Han mener journalister som «har sett lyset» og kjendiser som ikke beviselig har fått sykdom fra flått skaper fryktbasert hysteri blant folk. Han slår også fast at det er umulig å bli kvitt den:

- Flåtten er kommet for å bli, sier Dahl.

Onsdag var han invitert inn til driftsstyre II for å orientere om flått og helsemessige konsekvenser i Brønnøy kommune. Det har i løpet av sommeren kommet kraftige reaksjoner fra innbyggere, samt en underskriftskampanje, for få iverksatt tiltak mot flått.

- Underlig skapning

Dahl begynte sin orientering til politikerne med litt vitenskapelig basert undervisning om hva en flått egentlig er.

- Flåtten er en underlig skapning som har et interessant livsløp. Det er viktig å vite noe om nettopp dette, fordi man da lettere vil forstå hvor vanskelig det er å gjøre noe med den, forklarte Dahl.

Kort oppsummert så har flåtten – som er en edderkopp, ikke et insekt – et livsløp som kan vare 6–7 år. I løpet av disse årene går flåtten gjennom fire stadier; egg, larve, nymfe og voksen flått. Den trenger å suge blod fra et vertsdyr i de tre sistnevnte fasene, blant voksen flått er det kun hunnene som suger blod – de voksne hannene er ifølge Tore Dahl uinteressante. Flåtten har utbredelse langs hele kysten av Norge opp til Helgeland, og den er på vei lengre nordover – grunnet klimaendringer.

- Det hele begynner og slutter ved at en voksen hunnflått som er fullsugd med blod faller ned på bakken og legger 2.000-3.000 egg, sier Dahl.

Suger blod på fugler

Flåtten benytter seg av både små pattedyr som mus, harer, firfisler og annet, fugler og større hjortedyr og mennesker for å få tilgang på blod.

- Livsløpet kan altså vare i sju år. Det betyr at har man først fått flått et sted, så må livsløpet kuttes i alle fall i sju år før man har en sjanse til å få den bort. Det er forsøkt tiltak, men man har aldri greid å få vekk flåtten. I Agder-fylkene svidde man av beiteland, som ikke ble brukt i seks-sju år, for å sørge for at dyr ikke skulle komme til. Men det er ikke slik at ville dyr søker tillatelse før de slår seg ned, de går dit maten er. Og når vegetasjonen begynner å vokse opp igjen etter brenning så blir dette som en indrefilet for hjortedyr – og da kommer de, uten tillatelse. Så hvis spørsmålet er om vi kan fjerne flåtten, så er svaret nei, forklarte kommuneoverlegen.

Flåtten har skapt frykt hos befolkningen fordi den har evnen til å overføre sykdommer til mennesker. Dette redegjorde Dahl også for.

- Vi er mest bekymret for borreliose. Borrelia er en litt spesiell bakterie, som er veldig lik syfilis-bakterien. Sykdomsbildet er også veldig likt syfilis. Syfilis kunne ligne på alt, avhengig av hvilket organ som ble angrepet. Den kalles den store imitator. Slik er også borrelia, forklarte Dahl.

Ett tilfelle i 2014

Borreliose, som i likhet med syfilis har tre stadier, er ifølge legen svært vanskelig å diagnostisere, noe som ifølge Dahl antakelig har ført til en betydelig underrapportering av sykdommen. Men det er andre faktorer som spiller inn.

- Denne sykdommen blir ikke registrert på tidligste stadiene. Første stadig oppdages ofte ved en ring som brer seg utover kroppen der flåtten har sugd blod, men problemet er at man kan få flåttbitt og få overført sykdommen også uten at dette utslettet kommer. Man kan også ha utslett, men være frisk. Tar man blodprøve for tidlig, så er den også negativ, sier Dahl.

Statistikken viser at det hvert år er det et sted mellom 300 og 400 tilfeller av borreliose i Norge. I 2014 var det bare ett tilfelle i hele Nordland av 333 i Norge. Her mener Dahl at mangel på kunnskap og mediefokus har skapt et annet problem enn selve sykdommen.

- Den mangelfulle kunnskapen om antall og hva som skal kalles borreliose og ikke kan føre til underbehandling, men også til spekulasjoner og konkurrerende forståelser av hva borreliose er. Spesielt ille er det når personer som har kjendisstatus, uten at det kan påvises at de har borreliose, påstår at de har det. Det kan føre til en overbehandling med antibiotika. Gir vi etter for disse kravene om antibiotikabehandling så kan vi ende opp med at vi ikke har antibiotika som hjelper når vi virkelig trenger det. Vi har for dårlige tester til å påvise borreliose i tidlig fase, siden man har både falske positive og falske negative tester. Dette kan igjen føre til krav om antibiotikabehandling og utryddelse av vertsdyr. Til nå finnes ingen egnede vaksine mot sykdommen, antibiotika er det eneste vi har. Jeg hevder at både borreliose og andre flåttbårne sykdommer er et folkehelseproblem mer enn det er et smitteproblem. Det er medieskapt frykt som ligger til grunn, sier Dahl, og utdyper.

- For samtidig som vi vet at suksessfaktoren med behandling med antibiotika er 100 prosent, så er problemet at det finnes en del som ikke får behandling fordi man ikke vet at de har infeksjonen. Men, akkurat som syfilis, så betyr ikke det at man blir varig syk. I de aller fleste tilfellene ordner kroppen opp selv med sitt immunforsvar, det bare noen få prosent av de ytterst få som blir smittet som utvikler varig sykdom. Heldigvis. Når sykdommen kommer over i fase to blir symptomene mer tydelige og blodprøver blir mer å lite på. Men selv da vil de fleste syke bli spontant friske. Noen ytterst få personer kommer i stadium tre, og det er en meget alvorlig sykdom. Verst er det når den rammer hjernen, akkurat som syfilis. Sykdommen er alvorlig, men sjansen for å få dem og for å bli alvorlig syk og kvestet er fryktelig liten. Det finnes også en annen sykdom, TBE, altså flåttbåren hjernehinnebetennelse. Den har skapt fryktelig mye hysteri. Det er også en temmelig vanskelig sykdom å få. Til nå i Norge i 2016 er det registrert 96 tilfeller med sykdommen på 20 år. Dette er en virussykdom, det finnes ingen behandling, men det finnes en vaksine. Alle som én av tilfellene er registrert i Vestfold, agderfylkene, Telemark og Rogaland. Det som har skapt frykt her er at man har registrert at flåtten av bærer av viruset her også, men til nå er det ikke et eneste tilfelle av denne hjernehinnebetennelsen registrert nord for Rogaland. Folk som ferdes mye i skog og mark har fått vaksine mot sykdommen lenger sør, men det har også vært et krav om vaksine for folk på Helgeland. Det anser jeg som meningsløst og fryktbasert hysteri. Før man vaksinerer må det være et problem, og det er det ikke. Dette er et folkehelseproblem fordi det skaper frykt og får folk til å gjøre noe dumt, nemlig å holde seg unna naturen, konstaterer Dahl.

Bruk myggmiddel

Han har følgende råd:

- Man kan kle seg i heldekkende klær, og selv om flåtten ikke er noe insekt så trives den ikke hvis man bruker myggmiddel. Kom deg ut i skog og mark og bekymre deg ikke. Det er mitt råd, sa Dahl, som deretter ble utfordret av politikerne på om det fantes avbøtende tiltak og om tiltak som skoging i nærheten av boligområder fungerer:

- Dette er tiltak man kan legge opp til. Der hjortedyrene hviler, er det pakkfullt av flått. Så anbefalingen er å skape færrest mulig hvileplasser for hjortedyr. Hadde man stelt kulturlandskapet slik man gjorde for 50 år siden, hadde man ikke hatt så mye rådyr og elg og dermed mindre flått. Det ville vært verre for jegerne, men man kan ikke få begge deler. Det blir en avveining, flåtten får man ikke bort, men man kan redusere bestanden ved å redusere antall vertsdyr, sier Dahl.

Driftsstyreleder Kristian Warholm (V) uttalte at han senket skuldrene etter kommuneoverlegens orientering, men ville vite om kommunen eller andre kunne informere bedre for å unngå frykt. Kommuneoverlegen opplyste at også dette er et problematisk område.

- Det største problemet er de vikarierende argumentene. Det handler om at en journalist har sett lyset og har en vikarierende forståelse for hvor stort problemet er. Det er det som er problemet, ikke flåtten. For mennesker er ikke dette et stort problem, jeg ser en større utfordring for dyr. Det medfører at jo mer man prøver å instruere folk i å handle fornuftig, jo mer frykt skaper man. Det er ikke lett. Samfunnsmedisinere flere steder i Norge har gått ut i media for å gi gode råd, men så blir det diskusjon og så kommer det vikarierende argumenter som slår beina under fakta. Vi kan ikke basere oss på følelser og antakelser, vi må være faktabasert, sier Dahl.