Det klinger i bjella når døra inn til lensmannskontoret på Gladstad går opp. Det går noen sekunder, men så står han der. Bredbent og avventende. Hårek Fredriksen kjenner alle på Vega og han kjenner dem flere generasjoner bak i tid. Det var i 1976 han kom tilbake til barndomsøya etter endt politiutdannelse i Oslo. Kort tid etter ble han øyas nye lensmann, en tittel han har holdt på siden.
I midten av juni er det derimot slutt, da går lensmannen med stor "L" ut i ferie og deretter av med pensjon. Dermed er en epoke over, ikke bare for Fredriksen, men for hele kommunen. Han blir den siste i en lang rekke med lensmenn som har sørget for lov og orden på Vega. Nå skal kontoret holdes oppe to dager i uka av polititjenestemenn som kommer over fjorden fra Brønnøysund.
- Når man jobber på et lite sted på det viset som jeg har gjort, så blir man kjent med mye som folket finner på. Men jeg synes folk har vært veldig forståelsesfulle og de har ikke heftet meg unødig på fritida. Jeg har møtt forstand over alt, og sjelden uforstand. Spesielt ungdom har oppført seg givende og bra.
Han skryter av sambygdingene, men samtidig har rollen som eneste politimann på øya i mesteparten av sin karriere ikke alltid vært en dans på roser.
- Jeg har aldri følelsen av å ha helt fri, men har ikke følt meg bundet. Det er ikke det at det har vært så mange oppdrag, men jeg kan ikke bare kle av meg uniformen og skli inn i mengden slik de kan i Oslo. Jeg vil alltid være lensmannen, sier han innsiktsfullt og legger til at dette krever det han kaller en edruelig livsførsel.
Det var ikke politi han drømte om under oppveksten på Bø. Som ung ville han gå teknisk skole, men kameratene han delte rom med i militæret klarte å overtale ham til å søke opptak på politihøyskolen i Oslo. Han lot seg overtale, søkte og ble kalt inn til intervju. Han har ikke angret siden.
- Jeg hadde aspiranttjeneste som det het den gang, i Oslo. Dette var en veldig bra periode med kolleger og instruktører. Jeg fikk være med på alt og vi var effektivt ute nesten hundre prosent av tiden vår. Fotpatruljen var en del av tjenesten og dette var noe det var veldig bra å få med seg som ung. Vi kom innpå folk og kunne bistå dem i forskjellige situasjoner. Det er noe helt annet enn å kjøre bil og jeg opplevde at folk var positive til å se politiet på byen. Vårt distrikt var slottsparken og sentrum. Der foregikk det kjøp, salg og bruk av dop, men vi hadde et greit forhold til sliterne som satt der.
Etter tiden i Oslo var han en periode i Mosjøen der han hadde vanlig tjeneste med vakt, beredskap og patrulje. Han beskriver også dette som en fin tid, før han fikk stilling som lensmannsbetjent på Vega og kort tid etter stillingen som lensmann. I denne tiden ble politifolk beordret til distriktene i ett år av gangen. Fredriksen valgte etter noen år å si fra seg denne muligheten til å få en ny politibetjent hvert år, for heller å ha Ann-Karin Løbeck som fast ansatt i sivil stilling ved kontoret.
— Det har vært en ære å tjene kongen og folket. Vi er folkets tjenere. Det har vært mest givende å møte folk i kriser eller situasjoner som har vært vanskelige. Det har vært givende på den måten at jeg har fått støttet, veiledet og fått gitt mye. I tillegg har det gitt meg mye med fantastiske kolleger, det har gitt meg glede og krefter i hverdagen. Det har også vært givende å jobbe med saker vi har funnet løsning på, selv om det har vært triste saker med overgrepsoffer og overgriper.
Som lensmann på et lite kontor i Helgeland politidistrikt, nå Nordland politidistrikt, er det lett å bli langt borte fra begivenhetens sentrum når avgjørelser skal falle. Som en del av nærpolitireformen er det besluttet å legge ned en rekke lensmannskontor over hele landet.
- Det har vært en ledelse som har vært litt fraværende og jeg har hatt følelsen av å være marginalisert noen ganger. Jeg tror ikke det er rett å legge ned over 100 lensmannskontorer. Det er et øye utad, en service og en trygghet for folk at vi er her lokalt slik at folk har et politi de kan henvende seg til. Jeg tror også dette virker forebyggende, mener lensmannen.
- Tror du terskelen for å henvende seg til politiet på Vega har vært lav?
- Ja, det tror jeg. De sivile har vært veldig behjelpelige med alt. At etaten mister slike sivile ansatte er et minus. De er en god ressurs når vi som tjenestemenn ikke er til stede og de er kanskje spesielt viktige på små steder som Vega. De var fantastisk dyktige de som jobbet her, roser han.
Han har ingen problemer med å avslutte en lang karriere som politimann. Som pensjonist regner han med at det blir mer tid til prosjekter hjemme og til jakt og fiske.
- Det er helt i orden å bli pensjonist. Det som har vært sårt er når Ann-Karin og Hanne sluttet. De ble tilbudt sluttpakke og tok dette. Det har nesten ikke gått opp for meg ennå at så flinke folk med så mye kompetanse har sluttet. Jeg trodde lenge at man skulle komme til en løsning og at det ville være bruk for dem. Det er stusslig når de er borte, medgir lensmann Hårek Fredriksen som selv bare har uker igjen før han må rydde ut av kontoret selv etter 42 år som lensmann ved Vega lensmannskontor.
