Carlsen viser til forhandlingene mellom Norsk Flygerforbund og Babcock som ble gjennomført fra 1. mars og til og med 27. april for å sikre at pilotene fra Lufttransport ville tilbys jobber når Babcock tar over drift av Luftambulansetjenesten HFs ambulansefly neste år. Ifølge Carlsen brøt forhandlingene sammen da Babcock trakk seg fra forhandlingsbordet.

— Vi var enige om betingelser og innhold. I praksis gikk vi med på en nedgang i lønn på 25 prosent, og en langt større nedgang på pensjon, sier Carlsen.

Tilbød seg å gå ned 25 prosent i lønn - ble avslått

Han mener forhandlingene var bundet av rammen Babcock, som ledes av direktør Marius Hansen, hadde satt for seg selv da de leverte anbud. Det svenske selskapet har lovet å levere ambulanseflytjenester til Luftambulansen HF i seks år for 2,58 milliarder kroner. Konkurrenten Lufttransport, som har hatt driften de siste 25 årene, la seg på 2,87 milliarder i sitt billigste tilbud.

— Brorparten av differansen må Babcock ta på lønn og betingelser til pilotene, det er det ingen tvil om. Vi fikk likevel forhandlet det noe opp. Det Hansen sier om at noen går opp i lønn og noen står i ro er regelrett feil. Noen vil kanskje få høyere lønn fordi de går fra styrmann til kaptein i Babcock, men det er i så fall i kraft av ny stilling - ikke lønnsøkning generelt. Generelt medførte vår aksept en lønnsnedgang på nesten 25 prosent. Vi var enige, men så opplever vi altså det at de kommer tilbake og takker nei til en avtale de selv i praksis nesten har diktert. Jeg tror faktisk ikke de trodde at vi ville gå med på dette, og at de - i likhet med oss - ble overrasket. Men jeg tror nok at sannheten rundt dette kommer frem før eller senere, sier forbundslederen.

—Hvorfor tror du de trakk seg?

— Jeg synes Marius Hansen og Babcock bør være ærlige. Han burde si hva det dreier seg om. Han frykter den risikoen som kommer med å ansette våre medlemmer. Gitt at én av våre skulle ønske privatrettslig å prøve denne saken, så ville vi i henhold til avtalen vi foreslo ikke kunne bistå dem, men ingen avtale vi gjør kan forhindre dette. Så selv om vi gikk med på at forbundet ikke skal gå til søksmål for å få virksomhetsoverdragelse, så kan ikke dette forhindre at én eller flere medlemmer gjør det selv på eget initiativ. I Norge er det umulig å frata noen sin rettssikkerhet. Det vet Babcock, og det er det det dreier seg om. Jeg er helt sikker på at deres jurister ville si til dem, at hvis dere tar over alle 91 Lufttransport-flygerne - og det kommer et søksmål - så stiller dere dårligere enn hvis dere ikke hadde ansatt noen, mener Carlsen.

Administrerende direktør Øyvind Juell har ikke svart på BAnetts henvendelser tirsdag, men da han deltok i debatt med Yngve Carlsen på Dagsnytt 18 på NRK mandag sa Juell at han mente krav om virksomhetsoverdragelse ville ødelegge for konkurransen mellom tilbyderne.

- I offentlige anskaffelser er det en del krav vi må forholde oss til. Det skal være reell konkurranse. En nøytral og god prosess. Både på pris og kvalitet. Når vi rigger en slik anskaffelse setter vi mange krav, til ansatte og kvalitet. I sum utgjør det en kravliste som tilbyder må tilfredsstille.

Kritiserer Luftambulansetjenesten HF

— Men vil ikke en virksomhetsoverdragelse forhindre fri og reell konkurranse?

— Nå skal vi huske på at en virksomhetsoverdragelse kun medfører at de ansatte får med seg lønna, ikke pensjonsbetingelsene. Og ser man på innsparingen mellom Babcock og Lufttransport på 47 millioner kroner per år så er mesteparten av dette pensjon til ansatte, cirka 30 millioner. Lønn utgjør kun 13 millioner av differansen. Men dette er jo ikke Babcocks ansvar, det er Øyvind Juell og Luftambulansetjenesten HFs ansvar da de helt bevisst har unnlatt å ta med krav om virksomhetsoverdragelse i anbudskriteriene. Dette er også årsaken til at vi nå står midt i et kaos, sier Carlsen.

Han mener også at mangel på virksomhetsoverdragelse har gjort at anbudet forskjellsbehandler de to relle konkurrentene som deltok.

—Øyvind Juell synes anbudet er fint fordi det skaper nytenkning rundt lønn, i alle fall sier han det. Hvilken nytenkning? At man hvert sjette år må gå ned 25 prosent i lønn? Hvilket annet sted i samfunnet aksepterer man det? Lønnsnivået som er der, det er der. Skal man anbudsutsette dette, så må det være med en virksomhetsoverdragelse. I stedet kan nå en ny aktør helt uten virksomhet bygge et nytt flyselskap i Norge, ansette hvem som helst til mye dårligere betingelser og kjøre på. Det er en betydelig fordel framfor Lufttransport, en aktør som over 25 år har bygd opp kompetanse, erfaring og ikke minst bindinger til eksisterende tariffavtaler som sikrer de ansatte en konkurransedyktig lønn, sier Carlsen.

Mener pilotlønna er grei

— Tjener pilotene for mye, og er det- i likhet med det man for eksempel har sett i offshoresektoren de siste årene - på tide med en brems, i form av en nullstiling av lønn og betingelser?

— Jeg synes ikke det. Topplønna for en kaptein i Lufttransport etter 22 år med erfaring er noe under 1,2 millioner kroner. Det er vesentlig dårligere enn nede i Europa, SAS, Norwegian og Widerøe. Dette er dessuten en tjeneste som krever stabilitet, erfaring og at folk blir over tid. Lønnsnivået er på ingen måte markedsledende. Det er det det er. De tjener mer enn en industriarbeider, men jeg synes ikke det er for mye. Inngangslønna er rundt 400.000 for en styrmann med 1,2 mill i studielån. Er det for mye? Man må ha et visst lønnsnivå for å holde tritt med resten av bransjen og beholde dyktige folk, sier flygerforbundets leder.

— Babcock sier forhandlinger er utelukket, hva gjør dere nå?

— Vi vil gå til rettssak. Hvis vi vinner fram med et virksomhetsoverdragelsesøksmål må Babcock si opp alle de eventuelt får ansatt nå og ansette alle våre i stedet. Da blir det kaos igjen, så vi håper jo det finnes andre, bedre løsninger, sier Yngve Carlsen

Babcock: - Ned 19 prosent i lønn

BAnett sendte administrerende direktør i Babcock Scandinavian Airambulance Marius Hansen følgende spørsmål i en epost 12. april:

- Vi registrerer at tillitsvalgte blant pilotene i Lufttransport antyder at betingelsene (lønn og annet) Babcock tilbyr er mye lavere enn det pilotene har i Lufttransport i dag, og at flere allerede halvannet år før overtakelsen søker seg ut til andre selskaper. Vil Babcock være i stand til å rekruttere nok piloter, som oppfyller alle krav luftambulansen stiller?

- Hvorfor vil ikke Babcock tilby virksomhetsoverdragelse?

- Hvilke språkkrav stilles til de som skal fly for Babcock?

Hansen svarte aldri på spørsmålene. BAnett gjentok spørsmålene og stilte i tillegg spørsmål om Babcock vil si mer om detaljene rundt lønnsforhandlingene med Norsk Flygerforbund. Hansen svarte som følger:

- På grunn av den pågående rekrutteringsprosessen vi har med våre 242 kvalifiserte piloter til tjenesten så kan jeg ikke gå i detaljer på hviket lønnsnivå vi ligger på. Under forhandling med Norsk flygerforbund så sa vi at ingen skulle gå ned mer en 19 prosent. Noen av pilotene ville med vårt tilbud fått samme lønn som før og noen ville fått økt lønn som følge av økt ansvar.

Her er Norsk Flygerforbunds Yngve Carlsen helt uenig med Hansen. Carlsen hevder flygerne tilbød 25 prosent nedgang, men at Babcock likevel trakk seg.

BAnett sendte flere spørsmål til Marius Hansen 7. mai, og fikk svar samme dag:

- Vil Babcock forhandle videre med flygerne?

- Forhandlingen med Norsk flygerforening er avsluttet da det ikke var mulig å komme til enighet om stillingsvern.

- Hvordan ligger dere an med rekruttering?

- Vi har kalt inn 242 kvalifiserte søkere til tjenesten. Prosessen med intervju er allerede i gang. Vi er godt i rute for vår oppstart 1. Juli 2019

BAnett har også stilt Marius Hansen følgende spørsmål tirsdag ettermiddag, som han foreløpig ikke har besvart.

- Trakk Babcock seg fra forhandlingene til tross for at motparten ga etter for kravene dere hadde satt?

- Frykter dere at piloter fra Lufttransport selvstendig skal gå til søksmål?

- Vil dere ha inn piloter fra Lufttransport i den framtidige driften av denne tjenesten?