Daglig leder i Nordland Fylkes Fiskarlag Steinar Jonassen sier rekefisket på kysten har blitt merkbart redusert de senere årene og særlig i områder der det drives med lakseoppdrett.
— Dette har våre medlemmer som driver dette fisket påtalt i lang tid. Fiskerne og vi har mistanke om at det spesielt er avlusing av laks ved bruk av kjemiske virkemidler og dumping av disse som forårsaker at rekebestanden har gått tilbake. Ulike instanser har forsøkt å forske på dette, men det har så langt vi kjenner til i liten grad vært påvist noen sammenhenger. Laboratorieforsøk dokumenterer imidlertid at de kjemiske midlene har til dels sterk negativ innvirkning på reka. Blant annet gjelder dette såkalte flubenzuroner som laksen får gjennom fôret. Mange bruker også å bade laksen i hydrogenperoksid, og dette «lusevannet» slippes ut, ofte nær rekefelt. Hydrogenperoksid løses etter hvert opp i vann, men vi har sterk mistanke om at dette stoffet ikke er så ufarlig som mange vil ha det til, sier Jonassen.
Mange spørsmål, få svar
Under årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag ble det fattet et vedtak om arealutfordringer i kystsonen. Vedtaket har fiskarlaget sendt til Norges Fiskarlag, Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Her heter det blant annet at årsmøtet konstaterer at den største kystnære arealutfordringen fortsatt er oppdrettsnæringen.
"Utfordringen består både av arealkonflikter og av miljøpåvirkninger spesielt knyttet til avlusning av laks med kjemiske midler der det er påståtte, men dog ikke dokumenterte nedganger i rekebestanden i de fjordene der det drives lakseoppdrett og samtidig har vært avlusning."
— Ønsker dere at det skal forskes og legges frem dokumentasjon om rekebestanden i disse fjordene?
— Vi ønsker selvfølgelig at det skal forskes mer på dette temaet. Vi har mange spørsmål, men få svar på både kortsiktige og langsiktige virkninger på miljøet og de enkelte organismene inklusiv fisk på hva bruken av avlusingsmidler, enten hver for seg eller i kombinasjon, betyr. I tillegg opplever fiskerne ofte å få spesielt sei som er full av laksefôr og har en særdeles dårlig kvalitet på fiskekjøttet. Dette gjør at fiskerne taper penger på at de enten ikke får levert denne fisken til fiskemottakene eller at de får redusert pris på denne fisken, sier Jonassen til BAnett.
Vil stanse luseutslipp
Årsmøtet viser også til nye bestemmelser for dumping av avlusningsvann der dette skal foregå minimum 500 meter unna reketrålefelt. Årsmøtet mener dette er for kort avstand. Derfor ber de Norges Fiskarlag om å ta denne saken opp igjen med departementet. Nordland Fylkes Fiskarlag foreslår at dumping av avlusningsvann må foregå minimum to nautiske mil fra reketrålfelt.
"Årsmøtet krever at på sikt skal alt utslipp av lusemidler i havet stoppes og ber Norges Fiskarlag om å ta denne saken opp med Nærings- og fiskeridepartementet."
Arealutfordringer
Årsmøtet har også diskutert Kystplan Helgeland. Dette skal etter planen bli en interkommunal kystsoneplan for 13 kommuner på Helgeland der formålet er å avklare og legge til rette for bærekraftig bruk av sjøarealene på Helgeland. Dette både med hensyn til ferdsel, fiske, akvakultur, naturvern, kulturminnevern, reise- og friluftsliv.
"For det første mener årsmøtet at dette mest ble en oppdrettsplan der det ble tatt lite hensyn til fiskerinæringen. Dernest ser det ut for at nå, under 2. gangs høring, så blir dette likevel individuelle arealplaner for de enkelte kommunene der en ikke i særlig grad ser over kommunegrensene for å få samlende planer for et større område. Med andre ord ser det ikke ut for at den store bruken av ressurser som Kystplan Helgeland representerte, ikke endte opp slik en hadde tenkt. Det mener årsmøtet er beklagelig."
Felles plankart er en forutsetning
Arbeidet med Kystplan Helgeland ble påbegynt i 2011/2012, og var ment å skulle være et toårig prosjekt. Arbeidet er imidlertid betydelig forsinket. Fylkeskommunen har støttet prosjektet i fire omganger: I 2012 med 700.000 kroner, i 2014 med 1.145.000 kroner og i 2015 med 1.150.000 kroner. Det ble gitt ytterligere 200.000 kroner i april i år ifølge fylkeskommunen.
I juni uttalte daværende fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø (KrF) til Brønnøysunds Avis at et felles plankart er svært viktig.
— At dette skulle være en interkommunal plan har hele tiden vært en forutsetning for finansiering fra fylkesrådets side. Kommunal planlegging er i utgangspunktet en lovpålagt kommunal oppgave. Vi ser imidlertid så stor merverdi i at en slik planlegging i sjø skjer på tvers av kommunegrenser, at vi ønsker å bidra økonomisk, sa Noresjø i juni og la til at i siste tilsagn om midler stilte fylkeskommunen et krav om sluttrapportering innen 15. mai 2018. Denne fristen kan forlenges inntil ett år. Utover dette er det ikke stilt krav til tidsfrist.
Daglig leder i regionrådet Arnljot Arntsen skrev i sitt svar til Noresjø at kommunene har blitt en kasteball mellom offentlige etater. Dette har fordyret og forlenget prosjektet.
— Den offentlige etaten som har størst aksjer i kystsonen, Fiskeridirektoratet, roser arbeidet i Kystplan Helgeland, mens andre prøver å torpedere arbeidet, skriver Arntsen.
Regionrådet tar sikte på å være ferdig med arbeidet i midten av 2018.