I februar innrapporterte Brønnøysundregistrene sin nynorskandel til Språkrådet. Som statlig organ plikter de å ha en viss andel av hver målform (se nederst).
Høyere på Altinn
Registrenes egen gjennomgang er blant annet gjort ved å søke på fra/frå og ikke/ikkje på etatens egen nettside. Undersøkelsen viser at nynorskandelen har økt fra 18,4 prosent i 2016 til 31,7 prosent i 2017.
På Altinn viser Registrenes googlesøk at nynorskandelen er 31,5 prosent.
"Vi jobber mot at alt informasjonsinnhold på nettstedet vårt skal være 100 % tilgjengelig på nynorsk og bokmål", skriver Brønnøysundsregistrenes saksbehandlere.
Henger etter elektronisk
De skriver også at alle papirskjema for tinglysing og registrering finnes på begge målformer, men at det fortsatt er et arbeid å gjøre før alle er elektronisk tilgjengelig på begge målformer.
Av tekniske årsaker vil en del eletroniske skjemaer, blant annet for å registrere eller gjøre endringer i foretak, være på bokmål inntil den nye teknologiske plattformen BRsys er klar til bruk. Det skal etter planen være i 2022.
"Vi er klar over at dette er i strid med målloven, men vi har ikke ressurser eller midler til å prioritere en stor endring av samordnet registermelding nå, når vi samtidig jobber med en ny og moderne løsning.", skriver Bjørn Edvardsen og Unni Stueland fra Brønnøysundregistrenes avdeling for forenkling og brukerdialog.
Nynorskandelen er for lav for Registrenes stillingsannonser (12,1 prosent), men for pressemeldinger har den økt til 43,8 prosent fra 14,3 prosent i 2016. På sosiale medier er nynorskandelen 13,5 prosent.
"Årsaken til at vi ikke har klart å oppnå høyere prosentandel for annonser og saker i sosiale media i 2017 er at vi har prioritert de nynorskressursene vi har til å sørge for å få mer innhold på www.brreg.no på nynorsk.", skriver Edvardsen og Stueland.
Går inn for sanksjoner
Magne Aasbrenn, leder for Noregs Mållag synes Registrenes begrunnelse for nynorsk-lovbruddet holder:
- Tekniske årsaker og bruk av ressursar og midlar kan lett brukast som ei tilsløring når det er noko ein ikkje vil prioritere framfor noko anna, skriver han til BAnett.
- Det leiinga i Brønnøysundregistra seier her, er at dei med opne auge vil halde fram med å bryte norsk lov i fire år til. Da undrast jo eg om det er andre lover dei har eit like lettvint forhold til? I det nye arbeidsprogrammet til Noregs Mållag går vi inn for sanksjonar, altså til dømes bøtelegging ved slike klare brot på mållova.
25 prosent
For offentlige etater er reglene at man skal veksle mellom nynorsk og bokmål og at ingen av målforemene skal være representert med mindre enn 25 prosent. Begge målformene skal være klart synlige på de øverste nivåene på nettstedet.
Skjema skal være tilgjengelige på begge målformer, og statsansatte som har skriftlig utforming som en del av tjenesten plikter å mestre både bokmål og nynorsk.
Dette er hjemlet i mållovas § 1: «Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune».
