—Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra elever når det gjelder det psykososiale miljøet ved Vega barne- og ungdomsskole?

—Hvert år gjennomfører skolehelsetjenesten en spørreundersøkelse om helse og trivsel i 8. klasse, som følges opp med en individuell samtale. Tilbakemeldingene jeg har fått er at stort sett alle har en venn eller venner, trives godt på skolen og blir ikke mobbet. De sier de trives på skolen på grunn av det sosiale, men at skolearbeid er kjedelig, så derfor krysser de for å trives «godt», i stedet for «svært godt», sier Sprækenhus.

Savner en bestevenn

I 3. klasse er det hvert år helseopplysning med et «friskhetsfokus». Hun tar en runde med elevene for å høre om alle har noen å leke med på skolen, noen å være sammen med i friminuttene. Tilbakemeldingene er at de har lekekamerater.

—Noen få elever forteller om hvor sårt det er å ikke finne en bestevenn. Det gjelder som oftest ungdommer, men også av og til blant de yngre elevene. Fordi vi er en liten kommune med få innbyggere, kan det være vanskelig for enkelte å finne venner som har akkurat samme interesser, samme humor, musikksmak og så videre. Men dette er ikke spesielt knyttet opp mot det psykososiale miljøet på skolen, siden elevene har like store vansker med å finne en bestevenn på fritiden, og også ikke har interesse av fritidstilbudet som er på Vega, forteller helsesøsteren.

—I hvor stor grad kommer elevene til deg med budskap om mobbing og dårlig skolemiljø?

—Det har oftest vært foreldre, foresatte og kontaktlærere som har henvendt seg til meg om dette. Foreldre og foresatte tar kontakt med bekymring for sitt barn og forteller om episoder barnet har opplevd på skolen. Kontaktlærere ser oftest på gruppedynamikk innad i en klasse, men kan også ta kontakt om enkeltelever de er bekymret for. Når det gjelder i hvor stor grad jeg får henvendelser, vil jeg si det varierer. I perioder er det oftere henvendelser enn ellers, sier Sprækenhus.

Skiller mobbing og erting

Hun mener barna hun snakker med generelt sett er gode på å skille hva som er mobbing, og hva som er erting eller plaging.

—Jeg har en oppfatning av at barna ikke føler de blir direkte mobbet; altså utsatt for systematisk, gjentatte ondsinnede handlinger over tid. Men det er barn og ungdommer som kjenner på et «utenforskap», det å ikke helt passe inn, ikke finner sin plass eller rolle i en klasse eller vennegjeng. Og det gjør noe med hvor godt man trives, også på skolen, mener helsesøsteren.

Sprækenhus mener foreldre- skolesamarbeidet er nøkkelen for å redusere mobbing. Hun viser til at det er de samme barna som møtes på skolen, hjemme og på fritidsaktiviteter. Når barna opplever at de voksne snakker sammen og har oversikt over hva som skjer på de arenaer barna er, skaper det forutsigbarhet og trygghet for barna.

—Gjøres det nok for å bedre skolemiljøet fra skolens side?

—Det synes jeg det er vanskelig å svare på. Så lenge det forekommer utenforskap og det er en nulltoleranse for mobbing, så må man strekke seg enda lengre for å komme i mål. Elevundersøkelsen i 7. og 10. trinn viser over tid at opplevd trivsel på skolen ligger lavere enn for sammenlignbare kommuner. Kanskje kan man si at det ikke gjøres nok, verken fra skolens, foreldrenes eller skolehelsetjenestens side, så lenge det finnes elever som ikke trives eller blir mobbet? Men hva som er «å gjøre nok», og hvor den linjen går, har jeg ikke svar på. Kanskje det finnes andre kommuner og skoler som har gode erfaringer vi kan lære av, undrer helsesøster Hilde Sprækenhus.