22. september 2009 kunne leserne av Brønnøysunds Avis se et bilde 26 barn og voksne foran et busskur på Skogmo mens en tungbil passerer med tittelen «Redde for barna» på avisens forside.

Budskapet var at det måtte bli fortgang i få på plass en gang- og sykkelvei på strekningen fra vegstasjonen ved Skillvika til Tverrlia på Fv17. Daværende ordfører Kjell Trælnes uttrykte forståelse for foreldre og barns frykt, og lovte at kommunen skulle ta tak i prosjektet.

Men, som observante bilister, syklister og vandrende langs veien kan registrere, er det fortsatt ikke noe gang- og sykkelvei på denne strekningen. Og nå har beboere langs veien fått nok. Tirsdag denne uken møtte BA 81 beboere som klart og tydelig stilte krav om at det må bli gang og sykkelvei - de er rett og slett redde for at liv skal gå tapt.

Folk begynner å bevege seg over veien for å vise hvor mange de er som er opptatt av denne saken. Foto: Simon Aldra
Det er ikke fritt for at en del trafikanter nok ble lettere overrasket da de så hvor mange som sto ved veien. De fleste senket farten og kjørte utenom, som disse to. Foto: Simon Aldra
Etter at fotoseansen er over krysser de igjen veien, med behørig plassert utsikt ved svingen. Foto: Simon Aldra

Kjørte forbi mange unger

Martin Søreng (t.v.), Bjørn Tore Måsøy, Tore Olsen og Martin Vandalsvik er alle opptatt av at noe må gjøres med veien. Foto: Simon Aldra

– Dette er en inn- og utfartsåre til Brønnøysund og arbeidsvei for dem som pendler mellom Sømna og Brønnøysund, og fra Brønnøysund til Sømna. Det er også mye trafikk med tungtransport. Det er en sak at vi som beboere langs veien ønsker en gang- og sykkelvei for ungenes del, men dette er også et regionalt spørsmål for alle som skal kjøre denne veien, ikke minst for yrkessjåførene. De er bekymret når de kjører denne veien, sier beboer og leder for den lokale prosjektgruppa, Martin Søreng.

Han viser BA hvor smalt det er mange steder. Og det er liten tvil om at det flere steder vil være dårlig plass for både et barn på vegskulderen, og to møtende tungbiler. På Skogmo møter BA flere fortvilte foreldre og beboere.

– Nå nettopp kom vi gående en masse folk på veien. Det kom en bil bak oss som slakket ned da sjåføren så hvor mange unger det var. Men bak den igjen kom det en til bil som blinket ut og skulle kjøre forbi. Da han oppdager ungene satte han ned farten, men kjørte fortsatt forbi, sier Martin Vandalsvik.

Karianne Skommo med Iver (1) på armen, med samboeren Martin Vandalsvik i bakgrunnen. Foto: Simon Aldra

Ved siden av ham står samboeren Karianne Skommo med Iver (1) på armen.

– Da var det bare å hive seg inn på egen side for ham, for da kom det en bil imot, sier hun og rister på hodet.

Solveig Strand Olsen er også medlem av prosjektgruppa. Hun er gravid og har snart termin, men har også to bonusbarn. Hun vokste opp i byen, og flyttet ut til Skogmo for fire år siden. Fartskulturen der ute har overrasket og skremt henne.

– Jeg ble ganske overrasket over hvor mange farlige trafikksituasjoner det er, og hvor mange utforkjøringer. Det er ikke alle utforkjøringene som blir skrevet om i BA. Jeg har selv kommet gående langs veien da en utforkjøring skjedde. Hadde jeg vært noen hundre meter lenger borte på veien, så hadde jeg ikke vært her lenger. Jeg kan ikke forstå at det ikke skal bli gang- og sykkelvei her, det er mye trafikk her, og mange barn, slår hun fast.

Hun mener også det er et paradoks at ungene må kjøres til ballbingen for å få fysisk aktivitet.

Karianne Skommo (t.v.) og Solveig Strand Olsen er begge opprørte. Olsen spør seg selv om hun tør å gå med barnevogn langs veien, og svarer selv: – Nei. Foto: Simon Alda

71 barn og unge

Tore Måsøy (t.v.) og Bjørn Tore Olsen mener denne svingen og dette krysset er direkte trafikkfarlig. Foto: Simon Aldra
Her er beboerne på Skogmo svært opptatt av at det må endringer til. Busskurene vil de ha lenger unna svingen, det samme gjelder krysset som går der den grå bilen står. Foto: Simon Aldra
Like før svingen er det 70-sone. Det mener beboerne gjør at ingen holder 60 når de kommer ut av den. Foto: Simon Aldra

Hvor mange barn er det? Det er alltid et spørsmål om definisjoner. Ifølge Martin Søreng bor det langs denne strekningen 71 barn og unge mellom 0 og 17 år. Men noen er mer utsatt enn andre. Beboerne er nemlig også svært opptatt av at noe må gjøres med det såkalte Stangneskrysset. Det ligger like etter en krapp høyresving når man kjører sørover, på høyre side. I svingen er fartsgrensen 60 km/t, men bare få meter før dette er det 70-sone. Og ifølge beboerne er det «ingen» som holder 60 når de kommer ut av svingen. Fra dette krysset er det ifølge beboerne 21 småunger som går for å komme til busskuret på andre siden av veien.

Det er svært uoversiktlig når man kommer nordfra, særlig siden ungene ofte vil komme fra bilens høyre side, der det i praksis er null sikt før man er nesten helt ute av svingen. Dette er en annen problemstilling beboerne er svært opptatt av.

– Busskurene må lenger ned på veien. Vinterstid er det også helt mørkt her, når de skal vente på bussen. Da kjører jeg alltid ungene over veien, de får ikke lov til å krysse, slår Tore Måsøy fast.

Han og Bjørn Tore Olsen mener det bør være en enkel sak å få flyttet krysset og busskurene lenger sørover på rettstrekkene .

– Når de kommer i den farta de holder her, så holder det ikke med refleksvest, sier Bjørn Tore Olsen.

– For høye fartsgrenser

De to mener også at farten på veien ofte er alt for høy, og at det er få som bare holder 60 km/t når de kommer ut av svingen. Foto: Simon Aldra

De er også opptatt av at det er for høye fartsgrenser. Som nevnt over er det 70-sone helt til de siste meterne før svingen inn mot langstrekka. Det forstår foreldrene på Skogmo ingenting av.

At 80-sona har blitt flyttet lenger nordover forstår det heller ikke mye av.

– Frem til 2015 var det 60-sone fra Skillvika gjennom Skogmo og til enden av der gang- og sykkelveien er regulert. Så endret Vegvesenet noen fartsgrenser, de flyttet 70-sona fra Skill inn til Skogmo, og flyttet 80-sonen lenger nord mot Skogmo i andre enden, sier Søreng, som ikke begriper hvorfor dette ble gjort.

30 millioner?

De er ikke fornøyd med kommunens prioriteringer.

– Vi mener kommunen gjør for lite for å få veien prioritert hos fylkeskommunen, sier de.

Og der kommer vi til spørsmålet om hvem som er ansvarlig for veien. fylkesvei 17 er som navnet antyder en fylkesvei, og som sådan er det Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen som har ansvar for veien og for å regulere endringer. Veien ligger i Brønnøy kommune, og da er det kommunens ansvar å godkjenne reguleringen og å spille inn hvilke veiprosjekter de ønsker at fylkeskommunen skal prioritere. Det er regulert for en gang- og sykkelvei på strekningen, og i en utredning antok kommunen ut fra standardsummer at prosjektet ville koste rundt 30 millioner kroner.

Flere ganger de siste årene har omlegging av Stangneskrysset med tilhørende busskur vært spilt inn på kommunens liste til fylket over prioriterte prosjekter. Men beboerne føler ikke at det følges opp godt nok.

– Vi blir ikke hørt. Vi håper noen kan ta tak i dette for oss, sier Martin Søreng oppgitt.

Får støtte fra Slåttøy

Hans Ivar Slåttøys melkebiler er blant tungtransportene som ofte kjører på veien. Foto: Simon Aldra

– For vår del skulle det gjerne vært gang- og sykkelvei alle steder der det er litt tett befolket og mye unger langs veien. Men Skogmo er en forferdelig plass for våre sjåfører. Det er trafikkfarlig, det ser vi både morgen og ettermiddag når skolebussene kommer. Det er ikke noe særlig, sier Hans Ivar Slåttøy fra transportselskapet med samme navn.

– Bør gang- og sykkelvei på denne strekningen prioriteres?

– Ja, absolutt. Det er mange andre plasser som bør prioriteres også, men Skogmo er det, om du ser fra Berg til Brønnøysund, som «står igjen», svarer han.

Med det mener han at det allerede er gang- og sykkelvei på Salhus og Trælnes. Han og hans sjåfører frykter strekningen, og han understreker at det verste som kan skje er en ulykke.

– Ja, ja! Det er forferdelig tragisk for ungen og familien, men også for sjåføren. Det er ikke noe som er verre enn det. Jeg syns den myndighetene som har ansvar for dette bør komme på banen raskest mulig. Jeg føler de også er ansvarlige om noe skjer, mener han.

Kan stå samlet?

Det er ofte svært lite plass for gående på siden av veien, med et busskur stående isolert. Her er det nok bedre plass enn mange andre steder. Foto: Simon Aldra

Det er altså kommunene som skal spille inn slike prioriteringer til fylkeskommunen. Sømnaordfører Andrine Solli Oppegaard mener at hennes kommune og nabo Brønnøy bør stå samlet i å spille inn denne strekningen, som altså ligger i Brønnøy kommune.

– Ja, det tror jeg at jeg har både befolkningen og kommunestyret i ryggen for å gjøre, sier hun.

Hun har selv pendlet veien, og kjenner den godt. Hun mener at selv med fartsreduksjon er det trafikkfarlig for gående og syklende.

– Det er mye unger. Vi vet at det vel er 250 som pendler til Brønnøy fra Sømna, og 150 andre veien. Selv om alle ikke pendler den veien er dette hovedinnfarts- og -utfartsåren for begge kommunene, og veien brukes av hele regionen, sier hun.

Flere viktige prosjekt

Brønnøyordfører Johnny Hanssen forstår frustrasjonen.

– Den er utrolig viktig for innbyggerne, på lik linje med andre steder. Det er en kabal som må prioriteres av politikerne på hva som er viktigst, og så må fylkespolitikerne sette det på sine planer, sier ordføreren.

Han vil ikke konkludere om hvilket slikt prosjekt som må prioriteres først, men mener dette må behandles ordentlig, men understreker at man tar sikte på å prosjektere denne gang- og sykkelveien i løpet av 2018 og muligens 2019.

Han er ellers enig med Slåttøy om at dette er en fæl veistrekning med tanke på plass til barn og andre myke trafikanter, og støtter Oppegaard i at kommunene bør stå sammen overfor fylket.

– Hele Sør-Helgeland har nytte av det. Vi bruker denne veien inn og ut fra Sør-Helgeland alle sammen, enten man kommer fra Vevelstad, Vega, Sømna eller Brønnøy. Neste fredag kommer samferdselssjefen og samferdselsråd Svein Eggesvik på besøk, da skal vi kjøre veien på nytt, og påpeke behovene som er der, sier ordføreren.

Han er uforstående til fartsgrense-endringene.

– Vi stiller store spørsmål om hvorfor man øker til 70 i 60-sonen, og flyttet 80-sonen lenger nordover, det er helt uforståelig for oss, sier han.

Denne 80-sonen ble flyttet lenger nord, og dermed lenger inn i bygda. Det er ubegripelig for beboerne, og for kommunen. Foto: Simon Aldra

Vegvesenet: Skiltfornying i 2015

Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for arbeider på fylkesveiene. Her fra asfaltering i Velfjord i juli i fjor. Foto: Jan O. Nielsen

Det er altså Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune som har ansvaret for fylkesveiene. BA kontakter Hanne Alsving som er seksjonsleder for plan- og forvaltning i vegavdeling Nordland i Statens vegvesen. Hun understreker at vi i Norge som hovedregel har to fartsgrenser, 50 og 80 km/t, henholdsvis i tettbygd strøk og på landevei. Alle andre fartsgrenser heter i Norge «særfartsgrenser», som blant annet 60- og 70-soner.

– I 2015 jobbet vi med skiltfornying på fylkesvei 17. Da gikk vi gjennom og tok en ny vurdering av særskilte fartsgrenser, når det er avvik fra hovedregelen. Etter dagens håndbok ble det gjort endringer av de særskilte fartsgrensene, og dette forslaget var til høring hos Nordland fylkeskommune, Brønnøy kommune og politiet. Kommunen sendte ikke høringssvar, fylket hadde ingen merknader og politiet ingen innsigelser, så da ble de nye fartsgrensene vedtatt, sier hun til BA.

Hun understreker at dersom det har skjedd endringer som kan ha innvirkning på denne avgjørelsen, så vil man kunne vurdere fartsgrensen på nytt.

– Jeg tror faktisk vi har sett på disse fartsgrensene nylig, fordi vi fikk inn meldinger om dem, blant annet gjennom en anonym varslingskanal. Får vi innspill ser vi på saken, men det er klart at om vi har sett på det fire ganger før, så ser vi neppe på det en femte gang, forklarer hun.

– Ordføreren i Brønnøy kaller endringen «uforståelig»?

– Det får stå for hans regning, vi gjør en jobb basert på fartsgrensekriteriene vi er forpliktet til å bruke, sier hun.

Kan søke

Hun mener endringer av kryssene fremstår som noe grunneier må ta ansvar for, og at det i så fall er noe Vegvesenet kan godkjenne.

– Om det er private veier er det de som eier avkjørselen som har ansvaret for avkjøringen. Vi har tilfeller der folk søker om å få flyttet avkjøringene for å gjøre dem mer trafikksikre, da er vi inne i bildet. Om vi anser en ny løsning med kryss som en bedre løsning, da godtar vi gjerne det. Men vi vil ikke godta at det etableres flere kryss enn i dag, sier hun.

Hva angår en gang- og sykkelvei er dette et politisk spørsmål som hun vanskelig kan ta stilling til.

– Alt av større tiltak må være prioritert i regional transportplan eller i fylkeskommunens økonomi- og handlingsplan. Der ligger det ikke inne midler for å bygge gang- og sykkelvei i neste planperiode. Vår rolle i plan- og forvaltningsseksjonen er å bidra med faglige innspill for disse strategiske planene, men dette er i første rekke politiske spørsmål, der kommunene også er involvert.