Lar de det vokse får de helskjegg og bart under nesen. Jeg har inntrykk av at moten med helskjegg følger enkelte generasjoner. De som var født rundt midten av 1800-tallet og litt senere hadde nesten alle helskjegg. Således både min farfar og morfar. Min farfar, som i mange år var leikar under lofotfisket, sa at skjegget lunet litt i styggvær. De var på åpne båter.

I neste generasjon, som også min far tilhørte, ble det mote med bare bart. Både far og de fleste av onklene mine hadde barter. Dette med helskjegg og barter hadde sine fordeler. De slapp jo den arbeidskrevende barberingen. Skjegg og barter kunne stusses med saks. Men det var til ulempe når de for eksempel skulle drikke kaffe. Da kom skjegget lett ned i kaffekoppen. I hvert fall en av produsentene av krustøy prøvde å løse det problemet ved å lage et lite brett øverst i kaffekoppen. Det skulle hindre skjegget å komme ned i koppen.

Den steingale massemorderen Hitler hadde en firkantet svart klatt under nesen, ble kalt hitlerbart. Hans yrkesbror Stalin hadde en fyldigere bart som gikk ut i spisser. Enkelte ellers laget kunstige krøller på barten, men de måte vel få hjelp av en profesjonell barberer.

Som ung reiste Peter den store rundt i Europa og utga seg som en vanlig arbeider uten å røpe hvem han virkelig var. En tid arbeidet han på skipsverft i Nederland for å sette seg inn i skipsbyggingskunst. Han hadde alt da tanker om å bygge en sterk russisk krigsflåte når han kom til makten. Dette måtte være i en periode hvor det var mote å være glattbarbert i Vest-Europa. De fleste i Russland gikk med langt helskjegg, og da Peter den store kom til makten som tsar i Russland ville han at hans undersåtter skulle se siviliserte ut. I 1705 innførte han en skjeggskatt på 100 rubler. De fikk da et bevis på at skatten var betalt. Det måtte de alltid bære på seg. Enkelte ble direkte beordret til å kvitte seg med skjegget, og hvis de ikke adlød kunne de bli innkalt til tsaren som egenhendig skulle rake skjegget av dem. Det å få den to meter høye kjempen opp i ansiktet med barberkniv vakte sikkert respekt.

I Norge var skipsfarten en stor næring, og handelsflåten sysselsatte mange. Det var vanlig at ungdommer fra kyststrøkene hyret seg på turer i utenriksfart. En av disse gikk etter en festlig natt i en havneby til byens fotograf og bestilte et bilde av seg selv i helfigur, men helt naken. Dette var jo greit. Da han senere satt og skrev et brev heim ville han legge ved bildet. Men han syntes det ble for drøyt å sende nakenbildet, så han klippet det over på midten og ville bare sende øverdelen. Men i farten tok han feil, så den nedre delen ble lagt i konvolutten.

Foreldrene kikket bare på bildet, men la det bort. De var vel vant med sønnens skøyerstreker. Men den aldrende bestemoren, som hadde svakt syn, stirret lenge på bildet, pusset brillene og stirret igjen. Hun roste ikke fotografen: Hvis det ikke hadde vært for nesten og barten hadde jeg ikke kjent ham igjen.

I dag kan det se ut til at moten med skjegg er på vei inn igjen. Vi ser fotballspillere, skiløpere og andre løpe omkring med viftende helskjegg.