I oktober sluttet sogneprest i Brønnøy Franziska Förster for å bli sogneprest i Sandnessjøen. Så, i desember, ble det klart at prost i Sør-Helgeland Sigridur Gudmarsdottir sluttet i sin stilling, for å arbeide i Tromsø. Formelt er hun i permisjon uten lønn ut oppsigelsestiden.

– Det skjer mye i kirka

I mellomtiden er det prost Olav Rune Ertzeid i Nord-Helgeland som vikarierer som prost i Sør-Helgeland prosti denne perioden. Men hva skjer etter dette? Vi spør stiftsdirektør Jan-Kjell Jonassen i Sør-Hålogaland bispedømme (som dekker Nordland fylke).

– Sigridur har sagt opp stillingen sin, og da har vi behov for å bruke litt tid på hva vi gjør nå. Hun er også ute i permisjon. I den permisjonstida har vi satt inn Olav Rune Ertzeid, som er prost i Nord-Helgeland. Jeg kan ikke si så mye mer enn at vi har mottatt oppsigelsen.

– Er det aktuelt å slå sammen Nord- og Sør-Helgeland til ett prosti?

– Det kan jeg ikke si noe om nå. Jeg kan bare bekrefte at Sigridur har sagt opp, og at siden hun har hatt permisjon har vi en fungerende prost. Vi må ha mer tid. I utgangspunktet skal vi ha ny prost på plass på Sør-Helgeland, det er den vanlige prosedyren siden vi alltid må ha en prost på plass. Det som også er vanlig er at vi stopper opp, og ser på dette. Vi vet at det skjer veldig mye med kirka på mange felt. Vi har vært i en omstilling der vi går ut av staten, og har hatt første året som statsfri kirke. Stortinget skal nå behandle en lov om tro- og livssyn. Det berører også kirka, sier Jonassen.

Avgjør om prosti

Folkekirka er organisert slik at bispedømmerådet har ansvaret for alle geistlige ansatte, prester, proster og biskopen. Lokalt er det kirkelige fellesråd, for eksempel Brønnøy kirkelige fellesråd, som har ansvar for andre ansatte. Disse forholder seg til kommunene. En del av usikkerheten for bispedømmet er hvordan denne strukturen blir med nytt lovverk.

– Den norske kirke er en svær kulturbærer i tillegg til at vi er et trossamfunn. I Nordland er knapt 80 prosent av befolkningen medlem av DNK. Det er en samfunnsinstitusjon. Det har vi respekt for. Hva som skjer på litt sikt er usikkert, da går det særlig på struktur.

– Hvem er det som kan definere hvordan prostiene i et bispedømme skal være organisert?

– Når du spør direkte om disse stillingene er det bispedømmerådet. De har også ansvar for hvor stort område et prosti kan være. Vi er en virksomhet, og når noe blir ledig er det vår jobb å tenke på om alt skal være som det har vært i hundre år, eller skal vi tenke nytt, svarer Jonassen.

– Et felles prosti for Sør- og Nord-Helgeland kan ikke utelukkes?

– Dere i Brønnøysund skal selvfølgelig ha en prost, det står en prestebolig vi gjerne vil ha prest i og en kirke vi gjerne vil det skal være folk i. Vi kjemper en liten distriktskamp overfor sentralkirka. Det heter ikke statskirka lenger, men folkekirka, det er hjemlet i grunnloven. Vi vil være kirke også der det bor lite folk. Også på de små plassene har vi høyt medlemstall, understreker stiftsdirektøren.

Lyser ut sogneprest-stilling

– Hva er status for sogneprest-stillingen i Brønnøy?

– Vi har utlyst stillingen som sogneprest i Brønnøy, uten at vi fikk kvalifiserte søkere. Vi hadde en søker som trakk seg, og det er lov.

– Vil stillingen bli lyst ut igjen?

– Jada, men nå er vi dessverre i den situasjonen at vi har mange stillinger ledige i bispedømmet. Søknadsfristen er nylig gått ut på den stillingen, og vi lyser den ut igjen, men dato for utlysning har vi ikke, sier han.

Stiftsdirektøren vil at prestegården i Brønnøysund skal være bebodd. Foto: Bård Pedersen