Siden 1983 har Bindal og Brønnøy, samt fem andre nordlandskommuner, hatt en avtale om deling av Nordland fylkeskommunes gevinst ved salg av konsesjonskraft fra konsesjoner i deres områder. Disse avtalene ble inngått for en periode på 30 år og ble forlenget av fylkestinget med ti år da denne var oppe til behandling i fylkestinget i 2011. For fire av de sju kommunene hvor avtalen ble inngått i 1983, er avtalen uten økonomisk betydning ettersom det kommunale forbruket overstiger det tildelte konseksjonskraftvolumet. Nå er det kun Sørfold, Beiarn og Bindal som omfattes av delingsavtalen. I tillegg er Rødøy berettiget konsesjonskraft fra Smibelgen/Storåvatn-utbyggingen.

Vil si opp avtalen

Retten til konsesjonskraft tildeles kommunen, men er begrenset til kommunens eget behov til dekning av den alminnelige elektrisitetsforsyningen. Fylkestinget behandlet i desember i fjor et forslag fra fylkesrådet om å si opp avtalen om deling av gevinst med kommunene. I saksfremlegget vises det til at konsesjonsinntektene bidrar til utvikling i hele fylket. Fylkeskommunens økonomi har blitt svekket de seinere årene som følge av reduserte overføringer og må spare om lag 360 millioner kroner de nærmeste fire årene og dette får konsekvenser også for denne avtalen.

I saksfremlegget står det at en terminering av avtalen med Sørfold, Beiarn og Bindal selvsagt vil ha en økonomisk effekt for disse kommunene. "De har samlet mottatt om lag 5,5 mill. kroner pr. år de siste 3 årene, og i avtalens løpetid er det betydelige verdier som er overført. Disse kommunene er samtidig blant dem som har de høyeste kraftinntekter pr. innbygger i fylket. I motsetning til delingsmodellen i Telemark der inntektene går til fellesprosjekter, disponerer kommunene i Nordland inntektene fra avtalen helt fritt."

Bindal kommunes inntekter av konsesjonskraftsalget er todelt med Bindal Kraftlag SA og Nordland fylkeskommune. I kommunes budsjett for 2018 er det lagt opp til inntekter på 3,1 millioner kroner, dette er en reduksjon på 200.000 kroner fra 2017.

I forhandlinger

Det er ingen forpliktelser i lov eller retningslinjer for Nordland fylkeskommune til å videreføre avtalen med de berørte kommunene. Dette følger av vassdragsreguleringsloven og nevnte retningslinjer fra OED. Fylkeskommunen kan dermed med full rett disponere den konsesjonskraftmengden som en kommune ikke bruker i egen kraftforsyning.

I forrige uke orienterte ordfører Britt Helstad kommunestyret i Bindal om situasjonen. Da hadde hun allerede deltatt i ett forhandlingsmøte med fylkeskommunen og de berørte kommunene.

- Jeg har forståelse for at det kommer mindre penger til fylkeskommunen og at vi ikke har juridisk rett til dette. Det er to ting, det er etikk og moral. Jeg sier at vi skal ha 20 år. Det er små kommuner, som er næringsfattige og vi trenger disse pengene til næringsutvikling. Jeg spurte dem gjentatte ganger hva de hadde tenkt å tilby oss og de så for seg en nedtrapping over fem år. Vi ble enige om å gå til neste møte, orienterte Helstad i kommunestyremøtet. Hun ønsket et signal fra kommunestyret om hva de ønsket av henne i de videre forhandlingene. Etter litt diskusjon ble lokalpolitikerne enige om at ordføreren skulle dra til forhandlingene uten føringer fra dem.

Mandag var ordføreren knapp med informasjon etter møtet med fylkeskommunen fredag.

- Jeg kan egentlig ikke si noe annet enn at vi er i forhandlinger, sier Britt Helstad.