Det er med et smil jeg tenker tilbake på oppveksten i Nordbyen og Øyvind Estensen sine første spede forsøk på å bli det han nå er blitt - Roots sin rockekonge. Husker vi satt på rommene våre og lyttet til Kiss. Plakater av en ildsprutende Gene Simmons og de andre i Kiss dominerte veggene, selv om unntaket i form av en lettkledd Samantha Fox også fantes.. Visse ting tyder på at dette var begynnelsen på hans facinasjon for bredbeint rock og kvinner i alle former og farger.
Såvidt jeg kan erindre, så startet det hele i en kjeller i Sømnaveien 120, det herrens år 1987. Nightstalker var navnet på bandet, som startet med låter av Suzi Quattro og Eagles. Husker jeg snek meg så lett på tå for å sniklytte ved kjellervinduet i bakgården. Det er nok sjalusien over å ikke selv å ha så alt for meget til instrument-tekke å skryte av som gjorde at jeg ikke var så imponert den gang da. Mye vann har rent i havet i etterkant, og tusenvis av timer med øving og perfeksjonering har ført Øyvind Estensen og hans «baby»- Rock & Roll Retribution, til å bli Roots-festivalens ukronede konger. Med trøkk har de covret kjente og ukjente låter og gjort de til sine egne på fantastisk vis. «Øyvind trakterer sin gitar som en forlengelse av sitt beryktede lem» er et uttrykk jeg har hørt blitt nevnt. Det kan vel tolkes på mange måter, men at gitarferdighetene er langt over middels, det kan jeg bekrefte med skyhøye kneløft. Nå har Øyvind endelig begynt å skrive eget materiale og RRR tar steget vekk fra kun å være et glimrende coverband, til å snart stå stødig med egne låter.
Ikke lenge igjen til 14 juli gitt... Da står rockens sønn nok en gang på scenen i teltet og publikum vil nyte en «multirockgasmisk» telt-avslutning for Roots 2018.
Kid Rocks
En rocker god som noen
Rock & Roll Retribution tar steget videre med egne låter
Kanonstemning og folk som danset på bordene
Kjedelig blir det i hvert fall ikke!