemnda og nå i Norges Bondelag der hun skal representere Norturas sete. Den boblen kommer vi til senere. For samtidig har hun gårdsdrift med Dag Jøran Einvik, der gris, kjøttfe og melkeproduksjon er hovedfokus.

Men det var ikke gitt hun skulle bli bonde. Oppveksten på Berg var ikke på gård, og lenge så det ut til at lærer skulle bli hennes yrkesvei. Men med en mor som har jobbet 40 år i Tine og en far som har jobbet mange år i Felleskjøpet og senere med landbruksforsikringer, vokste hun opp med foreldre som til enhver tid arbeidet med bønder.

– Jeg har aldri vært sånn som sprang i fjøset når jeg var mindre. Jeg har gitt kalvene melk og slikt innimellom, men jeg har for eksempel aldri lagt silo. Gårdsarbeid begynte jeg ikke med før i 20-års alderen, sier hun, men legger vekt på at oppveksten likevel bar preg av landbruket. Titt og ofte ringte telefonen til moren fra bønder som trengte å få målt om det var penicillin på tankene, eller til faren da det skortet på viktige deler til maskiner og lignende.

– Selv om jeg ikke vokste opp på gård, har jeg vokst opp med at man stiller opp, sier hun.

Fra barneskole på Berg og ungdomsskole i Vik, gikk turen til Brønnøysund og allmennfag. Etter noen år som servitør på Sjøstua begynte hun til slutt på lærerskolen på Nesna i 1997. Utdanningen ble fullført i 1999 i Trondheim, før turen gikk hjem til Sømna, der hun og han hun omtaler som sin bedre halvdel tok over gården etter hans far. At Dag Jøran skulle være den utkårede, ble klart nokså tidlig i livet. Etter å ha blitt plassert sammen i 1. klasse ved barneskolen, gikk det ni år før de kunne omtale seg som kjærester. Siden har det vært de to. Ikke bare har de oppnådd gårdsdrømmen og ei Sølvtine på veien, men også tre barn har kommet til. Sund smiler når hun forteller om familien.

– Det er klart man må arbeide med forhold, men jeg og Dag Jøran har helt klart hatt mange, mange flere gode dager enn vi har hatt dårlige, sier hun.

Hun var lærer ved Vik skole frem til 2015. Siden har gårdsdriften, Nortura og politikken vært hovedfokus. Livet som lærer var godt, men til slutt følte hun et valg måtte tas.

– Jeg trivdes i alle årene som lærer. Men jeg kom til et punkt der jeg måtte velge, og da ville jeg prøve noe nytt. På det vis er jeg glad for at jeg har organisasjonsarbeidet ved siden av gårdsdriften, forklarer hun.

Sømna og politikk

Den politiske gnisten ble tent da hun fikk barn. Siden har barnehage, landbruk og skolesaken i Sømna vært temaer for engasjement. Som kommunestyrerepresentant legger hun ikke skjul på hva hun mener kommunen og regionen bør satse på.

– Vi på Sør-Helgeland bør bli flinkere til å samarbeide.

– Kommunesammenslåing?

– Det trenger ikke bety sammenslåing. Hver kommune er god på noe, og da mener jeg at vi må bli flinkere til å samarbeide slik at vi kan tilby de tjenestene vi er god på. Et slikt samarbeid vil vi tjene på, tror jeg. Det gjør at vi vil bli sterkere på sikt, mener hun og henviser til disputten i Finnmark og Troms.

– Hvis Finnmark nå velger å ikke bli med i nemnden, har kommunalministeren på et vis sagt at de risikerer å stå utenfor, sier hun og mener Sør-Helgeland må kunne vise til et slikt samarbeid om sammenslåingsdebatten skulle komme igjen.

– At Sør-Helgeland blir slått sammen er én ting, men det kan og hende det blir større. Det vet man aldri, sier hun, og mener det må mer til enn en invitasjon via Brønnøysunds Avis. – Er man interessert i få til noe sammen, må man sette seg ned og ta en seriøs runde på det. Men jeg håper og tror noe er på gang, sier hun.

Landsnivå

Som nevnt er det ikke bare i hjemlige trakter hun har fokus på. Hun forklarer det som tilfeldig at hun ble valgt inn som tillitsvalgt i Nortura for noen år tilbake. Etter det har det gått i ett. I 2017 ble hun valgt inn i konsernstyret. I år ble hun valgt til å representere bedriften i Norges største interesseorganisasjon for landbruksnæringen. Med vel 63.000 medlemmer har Norges Bondelag et ord med i laget når landbruksoppgjøret skal avgjøres hvert år, sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Selv om Sund er litt usikker på hvordan hennes rolle skal utspilles, mener hun Nortura og Norges bønder har noen utfordringer. De saker hun har størst fokus på er importvern, jordbruksoppgjøret og markedsbalanse.

– Importvern er kjempeviktig hvis vi skal ha landbruk i hele landet slik vi har nå. Vi har ikke sjans til å konkurrere, sier hun, og henviser til prisene i resten av Europa.

Markedsbalansen, spesielt med tanke på overproduksjon av sau, gir også en utfordring for bønder med tanke på handelen med dagligvarekjedene.

– Ved overproduksjon går prisene ned, og går de langt nok ned tjener vi ingen verdens ting på varene. I fjor ble det tap, men vi greide å tømme lagrene. Men så skjer det samme på nytt i år. Kjedene tar ikke like mye inn, for de tror hvis de venter lenge nok får de redusert pris, og da tjener de på det. Det blir en ond spiral, og det handler om å komme seg ut av dette, forteller hun.

Nytter å påvirke

Styremedlem i Norges Bondelag for Nortura, samtidig som hun er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet, mener hun ikke vil gi komplikasjoner. Heller tvert imot.

– Hvis vi som bønder kan ta med engasjementet vårt og bruke det for å påvirke, ser jeg det som positivt. Hvis man er bonde som stemmer Fremskrittspartiet, og også er interessert i landbruket, bruk det!

For det er tydelig at det er påvirkningskraften som driver Sund. Med et langt liv i organisasjoner og politikk, har hun sett nytten av hva det vil si å få et ord med i laget. Det oppfordrer hun flere til å gjøre.

– Alle har mulighet til å påvirke. Mange mener det ikke nytter, men det gjør det.