En bildør tvinges opp, og stålet skriker mens splinter spretter. Mekaniske lyder skjærer seg gjennom aprildagen og avbryter fuglekvitteret på Vik. Store kjettinger dras over asfalt, sakser og det som høres ut som trykkluftsutstyr, kanskje en boremaskin er i bruk på blikkboksen foran oss. Vi vet at de er inni der, to pustende bløte individ gjemt under et enkelt teppe i "ulykkesbilen". Teppet har hjelpemannskapene lagt over dem til beskyttelse mot alt det mekaniske som nå foregår for å få dem ut. Nødetatene jobber intenst for å få åpnet vraket, mens mulige livbergende minutter går. Vi ser ikke lenger etter den fastklemte i frontsetet, men ser inn i oss selv og den kvalme følelsen som stiger opp i halsen. Det er trafikksikkerhetsdag på Vik. Vi står oppstilt under en teltduk sammen med tiendeklassen på Vik, og beskyttes mot regnet, men ikke inntrykkene som velter inn. Dette er en trafikkulykke slik vi ikke har sett det før. Ikke selve krasjet med død til følge, som ble vist filmatisert i timen før inne i kinosalen på Sømna kro og gjestegård. Men her er det to skadde som sitter fast i en bil foran oss, og vi ledes gjennom arbeidet med å få dem ut. Det skal vise seg å ikke være helt enkelt.
Møtte trafikkskadd
Sømna kommune markerer seg som trafikksikker kommune og har sammen med Sømna Brannvernforening de to siste dagene satt fokus på trafikksikkerhetsarbeid. Dette ved å invitere inn Team Martin, tirsdag bestående av trafikkskadde Martin Engesvoll Hasle (38), hans foreldre Morten Hasle og Irene Engesvoll, ulykkesgransker og ambulansepersonell Trond Boye Hansen og Helge Bærland.
Helsepersonell, nødetater, skolepersonell, kirke, kommune og næringsliv har vært invitert inn, samt tiendeklassen på Vik skole og videregående elever fra Brønnøysund. De har fått både se og føle konsekvenser av alvorlige trafikkulykker. Dette ved at Team Martin, sammen med personell fra lokale nødetater, Røde Kors, Statens Vegvesen, trafikkskole, bilcross og sykkelvett har fortalt om personlige erfaringer, vist film og demonstrert "live" hvilke konsekvenser valg i trafikken kan få.
En av passasjerene dør, en ung kvinne
- Vi har ingen å miste, konstaterte Helge Bærland som ledet salen gjennom første del av 10. klasseprogrammet. Han konstaterte at det kan lønne seg å kjøpe en nyere bil, hvor bilkupeen i større grad skånes ved krasj. Sammen med hjelpemannskaper til stede i salen, hvor alarmen gikk, fikk fullsatt sal se bilkrasj på stort lerret. Ikke i Hollywood-utgave. Men blant annet med personlig beretning fra en ung mann som havner i fengsel etter å ha mistet kontrollen over bilen. Dette etter å ha kjørt alt for fort, med ulykke som resultat hvor en av hans passasjerer dør, en ung kvinne. Hennes foreldre som forteller hvordan det var å komme til bilvraket, hvor deres datter lå død. Og fortellingen fra jenta som overlevde ulykken. Hvordan hun opplevde å henge fastklemt i bilvraket, og lytte etter livstegn fra de andre før hjelpen kom. Luktene og lydene i den veltede bilen. Savnet etter venninnen som ikke er mer, og gjerningsmannen som aldri mer kan gå ut, uten å få en kommentar om "hvordan kan du kose deg, du som var ansvarlig for den unge jentas død".
Flest foreldre og eldre som krasj-dør
Så blir filmfremviseren slått av, og med det også statistikken som viser at det ikke bare er unge som dør i trafikkulykker. Det er mye som tyder på at unge sjåfører kjører finere, mindre i ruspåvirket tilstand og at de bruker bilbeltet.
- Ungdom preger heldigvis statistikkene i mindre og mindre grad. Trolig har en solid trafikkopplæring og holdningsarbeid de siste ti årene medvirket til dette, mener Berland.
Det er faktisk de unges foreldre og besteforeldre som krasjer mest. Over halvparten av de omkomne i norsk trafikk i 2017 er menn over 45 år.
"Denne generasjonen viser dessverre liten nedgang de siste 15-20 årene, så tallet for 2017 føyer seg inn i dette. Ulykkene generasjonen 45+ havner i er utforkjøring- og møteulykker knyttet til for stor fart", går det frem av Nullvisjon Agders hjemmeside. Nullvisjon Agder omfatter 14 kommuner i Vest-Agder som jobber for null drepte og null hardt skadde i trafikken. Det gjør også Team Martin.
Brannfakkel etter mobilbruk
-Er det noen her som ikke har tekstet når dere har vært ute og kjørt bil, spør foredragsholder Helge Bærland ut i salen.
Et ti-talls hender ble reist i salen som svar.
- Det er dumt å gjøre, var den pensjonerte ambulansesjåførens kontante replikk. Senere i foredraget viser han det som ser ut som en fakkel, men er en brennende bil med en person inni.
- Herman ble bare 19 år.Han kjører en topp moderne bil, men kolliderer i inngangen på en tunell. I det han treffer tunellåpningen begynner bilen å brenne. Undersøkelser i ettertid viste at han tekstet eller pratet i i telefon i samme tidsrom ulykken skjedde, forteller Bærland som peker ut uoppmerksomhet, manglende bilbeltebruk, rus og tretthet som årsaken til mange dødsfall og skader i trafikken.
"Sønnen din blir aldri noe annet enn en grønnsak"
For det er jo ikke alle som dør. Et stort antall havner ut med skader. Noen foreldre får oppleve at legen står i døra og forteller at det friske barnet de har sett vokse opp, nå "aldri kan bli noe annet enn en grønnsak". Slik ble det ikke, men slik var det for Morten Hasle og Irene Engesvoll i år 2000, etter at de fikk telefonen fra sykehuset ingen foreldre ønsker seg; deres 19-årige sønn lå hardt skadd etter en trafikkulykke.
- Martin hadde tatt alle de gale valgene. Han satt på med en kompis som kjørte i 155 km/t, det var litt promille, ingen brukte bilbelte og kompisen ble drept momentant. Martin ble kastet ut av bilen, fikk en voldsom rotasjon og bråstoppet i bakken. Men hjernen fortsatte å rotere og knuste seg sjøl mot hodeskallen. Ingen visste om Martin ville overleve. Alle gjorde det som var mulig for ham, og vi har stort sett bare positive opplevelser av norsk helsevesen. Det tok ti dager før vi visste om han ville overleve. Det var senere da sykehuset stod overfor en ferieavvikling, at denne grønnsak- uttalelsen falt.
- Jeg fant min kone strigråtende på sykehusrommet, forteller Morten.
Så har det vært år i uvisse om hva Martin var i stand til, sykehjemsopphold og et livsvalg som foreldrene har tatt om ikke å etterlate den invidaliserte sønnen alene. Nå er Martin 38, og har reist landet rundt de siste elleve år som "Team Martin". Dette for å hindre at andre havner i samme ulykkes-situasjon.
Tårene presser seg frem
Martin er ikke lam, men kan ikke snakke, eller spise så mye. Han kommuniserer ved å blinke med øynene, smile, eller tekste på en datamaskin. Under foredraget som hans far Morten holder, så bekrefter eller avkrefter han påstander ved hjelp av mimikk. Samtidig sørger mor for at Martin får vann innsprøytet i kroppen gjennom en sonde.
- Martin ønsker at det skjer her i salen. Hvis Martin skulle drikke og spise alt på vanlig måte, så ville vi ikke fått tid til å gjøre noe annet, sier Morten Hasle som med lun humor, men uten skånsel gir beretningen om livet etter ulykken. Det hele blir nakent og sterkt, ansikt til ansikt med salen. Om rynker kan fortelle en historie om livskamp, så har ekteparet fått sin rikelige del av dette.
-Vi kunne ha sunket ned i bitterhet, men slik er ikke jeg skrudd sammen, konstaterer Morten tørt.
De takker for seg. Salen reagerer med spontan stående applaus.
Blant tiendeklassingene i salen var Maria Hansen Solvang (16). Hun opplevde Team Martins foredrag sterkt.
- Jeg synes det var tøft, men meningsfylt. Det påvirker oss ungdom mye. Tårene presser seg frem. Det er mye inntrykk, og fælt å høre hvor mange ulykker det er, sier Solvang (16).
Team Martin skal lære ungdommen å tenke sikkerhet