Etter tre år med nedbemanning og omorganisering av de kommunale barnehagene - og dertil nedjustering av overføringene til de private barnehagene - er Brønnøy kommune nå i gang med å forberede oppbemanning igjen for å møte nye krav fra staten.

Én per tre eller seks

Regjeringen har etter mange år med utredninger, debatt og advarsler og formaninger i alle retninger landet på et forslag til ny bemanningsnorm. I korte trekk vil kunnskapsminister Jan Tore Sanner og Kunnskapsdepartementet nå kreve at alle barnehager i landet skal bemanne slik at de har minst én voksen per tre barn opp til tre år og én voksen per seks barn over tre år.

Regjeringen foreslår samtidig at bemanningen kan variere i løpet av barnehagens åpningstid og at pedagogiske ledere og styrere skal kunne telles som ansatte i regnestykket over såfremt de har kontakt med barna. Likevel er forslaget - i grove trekk - identisk med bemanningsnormen Brønnøy kommune hadde i 2015, før kommunestyrets kuttliste ble opplest, vedtatt og gjennomført.

Forslaget har allerede fått sterk kritikk både fra Utdanningsforbundet, Private Barnehagers Landsforening og KS, og en endring må vedtas i Stortinget - om forslaget får støtte fra et flertall er derfor ennå uvisst. Flere kommuner, inkludert Brønnøy, har imidlertid allerede begynt å jobbe med oppbemanning for å ha en sjanse til å møte kravene som er foreslått innført allerede fra 1. august i år. Det er lite som tyder på at selve bemanningskravet vil bli lavere enn regjeringens forslag etter stortingsbehandling, da dette foreløpig virker å være et lite omstridt punkt i forslaget.

Ny norm møter kritikkUtdanningsforbundets leder Steffen Handal er heller ikke fornøyd. Han sier til utdanningsforbundet.no at normen ikke er god nok. Forbundet reagerer blant annet på at bemanningsnormen ikke skal gjelde gjennom hele uka og dagen - slik forbundet hadde spilt inn i høringsrunden.– Regjeringens forslag vil ikke gi ikke en god nok bemanning i barnehagene, og er ikke tilstrekkelig, mener Handal.KS, som representerer kommunene, er kritisk til forslaget, fordi de mener det vil skape økonomiske problemer for mange kommnuer.- KS mener at det er bra med økte forventninger til barnehagetilbudet, men en innføring av statlig bindende normer må utsettes til ordningen er fullfinansiert, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er ikke enig med KS.- Normen er finansiert, sier Sanner til barnehage.no.Private Barnehagers Landsforening (PBL) er enda mer kritisk til forslaget. Også denne foreningen er bekymret for finansieringen.– Det er fullstendig respektløst overfor kommuner og private barnehager at regjeringen foreslår ny bemanningsnorm, uten at konsekvensene er utredet og uten at nødvendige endringer som sikrer tilstrekkelig og forutsigbar finansiering er kommet på plass. Per i dag er dette helt uavklart, både for kommunene og de private barnehagene, sier PBL-direktør Arild M. Olsen i en pressemelding.PBL mener tilskuddene i en gjennomsnittlig stor privat barnehage varierer med opp til fire millioner kroner per år i kommunene med høyeste og laveste sats for tilskudd. Det pekes også på at private barnehager får tilskudd basert på to år gamle kostander i de kommunale barnehagene, men at det samtidig stilles de samme kravene til kvalitet og innhold.– Det er nasjonale krav til drift av barnehagene, men lokal finansiering som gir uholdbare og uhåndterbare forskjeller i finansiering for barnehager som ellers er like. Slik kan det ikke fortsette. Nasjonal norm for bemanning krever nasjonal norm for finansiering, fastslår Olsen i pressemeldingen.

Vil koste i Brønnøy

Brønnøy kommune blir derfor antakelig satt i en skvis. Kommunen brukte det regjeringen nå foreslår som bemanningsnorm fram til 2015, men har siden spart inn 9,5 millioner kroner i året på drift av barnehager, fordelt grovt sett ved en innsparing på 5,5 millioner i de kommunale barnehagene og 4 millioner på overføringene til private, ved å nedbemanne. Overføringene til de private barnehagene fra kommunen fastsettes ved at kommunen regner ut hvor mye penger som brukes på de kommunale barnehagene og gir tilsvarende beløp til de private – fordelt på antall barn. Her er det to års forsinkelse, slik at de private barnehagene får i 2018 utbetalt en sum fra kommunen som svarer til hvor mye penger kommunen brukte per barn i de kommunale barnehagene i 2016. Altså vil – i utgangspunktet – overføringene til de private barnehagene ikke øke på grunn av ny bemanningsnorm før tidligst 2020.

Økonomisjef Frank Nilssen har gjennom hele budsjettarbeidet for 2018 advart politikerne i kommunestyret i Brønnøy om at bemanningsnormen kunne bli endret og at dette kunne medføre merutgifter til drift. Nilssen har omtalt 9,5 millioner kroner i økte utgifter omtalt som en eventuell «worst case».

Ikke «worst case»

Økonomisjef Frank Nilssen og Pål Trælvik vil få en økonomisk nøtt å knekke med den nye barnehagenormen.

Rådmann Pål Trælvik i Brønnøy sier til BA onsdag at den foreslåtte bemanningsnormen ikke vil koste 9,5 millioner kroner i året. Det blir imidlertid ikke gratis heller.

—Vi snakker nok om et millionbeløp i økte driftsutgifter, men nøyaktig hvor mye dette vil koste vet vi ikke ennå, sier Trælvik.

Supplerende opptak til barnehagene i Brønnøy ble gjort 1. april. Der viser tallene at det blir 80 færre barn i barnehagene i Brønnøy fra høsten av, fordelt omtrent likt 40/40 på barn over og under tre år. Dette medfører at pengeoverføringene fra staten til kommunen reduseres noe, siden barn i barnehagealder gir noe høyere overføringer enn barn over seks år, men det vil naturlig nok også medføre redusert behov for bemanning i barnehagene. Ifølge økonomisjef Frank Nilssen i Brønnøy vil det største inntektstapet for kommunen bli bortfall av cirka 80 foreldrebetalinger fordi det blir færre barn i barnehagene. Dette kan utgjøre et tap opp mot i overkant av 2,5 millioner kroner. Altså vil kommunen antakelig måtte tåle både en økning av driftsutgifter i barnehagene og et bortfall av inntekter.

Tror på kvalitetsøkning

Trælvik opplyser at det nå jobbes på spreng i kommunen både for å være i stand til å møte kravet fra 1. august i år, men samtidig også for å finne en driftsmåte som er mest mulig effektiv.

—Har man en avdeling med seks små barn så utløser det to stillingshjemler, og det går bra. Har man sju små barn i en avdeling så utløser det behov for tre stillinger, som da ikke blir like effektivt utnyttet. Her ser vi nå på løsninger for å drive så effektivt som mulig innenfor den nye normen som kommer fra høsten av. Det åpnes i forslaget også for at man kan redusere bemanningen i begynnelsen og slutten av åpningstiden og her er det også mulig å ta grep som sikrer en mer effektiv drift, sier Trælvik.

—Betyr dette at man kan en lignende situasjon som man hadde i Hommelstø for noen år siden, der barn ble overflyttet til barnehager i byen for å få større og mer effektive grupper?

—Hommelstø har full søking, så det er ikke snakk om å flytte barn derfra og det vurderes heller ikke å flytte barn fra byen og inn til Hommelstø. Vi forsøker i dette arbeidet også å finne løsninger som får folks liv til å gå opp på en god måte, sier Trælvik.

—Tror du regjeringens forslag vil kunne gi en bedre kvalitet på barnehagetilbudet?

—Forslaget er tydelig og forslaget er realistisk. Det kan så absolutt bli til det beste for tjenesten, mener Trælvik.