Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i akuttmedisinforskriften har skapt mye debatt. Mange kommuner sliter med å oppfylle de nye, utvidede kravene som regjeringen vil stille til leger som skal jobbe som selvstendige legevaktsleger og gå bakvakt.

De nye kravene, som opprinnelig skulle innføres fra 1. mai i år, har ført til at mange kommuner i Norge har vurdert å legge ned sine legevakter og samarbeide med nabokommuner om nye, samlede legevakter.

Senterpartiet: - Flertall for å fjerne utrykningsplikt

Senterpartiet mener dette vil føre til sentralisering og økt reisetid for pasienter og har sammen med Arbeiderpartiet, KrF og SV i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget fremmet et forslag om å endre ett av de nye punktene i forskriften. De vil fjerne kravet i forskriftens § 7 om at det skal være et generelt krav om utrykningsplikt for bakvakter. Komiteens flertall viser til at fire av ti legevakter mangler kvalifisert bakvakt med henvisning til en kartlegging utført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Flertallet vil i stedet at regjeringen sikrer at alle legevakter har en ordning der en bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse

Forslaget fra flertallet i komiteen skal behandles på Stortinget i dag. Senterpartiet hevder at de har flertall for å få igjennom endringen.

- Jeg er veldig glad for at det ble flertall for at krav til bakvakt med utrykningsplikt ikke skal innføres, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe i en pressemelding.

- Et slikt krav ville gitt mer sentralisering av legevakter og lengre reisevei for flere til legevakt. Det øker risikoen for at folk ikke får den hjelpen de trenger. Det øker risiko for både sykdom og død. Tilgjengelig legevakttilbud for befolkningen i hele landet en kjerne i helseberedskapen, mener Toppe, som også hevder at dette kravet vil legge ytterligere press på fastlegeordningen.

Vega-overlege mener Senterpartiet går for langt

Vega kommune er i så måte et godt eksempel på en kommune som fryktet å måtte flytte sin legevakt på grunn av strenge krav. I januar gikk kommuneoverlege Sinne Marken ut og advarte om at det opprinnelige forslaget fra regjeringen til ny akuttmedisinforskrift kunne medføre flytting av legevakten i Vega.

Marken uttalte da at det ville bli vanskelig å oppfylle kravene som skulle stilles til legevakter og bakvakter på helårsbasis, og at hun selv i verste fall måtte gå vakt eller bakvakt for tre yngre leger hele året på Vega. Hun ønsket derfor et punkt i forskriften som sikret at kommuner i Vegas situasjon kunne få dispensasjon i tilfeller der kommunens kapasitet ikke strekker til.

Når BAnett spør Marken tirsdag denne uken om utviklingen i saken reagerer hun på at Senterpartiet omtaler sitt endringsforslag som at de «redder legevakten». Hun mener politikerne går for langt når de foreslår å fjerne det generelle kravet om bakvakt med utrykningsplikt.

- Jeg synes den vinklingen er veldig spesiell. Dette forslaget redder ikke legevakten. For meg framstår det som at man her kun ser denne saken fra én side, nemlig fastleger som ikke ønsker å ha utrykningsplikt når de har bakvakt. De vil ikke presse noen til å gå bakvakt, slik at man unngår samling av legevakter og sentralisering, sier Marken.

Hun har forståelse for at politikerne frykter signalene som kommer fra legeforeningene og fastleger over hele landet. Blant annet truer en stor andel fastleger nå med å slutte hvis ikke det gjøres noe med fastlegeordningen og da spesielt kravene til bakvakt. Kommuneoverlegen i Vega mener imidlertid at man kunne funnet en mer pragmatisk løsning på problemstillingen rundt bakvakt og utrykningsplikt.

- Det man glemmer med en slik ensidig vinkling er de unge legene ute i distriktene og pasienten. Jeg mener det er et stort pluss for en ung lege, og pasienten, at man alltid har en erfaren lege i bakhånd – og at denne kan rykke ut de 2-3 gangene i året der havet koker og man sitter med en kritisk pasient som ikke kan sendes til sykehus, sier Marken.

Mener bakvakt-krav er fornuftig

Bakvaktene kan også få en viktig funksjon i opplæring av og trygging av ferske fastleger, ifølge Marken. Hun tror ikke at mange kommuner vil kreve at fastleger skal ha utrykningsplikt hvis ikke dette blir et generelt krav i akuttmedisinforskriften.

- På Vega så gjør vi dette allerede. Vi sørger for, så langt det er mulig, alltid å ha en erfaren lege i bakhånd når vi lager vaktplaner, det skal vi gjøre i framtiden også – uavhengig av hva som blir vedtatt. Men hvis ikke dette blir et krav, så vil nok mange andre kommuner velge å ikke ha dette som krav. Det tror jeg går på bekostning av unge, uerfarne leger og pasientene, sier Marken.

- Rekruttering av fastleger er svært viktig. Da må vi være forsiktige så vi ikke skremmer nyutdannede leger fra å bli fastleger fordi man kastes ut i legevakttjeneste uten et sikkerhetsnett i bakhånd.

- Hvordan kunne man løst dette da?

- Man trenger ikke ta ut kravet om utrykningsplikt for bakvakter i sin helhet. Man kunne heller brukt skjønn og gitt dispensasjoner og utsettelser til kommuner som rett og slett ikke har forutsetninger for å få dette til, sier Marken.

Vega har løst floken

Nå viser det seg at Vega mot alle odds likevel oppfyller alle de nye kravene, også de som nå er foreslått fjernet, allerede 1. april i år.

Vi har ansatt en ny lege, Martin Kasko, og han begynte i jobben 1. april. Kasko er godkjent allmennlege og vi har dermed nok godkjent personell til å få vaktplanene våre til å gå opp, sier Marken.

Kasko har flyttet til Vega sammen med sin kone og er fast ansatt i Vega kommune.

Vi er veldig fornøyd med å ha fått Martin på plass, sier Sinne Marken.

Toppe (Sp) tror mange vil slite med utrykningskrav

Kjersti Toppe (Sp) er glad for at Vega har greid å oppfylle alle krav, men mener fortsatt at mange kommuner vil få problemer med utrykningsplikten.

- Jeg er fullstendig klar over at det må veldig mye til for å berge legevaktene. Forslaget går ut på at man ikke kan si at bakvakten skal ha utrykningsplikt. Vi vil ikke ha et generelt krav om dette. I en del kommuner der dette går bra så kan man selvsagt innføre plikt selv, men vi mener det blir feil å si at man skal ha det i alle kommuner.

- Kommuneoverlegen på Vega har ikke tro på at mange kommuner vil innføre en slik plikt på eget initiativ. Tror du det er sannsynlig?

- Det hadde vært helt ideelt hvis verden var slik og Norge var befolket slik at man kunne få til dette over hele landet. Men vi ser at dette blir mer i teorien enkelte steder i landet. Man må ta innover seg realitetene. Vi støtter veldig opp om dette med kvalitet og oppfølging, men når det viser seg at det fører til lengre reisetid til legevakter legges ned da er vi nødt til å realitetsorientere oss. Vi sier ikke at dette må være en mal. Et generelt krav for alle vil gi mange små kommuner problemer med å gjennomføre dette. Jeg kjenner til små kommuner som er øyer, med ferjeforbindelse, der kommunelegen bor på fastlandet. Slike kommuner vil være øyer også i 2020.