Med uroen som de siste par åra har vært rundt Bindals status som egen kommune og diskusjon rundt om hele eller deler av kommunen skal flyttes til Trøndelag, kom Kviins konsert lørdag kveld som et kontant bidrag i debatten: det er nordnorsk man er!
Om det skulle være noen tvil om det, ble den grundig feid til side fra første tone. Med en lettere lokal vri på Unit Fives «Æ e' nordlending æ», hvor taxien nå måtte bestilles fra han Magnar i fra Kveinå (men da må vi ha god tid), slo de åtte damene i Kviin an tonen for resten av kvelden på Terråk.
Det var en variert meny bindalsdamene vartet opp med, og det sprelske åpningsnummeret ble fulgt opp av tre vare sanger, «Å kunne æ skrive» av Lars Bremnes, «Bedøv mæ» av Iren Reppen og Terje Nilsens «Mjelle». Alle sammen smakfullt framført med tonefølge av kveldens husband under ledelse av Geir Allan Reitan.
Så ble det liv på scenen igjen med Halvdan Sivertsens «Bruremarsj fra Lødingen», hvor Kviin ble supplert med husbandets Maria Strøm Slyngstad på fiolin mens bruremarsjen gikk over gulvet. Deretter fulgte Kviins egen «No e det kveld i stua», før Publiners «God natt» og «Kjærlighetsvisa» til Halvdan Sivertsen rundet av første avdeling.
Om den første runden med sanger hadde vært stort sett stille og rolig, ble det atskillig mer fart i den andre halvdelen av konserten. En rå og direkte framføring av Bragerevyens «Rett fra fettlørva» med et aldri så lite snev av nordnorsk ... sensualitet, fastsatte en gang for alle at nordnorsk er verdens mest sexy dialekt. Framføringen av sangen, som er smidd over «Cell Block Tango» fra «Chicago», varmet opp lattermusklene så det holdt på Toppen.
Publikum fikk en pust i bakken med en solid framføring av Bautasteins «Pust inn pust ut» og søstrene Ida og Tone Kveinå som sammen med Anette Vikestad satt «På cafe», nok en sang fra Iren Reppens hånd.
Politikk har det vært mye av i Bindal i det siste, og forskjellige norske topp-politikere har lagt veien innom kommunen, men først nå meldte storpolitikken sin adkomst. Med et utvalg som spente fra Kim Jong-Un via Barack Obama til Silvio Berlusconi og Donald Trump, hadde Camilla Brevik nok av lekre mannebein å velge mellom. Framføringen av «Pene menn» satte salen på hodet.
Derfra og ut så Kviin-damene seg ikke tilbake, og Maria Solheims «Lady of my life», Iren Reppens «Heia guttan som førsvare» og «Sverre nord i verret» satt alle som skudd i junikvelden. Konsertens siste sang ble naturlig nok Hekla Stålstrengas «Siste sang», en hyggelig avslutning på kvelden.
Alt i alt en bra forestilling av Kviins medlemmer, med god koreografisk assistanse fra Cezary Szewczyk og husbandets tonefølge. Om undertegnede skal sette fingeren på noe, var det den noe nølende starten som preget en del av sangene i første avdeling, men når summen var så bra som den ble, så er det en bagatell i det hele. Kviins vokaltalent og smittende humør var verdt inngangen alene, og bindalingene som var til stede kunne skrive under på at «ja, di e' et sabla gjeng!»
Morten Ludvigsen