Debatt: PBLs rolle, og PBLs framtoning
Mener at Brønnøy er en verstingkommune
Stiller strengere krav
Endringsforslaget er strengere: Kravet endres til én pedagog per syv barn under tre år, og til én pedagog per 14 barn over tre år.
Departementet foreslår at også at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (altså en bemanningsnorm) i barnehageloven. Det vil at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatte per seks barn over tre år.
Planen for endringene etter høringsfristen i oktober i år, er at regjeringen skal vurdere innspillene vinteren 2017-18, og forslaget går til behandling i Stortinget våren 2018. Ifølge departementet skal det etter planen være satt ut i kraft innen august 2018.
PBL: 12 millioner
Ifølge advokat Hans-Are Nyheim i PBL er grunnbemanningen i Brønnøys kommunale barnehager én ansatt per 7,7, tall fra 15. desember 2016. For private barnehager er tallet ifølge Nyheim 6,5, og samlet for kommunen 7,1. Det innebærer at Brønnøy kommunes barnehager ligger langt etter den nye bemanningsnormen, som kan bli vedtatt.
Ifølge PBLs beregninger vil dette innebære en betydelig merkostnad for kommuner som Brønnøy, som i dag har et etterslep på antall ansatte i sektoren, sett mot den nye normen. Slik ser tallene ut for Brønnøy kommune ifølge PBL:
Effekten på kommunens driftskostnader for kommunale barnehager vil være 7,19 millioner kroner i året.
Effekten på driftstilskudd til private barnehager i Brønnøy kommune vil være 5,17 millioner kroner i året.
Samlet blir merkostnaden 12,36 millioner kroner.
Hvor kommer pengene fra?
Tilskudd til private barnehager kommer fra kommunen, og beregnes ut fra «gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager», ifølge forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager paragraf 3.
Problemet for de private barnehagene er at tilskuddet de får fra kommunen ifølge samme forskrift skal beregnes ut fra «kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret». Altså kan barnehager fra 1. august 2018 få økte kostnader, men eventuelt økte tilskudd får de ikke før to år senere, og da bare om kommunen øker sine satser. Ifølge Nyheim fra PBL har regjeringen ikke signalisert økte tilskudd til kommunene for å dekke økte kostnader, og om det innføres strengere krav uten ytterligere overføringer fra staten til kommunene, kan det innebære at Brønnøy kommune i så fall må dekke kostnaden med de frie midlene de allerede får. Og det etter at man først har kuttet for å komme av ROBEK-lista.
—PBL er positiv til nye normer og økt satsing på barnehagesektoren, men vi syns denne endringen og de konsekvensene den får for private barnehager er for dårlig utredet, mener advokat Nyheim.
Forventer overføringer
Oppvekstsjef Knut Johansen i Brønnøy kommune har vanskelig for å ta stilling til PBLs tall.
—Det høres veldig mye ut, men forholdstallet, altså 7:5 mellom kommunale og private barnehager, høres rett ut, sier han.
Om forslaget vedtas mener Johansen at kommunen rett og slett må gå tilbake til bemanningsnormen kommunen brukte før kuttene i 2015.
—Dette må jeg uansett regne på for å få presise tall, og nå er vi midt i budsjettet, og jeg må se på hva dette betyr for neste års budsjett. Om det kommer krav om økt voksentetthet i barnehagene, da er det klart at det vil koste. Da tar vi det som en selvfølge at overføringene økes. Påføres vi en ekstra kostnad med en norm er det selvsagt at vi må ha mer penger.
—Hva om staten sier «dette har dere allerede fått penger til»?
—Da må de i så fall vise hvor vi har fått pengene. Det må vises et sted, om det pålegges en sånn ekstrakostnad for kommunene. Hva dette betyr og å beregne hva det betyr for oss er et arbeid vi må gjøre fremover, sier han.
Regjeringen: Får ikke mer
Politisk rådgiver Hannah Atic (H) i Kunnskapsdepartementet avviser imidlertid ekstra overføringer.
—Kommunene har allerede fått penger til å oppfylle bemanningsnormen. Regjeringen har også sammen med KrF og Venstre bevilget 400 millioner kroner til kommunene til flere barnehagelærere fra neste barnehageår. I tillegg legger vi opp til vekst i kommunenes frie inntekter i 2018 på over 3,8 milliarder kroner og deler av dette kan brukes på barnehage. Kommuner som har satset på barnehagelærere og brukt pengene slik de var tenkt, vil i de fleste tilfeller allerede ha oppfylt kravene. De som ikke har gjort det, må muligens bruke mer penger enn de får nå, sier Atic til BA torsdag.
Ordfører bekymret
Brønnøyordfører Johnny Hanssen (Ap) sier barnehage-forslaget det nå forhandles om er en bekymring.
—Vi er bekymret for alt som skjer når det gjelder statens krav til oss og rammeoverføringene som kommer. Det er en vanskelig situasjon, sier Hanssen.
—Da kommunen valgte å kutte i barnehagebemanningen for å komme seg av Robek-lista ble det advart om at en ny norm kunne komme og dermed føre Brønnøy tilbake til start igjen. Hva gjør dere om dette blir tilfelle?
—Slik er det bare. Vi må hele tiden tilpasse oss de lovverk og krav som finnes. Men jeg regner jo med at hvis staten krever mer bemanning i barnehagene, så vil dette også gjenspeiles i hva vi får av rammeoverføringer. Vi får bare se hva som kommer og tilpasse oss deretter, sier Hanssen.