Moren holder kaffekoppen mellom begge hendene. Det er vanskelig å snakke om den tøffe tiden datteren har vært igjennom. Foreldrene syntes ikke de hadde annet valg enn å ta henne ut av Vega barne- og ungdomsskole like etter at skoleåret var avsluttet våren 2017.

—Hun ble frosset ut, hevder moren før hun fortsetter:

—Det besto i at hun ble snudd ryggen til eller at de andre gikk når hun kom. Vi opplevde også at hun ga bort ting for å få være sammen med de andre, forteller moren.

Hun understreker at dette ikke er medelevenes feil, men hun oppfatter dette som en situasjon over tid der hennes datter ikke ble inkludert.

—Jeg tror at redselen hos de andre for å være den neste som skulle bli femte hjul på vogna var så stor at angrep ble det beste forsvar.

Kritiserer skolen

Foreldrene mener skolen ikke har hatt gode nok metoder for å løse dette problemet. Selv var ikke foreldrene klar over hvor vanskelig datteren hadde det på skolen, før barnet til slutt fortalte dette hjemme. Da tok foreldrene kontakt med skolen.

—Jeg trodde kanskje ungen overreagerte eller misforsto. Det var slik jeg la det frem i telefonsamtalen med skolen. Tilbakemeldingen jeg fikk var at de visste om dette. De hadde hatt elevmøter og satt i gang forskjellige tiltak for å fikse dette, men de hadde ikke tatt kontakt med oss, forteller hun.

—Vi tok selv kontakt med flere av foreldrene til elevene dette gjaldt, disse var helt uvitende om hva som foregikk på skolen, både med tanke på mobbingen og skolens fåfengte forsøk på å ordne opp innad, sier faren.

Han skal heller ikke ha fått gehør for at skolen skulle kalle inn til et foreldremøte for å sette dette på agendaen. Derimot skal han ha blitt bedt om å gjøre det selv.

Les hva rektor Anita Trøite sier om mobbearbeidet ved skolen på Vega her.

Foreldre ville hjelpe

Dermed tok foreldre i klassen affære. De samlet elever privat i et forsøk på å bedre miljøet i klassen. Begge foreldrene setter stor pris på initiativet og forsøket på å skape et bedre samhold mellom elevene.

—Det er unikt at ei foreldregruppe kan gjøre noe slikt, men vi kan ikke være sammen med ungene våre 24/7. Når det ikke er stor nok reaksjon fra skolen går det ikke. De har brukt en metode som elevene er for store for, tror jeg. Det var ikke rett metode i hvert fall, mener moren, som har hatt mye kontakt med skolen, men som ikke føler at hun ble tatt nok på alvor.

—Læreren hadde møte med en elevgruppe, og de sluttet å gå til mat to og to, men to og tre. Jeg følte ikke det var det som var i klassen og klasseledelsen som var problemet, men at det ikke var god nok kommunikasjon ut i friminuttene, sier moren og stiller spørsmål om hvor mye de som går inspeksjon i friminuttene visste om datterens vanskeligheter med å få innpass.

Gjemte seg i skapet

Moren forteller om ei jente med godt humør som var glad i å tegne og skrive. Dette snudde dramatisk etter jul i 2016. Hun ble aggressiv, oppfarende og utagerende hjemme. Hun kunne også sette seg inn i skapet over lengre tid. Foreldrene var fortvilte og prøvde å finne ut hvorfor barnet forandret adferd så radikalt.

—Hun isolerte seg også på fritiden. Hun ville ikke lenger være med på sosiale aktiviteter, forteller faren.

Ved ett tilfelle tilbydde hun ham alle sparepengene sine for å slippe å gå på skolen.

—Da føltes det nesten som et overgrep å sende henne på skolen. Jeg snakket med henne og sa at det ikke var noe valg man har. Man må på skolen. Hun sa at hun ikke ville være her lenger, sier faren.

Til slutt tålte den vesle jenta svært lite. Hun var redd og mobiliserte seg for å takle en dag på skolen. Da hun kom hjem måtte hun øse litt ut av begeret som allerede var fullt.

—Hun tålte ingenting. Dersom noen lo, trodde hun automatisk at de lo av henne. Da ble det kjempevanskelig å skille mellom hva som var galt og ikke galt. Når jeg skulle gre håret hennes kunne det føre til lange gråteanfall. Det var som om dette ga en portal til å skrike. Hun var i det hele tatt veldig sliten, forteller moren.

Skrev brev til foreldrene

Foreldrene måtte ta en vanskelig beslutning. Faren skulle flytte fra kommunen, og planen var opprinnelig at datteren deres skulle bo på Vega sammen med mamma og søsknene. Men de så ingen annen utvei enn å skrive henne ut av skolen og gi henne mulighet til å starte på nytt med nye venner på et nytt sted.

Den 17. juni i år skrev foreldrene et åpent brev til alle foresatte i datterens klasse med kopi til kontaktlærer, rektor og rådmann. Da hadde hun to dager tidligere hatt siste dag på skolen på Vega. Her skriver foreldrene om det de mente jenta hadde blitt utsatt for. De skriver åpent om at de har fått tilbakemeldinger etter konferansetimer med lærer gjennom flere år om at hun har slitt med det sosiale og ikke passet inn. Foreldrene mener det her kommer tydelig frem at skolen anså det som elevens ansvar å kreve sin plass og bli flinkere til å passe inn. Videre at det ikke ble vurdert tiltak fra skolens side. I brevet forteller foreldrene at de hadde tatt kontakt med helsesøster og rektor. Helsesøster var klar over at det var problemer i klassen, men ikke noe mer konkret. Rektor ante ifølge foreldrene ingenting.

Etter at brevet ble sendt ut har foreldrene blitt kontaktet av foresatte til elever i klassen, og foreldre som har barn i andre klasser på skolen.

Ingen reaksjon fra skolen

– Jeg ser i media at Vega får kred for skolematprosjektet. Det er supert og bidrar helt sikkert til et bedre læringsmiljø. Men å investere i et antimobbeprogram vil uten tvil ta seg av det psykososiale miljøet som vegaskolen åpenbart sliter med. Jeg har hatt kontakt med 8–10 foreldre som opplever nøyaktig den samme situasjonen som oss. Barn som sliter på skolen og lærere og rektor som ikke reagerer. Disse har ikke den samme muligheten som datteren vår hadde, bare å flytte derfra, sier faren.

Foreldrene tok kontakt med en coach med spesiell kompetanse på barn og god selvfølelse. Hun hadde flere timer med jenta. Rett og slett for å gi henne en følelse av egenverdi igjen og for å gi henne de verktøyene hun trengte for å få en ny start før hun skulle begynne på ny skole.

I tillegg til at foreldrene sendte brev til foresatte til alle i klassen, sendte de også samme brev til rektor og rådmann. I motsetning til responsen de fikk fra foreldrene til medelevene, var det merkelig stille fra skolens side. Ingen fra skolen tok kontakt.

—Vi sendte brevet etter siste skoledag fordi jeg ikke ville at dette skulle være noe som hun fikk i retur fra de andre. Men jeg fikk ikke noen reaksjon fra skolen, skoleledelsen eller rådmannen på at de hadde fått brev fra oss, sier moren.

Reagerer på uttalelse

Hun er særlig opprørt over det som ble sagt under kommunestyremøtet 13. oktober i fjor. Der orienterte rektor Anita Trøite politikerne om at endringene i opplæringsloven ikke ville ha betydning for den jobben de allerede gjør på skolen og at de har rutinene inne. Hun forsikret kommunestyret om at skolen tar tak i mobbing umiddelbart. Ordfører Andre Møller sa i kommunestyret at han hadde registrert på facebook at det var elever som hadde flyttet fra kommunen fordi de hadde blitt mobbet. Han understrekte samtidig at det ikke hadde kommet en formell klage til kommunen på grunn av mobbing og han oppfordret foreldre til å melde fra til kommunen slik at mobbingen kunne bli stanset.

Da denne notisen sto på trykk i BA 17. oktober, ble moren svært opprørt.

—Jeg tenker at skoleledelsen lukker øynene. De stikker hodet i sanden og sier at alt er så bra. Det er ikke det. Jeg er ikke utdannet pedagog, men dette er min unge og jeg så hvordan det gikk. Det må være rom for å være mer ydmyk og reagere med en gang. Si at dette er noe vi ikke kan, å åpne porten for at man kan bli bedre, mener hun.

—Hva tenkte du da du leste dette i avisa?

—Vi har tidligere blitt oppfordret til å kontakte avisa, men jeg hadde ikke mer å gå på selv. Jeg kledde på meg en hjelm for å gå ut i verden. Hvis jeg ikke hadde hatt en så dyktig og god arbeidsgiver, ville jeg vært sykmeldt. Hadde ungen flyttet til faren fordi dette var planen i utgangspunktet hadde det vært greit. Men når ungen måtte dra for at hun ikke maktet å være igjen, blir det noe helt annet. Da jeg leste notisen i avisa tenkte jeg at ordføreren i beste fall var feilsitert, for det går ikke an å si noe slikt som at «har lest på facebook», men at det ikke har kommet noen formell henvendelse. Ordføreren kan ikke si at han ikke visste, det kan jeg motsi på alle vis. Jeg er ikke interessert i en konflikt, men dette var ikke riktig ordvalg. Det er mange skjebner her. Hele familien merkes av dette. Ordføreren var klar over at vi skrev henne ut av skolen. Denne saken er kjempealvorlig, og han sier han skal bry seg dersom han får en formell henvendelse, sier hun og rister på hodet.

Ber om endring

Hun håper datterens historie vil føre til at det blir et større fokus på trivsel og miljø ved Vega barne- og ungdomsskole. Moren er glad for endringen i opplæringsloven som blant annet gjør alle ansatte ved skolen pliktig til å gripe inn dersom et barn blir utsatt for mobbing.

—Det begynner å bli en ganske proff håndtering av mobbing i arbeidslivet. Tenk deg om du kom på jobb og så hadde kollegene snudd ryggen til deg, sier hun og viser samtidig til at det er langt enklere for en voksen å skifte jobb, enn det er for et barn å skifte skole.

—Jeg angrer ikke på at vi skrev henne ut. Selv om hun fortsatt sliter med det som har vært, så har hun det mye bedre, sier moren.

På sitt nye hjemsted har datteren fått mange nye venner.

—Mobbing blir tatt alvorlig her. Det er to mobbeprogram som vi ser er i drift. På ukeplanen står det hva du kan bidra med på skolen for å lage et positivt miljø. Dette er en skole som sier at «ja vi har mobbing, men vi tar dette seriøst». Hun har ingen som plager henne her, forsikrer pappaen.

Datteren deres har vært i noen samtaler med helsesøster i etterkant. Da ble hun spurt om hvem hun kom til å savne etter at hun sluttet på skolen. Hun bare navnet til voksne personer, ingen av barna.

—Har dere vurdert å melde denne saken til Fylkesmannen?

—Det har vi gjort. De ville høre om saken, men da de hørte at vi hadde flyttet henne fra skolen, mente de at problemet var løst. Det tenker jeg er lettvint. De skulle uansett tatt kontakt med skolen slik at de hadde fått hørt dette fra skolens side også. Vi skulle sikkert gjort mer, men dette har tatt veldig på, avslutter faren.

Brønnøysunds Avis har vært i kontakt med andre foreldre i klassen jenta gikk i. De ønsker ikke å kommentere saken.