Brønnøysunds Avis møter kapteinene Lars Robert Hansen (51) og Synnøve Egeness Lilleli (38) på Luftambulansetjenesten HFs base i Brønnøysund. De to erfarne flygerne har henholdsvis 19 og 11 års erfaring som piloter på ambulanseflyet for Lufttransport. Hansen er i tillegg til å være kaptein også instruktør. I tillegg til ordinær drift har han i disse dager hendene fulle med opplæring av nye piloter som Lufttransport har ansatt for å erstatte piloter som sa opp mot slutten av året i fjor.
- Har vært i kjelleren
De siste dagene har mye handlet om krisen som nå har oppstått i ambulanseflytjenesten. Lilleli er tillitsvalgt for pilotene i Brønnøysund og er gift med Magne Lilleli, som er basesjefsflyger for Lufttransport ved basen i Brønnøysund. Hjemme hos familien Lilleli på Toft er stemningen ikke på topp om dagen, for å si det mildt.
— For meg er dette mye mer enn en jobb. Det er en del av min identitet. Det er en livsstil. For meg er dette som nå skjer vanskelig. Dette har vært noen knalltøffe dager og uker, jeg har vært helt nede i kjelleren. Både jeg og mannen min har dette som jobb og konsekvensene av at vi ikke lenger skal ha en jobb her sier seg selv. Vi har tre barn og har etablert oss med hus her i Brønnøysund. Blir det ikke mer jobb innen luftambulansetjenesten så må vi flytte – vi har ikke noe valg. Det er ingen andre flyselskap som har turnuser som passer for et pilotektepar som bor i Brønnøysund, sier Lilelli.
Verken hun eller kollega Hansen har søkt jobb hos Babcock Scandinavian Airambulance, som overtar luftambulansen fra sommeren 2019. Begge vil imidlertid fortsette som ambulanseflypiloter – og hevder at hvis lønn var eneste kriterium så hadde flere ambulanseflypiloter søkt seg vekk før.
— Framtiden er usikker. Men vi har god tid, tenker jeg, for det er mange jobber ute i markedet. Det er pilotmangel i Europa, og har vært det i mange år. Jeg har fått tilbud tidligere fra en annen aktør og visste at betingelsene var bedre der, men takket pent nei. Jeg har ikke lyst til å bytte jobb, og ønsker heller at man skal lykkes med å få en ordning på denne situasjonen, sier Lars Robert Hansen.
— Å være ambulanseflypilot er langt fra toppen i bransjen på lønn, i alle fall ikke sammenlignet med andre steder i Europa. Men jeg fant drømmejobben min her i 2007 og brenner for dette. Jeg satte meg tidlig som mål at jeg skulle ha min aktive pilotkarriere innenfor luftambulansetjenesten, så jeg ønsker å fortsette i denne jobben, sier Lilleli.
Lønn er likevel et springende punkt for det som nå har blitt en nasjonal krise. Lufttransport har driftet ambulanseflytjenesten i Norge i 25 år, men i fjor ble det klart at svenske Babcock skal få drive tjenesten i seks år fra juli 2019. Babcock var 47 millioner kroner per år billigere, og – i henhold til anbudskriteriene Luftambulansetjenesten HF hadde satt – relativt nært Lufttransport på kvalitet. Ifølge Norsk Flygerforbund kan prisforskjellen oppsummeres til at Babcock vil bruke 30 millioner kroner mindre per år på pensjon og 13 millioner mindre på lønn til sine piloter. Det var ikke et krav fra helseforetaket at overtakende selskap skulle foreta en virksomhetsoverdragelse, altså at alle ansatte i Lufttransport fikk jobbe videre for Babcock med samme betingelser. Dette har Babcock heller ikke ønsket.
Gikk med på beintøft tilbud - fikk likevel nei
Dette har gjort at mange piloter i Lufttransport har sett seg om etter andre, sikrere jobber. Ti piloter sa opp sine stillinger allerede i fjor, og flere har sagt opp i 2018. Ifølge Hansen og Lilleli er det imidlertid mer enn bare lønn som ligger til grunn for at pilotene nå frykter for sin yrkesfremtid. Fra 1. mars og til 27. april ble det forhandlet mellom flygerforbundet og Babcock med målsetting om å få til en «virksomhetsoverdragelse light» – altså at pilotene i Lufttransport får tilbud fra Babcock om å jobbe videre for dem fra sommeren 2019. Disse forhandlingene brøt sammen for et par uker siden, da Babcock trakk seg ut. Dette medførte blant annet at piloter over hele landet ble meldt «not fit to fly» og at flyene sto på bakken. Flygerforbundet hevder at Babcocks sorti kom umiddelbart etter at flygerne hadde gått med på betingelser som medfører at de går ned 25 prosent i lønn, og at forbundet ville avstå fra et arbeidsrettssøksmål om å få full virksomhetsoverdragelse. Nå opplever pilotene at den nye aktørene ikke ønsker å ha dem med videre.
— For altså på tross av dette, at vi var villig til å gå med på et beintøft tilbud fra Babcock der vi gikk ned 25 prosent i lønn, fikk rasert pensjonen vår, en avtale som på ett tidspunkt innehold en bonus på 40.000 kroner for å holde seg frisk og på jobb og at vi sa at vi ikke skulle saksøke dem. På tross av dette så sier de altså nei takk og trekker seg ut. Vi var villige til å strekke oss langt, for å holde driften gående og fortsette å berge liv. Nå sitter vi her som store spørsmålstegn. De vil ikke ha erfaringen og kompetansen vi sitter på. Det er utrolig synd, jeg blir faktisk ordløs, sier Lilleli.
— Noen antyder at pilotene har gjennomført en aksjon for å tilrive seg bedre lønnsvilkår på bekostning av sikkerheten. Hva tenker dere om dette?
— Jeg forstår godt at folk som sitter utenfor dette kan tenke slik. Jeg skjønner at noen tenker annerledes enn oss. Men kvelden da dette flyforbudet inntraff så var det faktisk ikke pilotene som meldte seg «not fit». Bare noen minutter etter at vi fikk melding om brudd i forhandlingene kom det melding til oss fra flygersjefen i Lufttransport, en hastemelding, med påbud mot å fly. Dette for at folk skulle få områ seg. Vi hadde alle vært i et vakuum over lengre tid, og fulgt med på forhandlingene. Dette er som Synnøve sier en del av identiteten vår. Når man da får dette bruddet, så sier det seg selv at det er vanskelig å stille på jobb 100 prosent fokusert med hodet i cockpiten. Dette var noe vår ledelse gjorde av flysikkerhetsmessige årsaker, en beslutning jeg støtter fullt ut, sier Lars Robert Hansen, som også presiserer at nedetiden de siste ukene etter selve forhandlingsbruddet har skyldtes andre forhold.
Frykter forverring gjennom sommeren
Det faktum at Babcock sa nei til Flygerforbundets tilbud har altså medført at mange piloter nå frykter for jobbene sine og aktivt leter etter noe annet. Hansen kjenner til flere piloter som allerede har fått tilbud fra andre flyselskaper, og som nå avventer for å se hva som skjer med luftambulansen. Forsvinner det ut flere piloter i løpet av sommeren, kan situasjonen som nå råder raskt bli verre.
Dette bekrefter Lufttransport-direktør Frank Wilhelmsen i et skriv han overleverte til helseminister Bent Høie på lørdag.
— Vi har mistet 12 piloter så langt, flere av våre beste kvinner og menn, og da har enda ikke teknikerne fått summet seg etter gårsdagens beslutning om flytting av tekniske tjenester til Østersund. Alle våre ansatte har 3 måneders oppsigelse, i slutten av mai kommer de neste oppsigelsene. I slutten av juni kommer enda et ras. Det vil si at handler vi ikke raskt, bryter dette sammen før høststormene treffer oss. Vi kan ikke miste en eneste ansatt til. Det er nå Høie må vise lederskap, og ta den eneste riktige beslutningen. Blir den tatt, lover vi å gjøre jobben så lenge det er nødvendig for å få nytt anbud på plass, skriver Wilhelmsen.
Begge pilotene i Brønnøysund er også bekymret for kvaliteten på tjenesten. De er ikke enige i Luftambulansens vurdering av dette, og mener lokalkunnskapen, erfaringen og kompetansen som er opparbeidet blant de rundt 100 pilotene i Lufttransport er unik, og vanskelig å erstatte.
— Vi har 11 og 19 års erfaring i tjenesten, og dette er rundt normalen for pilotene her. Vi har en enorm kontinuitet i Lufttransport. Folk elsker jobben, brenner for dette og har vi har hatt en god arbeidsgiver, med trygge og ordnede former. Folk har gledet seg til å komme på jobb. Flere av dem som har forlatt oss til fordel for Norwegian og andre aktører har sagt at de gjerne ville fortsatt, men at usikkerheten ble for stor, sier Lilleli.
— Den kompetansen vi har opparbeidet over mange år handler blant annet om hva vi kan prøve for å berge liv. Jeg har over mange år lært meg flyplassene her, vindforholdene, geografien. De lokale forholdene er veldig utfordrende og krever mye av dem som skal gjøre jobben. Vi får inn folk her som har mange hundre timers erfaring fra andre selskap, også de som har lang erfaring fra høyverdige jetfly, men når de setter seg inn i ambulanseflyet og skal inn og lande på Røssvoll i Rana så når de kapasitetstaket sitt raskt. De som kommer inn her forteller om en stor overgang. Det er stor sannsynlighet for at Babcock vil få en utfordring. Det finnes sannsynligvis svært få andre som er tilgjengelig i markedet som er kvalifisert for dette, sier Hansen.
Kompetanse som kan berge liv
Han mener kompetansen pilotene innehar kan være forskjellen på liv og død i noen tilfeller.
— Jeg har blant annet flydd åtte år i Finnmark. Der er det langt flere akutte oppdrag med fly. Når det stormer der oppe så er vi operative mens fjellovergangene stenges og båt- og ferjetrafikk stanser opp. Jeg har opplevd dette flere ganger, at det ikke er andre muligheter enn flyet. Da kan erfaring og lokalkunnskap om geografi, vær og andre forhold berge liv, sier Hansen, som får lokalt eksempel fra kollega Lilleli:
— Et eksempel på dette lokalt er at vi vet at når det er østavind på Stokka så kan flyet ligge over været og vente på en liten lomme med pause der man er innenfor begrensningene slik at man kan sette trygt ned, sier Lilleli.
Pilotene mener en virksomhetsoverdragelse eller eventuelt at staten overtar driften av Luftambulansen må til hvis situasjonen skal berges.
— Å gjøre tjenesten statlig er en vei å gå. Da unngår man lignende prosesser i framtiden. Med anbudsmodellen vil det alltid være overgangsperioder og medfølgende utfordringer. Det vi opplever i dag er et tydelig bevis på det. Jeg ser det slik at vi er en del av sykehusdriften, av helsevesenet. Flysykepleierne vi samhandler med daglig, en teaminnsats som er uhyre viktig, er ansatt i Helgelandssykehuset. Videre samarbeider vi tett med AMK, flykoordineringssentralen, ambulanser og annet medisinsk personell. Jeg ser det kun som hensiktsmessig om vi alle kunne jobbe innenfor samme virksomhet, sier Hansen.
Meldte seg ut av Høyre i protest
Lilleli var Høyre-politiker inntil hun i forrige uke meldte seg ut av partiet i protest mot helseminister Bent Høies håndtering av luftambulanse-saken. Hun ser også positivt på en statliggjøring av virksomheten.
— Det er en mulig løsning som er verdt å se på. Hvis forretningsmodeller og kroner og øre skal gå foran folks liv og helse da må jeg si stopp, Lilleli.
— Slik det er nå framstår dette som en merkelig prosess. Vi har virkelig havnet på dypt vann her, sier Hansen.