Den tradisjonelle høstmessen i regi av ungdomslaget Fremad på Mosheim trakk folk også i år. Lørdag var det så fullt utenfor ungdomshuset på Mosheim at det ble vanskelig å finne plasser.

God stemning og bra besøk

Mye forskjellig å finne på messa, både til eget bruk og som julegaver.

Leder i UL Fremad Rita Moe er godt fornøyd med besøket når BAnett er innom på søndag.

- Vi har hatt et jevnt sig med folk. Lørdag var det veldig mange her. Vi har vurdert å utvide parkeringen til jordet ved siden av huset, men fant at det ble for dyrt. Dette skal vi imidlertid jobbe videre med, så det kommer, sier Moe.

Søndag ble det solgt kjøttkakemiddag. Der var folk tidlig ute.

- Den første som ville ha middag stod klar 11.45, flirer Moe, som er glad for engasjementet.

- Man ser tydelig på folk at de koser seg her, og utstillerne har vært fornøyde.

Støtter opp om ungdomslaget

Rundt kafébordene gikk praten løst mellom Heidi Kristin Jensen, ungdomslagsleder Rita Moe, Gerd Eva Jensen og Monica Sletten.

Ungdomslagslederen står ved et kafébord og diskuterer smått og stort med tre besøkende. BAnett spør hva de har kjøpt og gjort på messa.

- Vi er her for å støtte opp om Rita og ungdomslaget. Hun gjør en kjempejobb, skryter Gerd Eva Jensen.

- Det er klart vi må støtte opp. Jeg har i tillegg kjøpt meg pulsvarmer, sier Heidi Kristin Jensen, som blir meget hemmelighetsfull når BAs utsendte spør hva en pulsvarmer er.

- Det må folk komme og finne ut av selv, sier hun med et smil.

Fra Aust-Agder for å stille ut håndarbeid

Laila Sandvik var uten tvil utstilleren som reiste lengst for å delta. Hun tok med seg to svære kofferter med håndarbeids-artikler på flyet og reiste fra Fevik i Aust-Agder (mellom Grimstad og Arendal) til Brønnøysund denne helgen for å få med seg messen. At hun reiser til akkurat Brønnøysund for å delta på messe er naturlig nok ikke helt tilfeldig.

Laila Sandvik (fremst) har reist helt fra Fevik i Aust-Agder for å delta på messa med sin stand. Her med søsteren Dorit Andreassen fra Austbø. Sandvik er selv opprinnelig fra Austbø, men har mann fra Brønnøysund.

- Jeg er fra Austbø i Alstahaug, men mannen min er fra Brønnøysund. Han gikk skole på Sørlandet, og det var slik vi havnet i Fevik. Der har jeg bodd siden 1975. Jeg har også en søster som bor i Brønnøysund som er gift med broren til mannen min, vi fikk hver vår bror fra Brønnøy, flirer hun.

Laila Sandvik hadde mye forskjellig til salgs, felles for alt var at Sandvik selv har laget det.

Hun hadde stand like ved den andre søsteren sin, Dorit Andreassen, som hadde tatt turen fra Austbø. Sammen har de det godt.

- Salget har gått helt greit, bedre lørdag enn på søndag. Det er uansett så trivelig å være her, man treffer så mange kjentsfolk og det er en veldig fin måte å bruke helgen på, sier søstrene.

Dopapir og tørkepapir = vanskelig bransje

Sigrid Vatnan og Sara Moe Snapa solgte dopapir, tørkepapir og Helgelandsspill for håndballaget sitt.

Like innenfor døren til ungdomshuset sitter de yngste utstillerne. Sigrid Vatnan og Sara Moe Snapa solgte dopapir, tørkepapir og helgelandsspill for håndballaget sitt. Oppgaven var imidlertid av den utfordrende sorten.

- Det er nok for mange som har unger på håndballag for tiden, for ingen vil kjøpe. Alle har, sier de, forklarer Vatnan.

- Vi har sittet her i to dager nå, og salget har vært ganske dårlig. Kaldt er det også like ved inngangspartiet, istemmer Snapa.

BAnett ønsker lykke til, og får to flotte smil og nikk tilbake til tross for litt svake resultater.

Potetkremmere med suksess

Malin og Ida Henrichsen solgte poteter fra bestefarens gård på messa. Det ble suksess. Her kjøper Camilla Müller en sekk, og det ble nummer 25 for jentene så langt denne helgen.

Like over gangen selger Ida og Malin Henrichsen poteter fra bestefars potetland og forskjellige godterier på vegne av søskenbarnet Magnus, som samler inn penger til klassetur.

- Salget går veldig bra! Vi har solgt 24 sekker med potet, slår Ida Henrichsen fast.

Og mens avisen snakker med jentene kommer enda en kunde for å sikre seg en sekk med pimpernel. Ida (9) sjekker pengeskrinet grundig og konstaterer bestemt:

- Nå er det 25.