Nær fire tusen mann mistet livet gjennom de seks lange åra som krigen til sjøs varte. Noen av dem overlevde som ved et mirakel, men ble merket for livet.
Høyt dekorert
En av disse var Johan Moe fra Brønnøy, tidligere kjent som Johan Hansen. Han fikk sin krigsmedalje alt i 1942 og St. Olavs medalje i 1944, den nest høyeste krigsmedaljen på denne tiden. Senere fulgte flere medaljer og æresbevisninger.
Våren 1942 finner vi ham som ung matros ombord på M/S Moldanger, tilhørende Westfal- Larsens rederi og i linjefart på Sør-Amerika. «Vi mønstrer ikke av denne skuta før den ligger på bunn» ble det ofte sagt blant mannskapet. Og de mønstret ikke av frivillig. Den ble senket den 27. juni 1942 av den tyske ubåten U-404 ført av kapteinløytnant Otto von Bülow.
To torpedoer
Moldanger hadde forlatt Buenos Aires noen uker i forveien med en last av huder, ull med mer og med New York som bestemmelsessted. En gikk på sikk-sakk kurs og det gjensto bare et døgns seilas, da torpedoen traff. To mann i maskinen døde umiddelbart og skuta var flerret opp og ikke til å redde. Det var bare å gå i båtene. Da kom torpedo nummer to rett der de strevde med å sette ut babord livbåt. Nye liv gikk tapt og de overlevende samlet seg på en overfylt livbåt, en lettbåt og to flåter.
Moe hadde stormet til brua etter at den første torpedoen traff, men ble beordret til å hjelpe til å sette ut livbåtene på poopen. På veien akterut stakk han innom lugaren sin for å hente sine papirer. Uheldigvis var lugaren i nærheten av hvor neste torpedo traff. I neste sekund lå han i havet, skadet og omtåket kjempet han for å komme til overflaten. Hvordan han havnet der var mer enn et under. Trolig hadde han blitt blåst eller sugd ut gjennom hullet i skutesida. Skoene og strømpene var flådd av, føttene var skadet av glødende fragmenter, og ryggen og en fot smertet. Likevel maktet han å svømme gjennom et tykt, vått lag av ull fra lasten fram til en flåte.
På flåte
Kort etter dukket ubåten opp og det ble spurt etter kapteinen, men svaret var at han hadde omkommet. Von Bulow hilste militært og ytret et «sorry» . Så var de alene igjen. De som hadde overlevd var nå samlet på en livbåt, en liten lettbåt og flåtene. Hele 13 mann var savnet og to av de overlevende var livstruende skadet. Det hastet med å få medisinsk hjelp og de fant ut at det beste var å splitte opp. Johan Moe skulle fra da av måtte tilbringe døgn etter døgn på en liten flåte på 2x3 meter sammen med fire andre. En flåte som ikke var utstyrt for overlevelse utover noen få døgn, og hvor det viste seg at skipskjeksen var ubrukelig grunnet en utett beholder. Ni mann sto nå overfor den formidable utfordringen å holde seg i live på to små flåter som sjøen til stadighet vasket over. Det ble en utfordring som krevde det ypperste av utholdenhet, sjømannskap, styrke og vilje til å overleve. De ble utsatt for mangel på mat og vann, brennende solskinn, kalde netter, stormer med regnskyll. Med oppfinnsomhet samlet de regnvann, fisket etter småfisk under flåten med improviserte redskaper samt at de maktet å fange tre havskilpadder. Tørket fisk, blod, fett og noen kjøttslinser holdt de så vidt i livet til redningen kom - etter hele 48 døgn.
Hyllet i New York
Livbåten med 15 overlevende etter at énhadde dødd av skadene, hadde blitt reddet etter noen få dager. Og lettbåten med seks mann ombord ble plukket opp åtte dager senere. Etter hvert hadde de gitt opp håpet om å få se igjen de ni som de hadde forlatt på havet. Men i krigstid kan også under skje og de ni hadde blitt plukket opp av et norsk fartøy som til og med hadde to leger ombord. I New York ble de hyllet som helter og med store avisoppslag. De hadde overlevd mot alle odds.
Viktig kilde
Torpederingen av Moldanger ble fulgt av andre dramatiske episoder i Johan Moes liv gjennom de etterfølgende krigsår. Men han overlevde, stiftet familie og kom til Moss etter å ha bodd i Sverige i mange år. Hva han bar på av minner og følelser kan knapt noen vite, men han var en av de heldige som likevel maktet hverdagen. Og han holdt kontakten med flåtekameratene resten av livet. Selv bidro han med opptegnelser og artikler i bøker om krigsseilerne og ble blant annet en viktig kilde til den nylig utgitte boka om krigsseilere og flåteferden; «Torpedo på babord».
Mange i både Brønnøy og Moss var nok neppe klar over den innsats han hadde ytt gjennom krigsåra da han gikk bort. Slik var det for mange krigsseilere. Nordahl Griegs verselinje «Evig heder skal de ha» er tilegnet personer som Johan Hansen Moe.
Bjørn K. Sagdahl