Dette bygget blir det ikke noe av
Liten gruppe velger lokalisering og utseende
Registrene selv ble satt til å lede anbudsprosessen, som skal munne ut i en anbefaling fra registrene til departementet nå i høst.
Registrene har fått tre tilbud på nybygg
I tilbudet er både lokalisering, byggets størrelse og utforming og pris i spill. Thon har startet detaljregulering nord for hotellet, Clemens/Ferd har levert et tilbud på "slakteritomten" i sentrum og Søren Nielsen eier og leier ut dagens registerbygg på kaia.
Der Statsbygg offentliggjorde skisser, rapporter og holdt folkemøter om prosessen fortløpende har registrene så langt holdt kortene svært tett til brystet. Dette til tross for at kommunikasjonsdirektør Mette Siri Brønmo har lovet at registrene skal være "så åpne som mulig" fra begynnelsen av prosessen i vår.
Her vil registrene leie de neste 30 år
BAnett har kontaktet Thon, Clemens/Ferd og Søren Nielsen med spørsmål om å få vise fram skisser av de ulike alternativene. Under følger svarene avisen fikk.
Clemens/Ferd
Ferd Eiendom AS og Clemens Eiendom AS har bekreftet overfor avisen at de har levert inn tilbud på nytt registerbygg i Lenningsveien 29 - altså "slakteritomten".
- Vi mener vi tilbyr et svært godt og fremtidsrettet kontorbygg som ivaretar registrene sine behov på kort og lang sikt, og håper å komme videre i konkurransen.
- Vil dere offentliggjøre skissene? Hvis ”nei”, hvorfor ikke – og når vil dere eventuelt offentliggjøre dette?
- Clemens Eiendom og Ferd Eiendom har stor forståelse for den offentlige interesse og informasjonsønsket. Av konkurransemessige hensyn ønsker vi derimot ikke på nåværende tidspunkt å offentliggjøre skissene, svarer prosjektleder Per Magnus Haugen Presthammer.
- Har registrene lagt føringer eller kommet med innspill til offentliggjøring av skisser eller andre detaljer fra prosjektet?
- Registrene har anmodet tilbyderne om å være tilbakeholdne med offentliggjøring av prosjektene av konkurransemessige hensyn.
BAnett har bedt Clemens/Ferd om en utdypning og en forklaring på hvilke "konkurransemessige hensyn" det er snakk om, og fikk følgende svar fra Presthammer:
- Vi har ikke ytterligere kommentar til det siste spørsmålet ditt.
Thon
Visekonsernsjef Ole-Christian Hallerud i Olav Thon Gruppen opplyser til BAnett tirsdag at Thon vil avklare spørsmålene med Brønnøysundregistrene før de svarer. Hallerud lovet tilbakemelding til avisen etter dialog med registrene.
Onsdag svarer han følgende:
- Vi ber deg om å kontakte Brønnøysundregistrene direkte i forhold til denne type informasjon.
Søren Nielsen svarer slik:
Styreleder Jon Christian Syvertsen har over flere uker sagt at Søren Nielsen er positive til å vise fram sitt tilbud, men svarte tirsdag at de måtte vurdere forespørselen. Avisen får samme tilbakemelding onsdag - med lovnad om svar på et senere tidspunkt.
Lovet åpenhet - vanskelig i praksis
Registrene sier altså til avisen at det er opp til tilbyderne å vurdere om de skal offentliggjøre skisser eller ikke, men har også gitt tilbyderne beskjed om å være tilbakeholdne med den samme informasjonen.
På spørsmål om hvem som faktisk får se tilbudene svarte Brønmo BA følgende i midten av august:
- Det er kun prosjektgruppa, Kluge Advokatfirma og Cushman & Wakefield som har tilgang til innholdet i tilbudene, i tillegg til NFD som vil motta vår anbefaling.
Avisen har spurt kommunikasjonsdirektør Mette Siri Brønmo hos Brønnøysundregistrene flere spørsmål om prosessen.
- Hva er årsaken til at registrene har anmodet de tre aktuelle kandidatene om å være tilbakeholdne med offentliggjøring? Hvilke konkurransemessige hensyn er registrene bekymret for? Kan dere forklare hvorfor offentliggjøring av skisser, pris på bygg og hvordan prosjekter skal gjennomføres i sentrum av Brønnøysund ikke er ønskelig?
- Brønnøysundregistrene plikter å unnta alle tilbudsdokumenter offentlighet frem til kontraktstildeling. Dette er hjemlet i anskaffelsesforskriften. Årsaken til at vi anmoder tilbyderne å ikke offentliggjøre tilbudsdokumenter, er først og fremst av hensyn til tilbyderne selv. Ved å offentliggjøre hele eller deler av sitt tilbud så svekker de sin forhandlingsposisjon. De kan gi konkurrentene informasjon som kan utnyttes til konkurrentenes egen fordel i forhandlingene. Dette er selvsagt uheldig. I tillegg kan det også skade Brønnøysundregistrenes forhandlingsposisjon. Det er ikke hjemlet eller nedfelt noe sted i lov eller forskrift om offentlige anskaffelser at en oppdragsgiver ikke kan tillate at tilbydere frigjør skisser. Det kan tilbyderne selvsagt velge å gjøre, men som vi har presisert tidligere kan dette skade både deres og vår forhandlingsposisjon. Vi anbefaler det derfor ikke.
- Kommunikasjonsdirektøren lovet å være så åpen som mulig om prosjektet under en næringslivslunsj da registrene overtok prosessen fra Statsbygg. Hva mentes med dette?
- Vi ønsker å være så åpne som mulig i denne prosessen, men vi kan ikke offentliggjøre tilbudsdokumenter før kontraktstildeling. Dette er hjemlet i anskaffelsesforskriften.
- Da Statsbygg kjørte prosessen ble det offentliggjort en rekke skisser, mulige plasseringer, rapporter og annet kontinuerlig i prosessen. Det ble også gjennomført åpne folkemøter med skisser og et uttrykt ønske om tilbakemeldinger fra befolkningen. Hvorfor har ikke Brønnøysundregistrene lagt inn i anbudsprosessen at tilbud og skisser skal offentliggjøres?
- Skisser, pris etc. er en del av konkurransegrunnlaget og dermed forhandlingsgrunnlag i anbudsprosessen. Dette er ikke noe som offentliggjøres før kontraktstildeling er gjort. I tillegg er dette en sikkerhetsgradert anskaffelse, dvs. at den inneholder informasjon om skjermingsverdige objekt som krever at involverte personer må autoriseres. Noe av informasjonen er gradert og kan ikke spres til uautoriserte personer.
- Er innbyggerinvolvering prioritert på noen måte i registrenes prosjekt? Skal det være folkemøter? Hvis nei, hvorfor ikke?
- Kommunen er ikke involvert i evalueringsarbeidet, men kobles inn etter kontraktsignering hvis den valgte tilbyderens løsning innebærer krav om reguleringsmessige endringer. Vi minner om at Brønnøysundregistrene kun skal leie et bygg. Det er tilbyder som eier bygget og som skal bygge kontorlokaler ut fra Brønnøysundregistrenes behov.
- Vil registrene offentliggjøre skisser etter at valget er gjort?
- Ja, dette vil være offentlige dokumenter så snart kontrakten er inngått, om de ikke inneholder opplysninger som er av konkurransemessig betydning for tilbyderen å hemmeligholde. En sånn vurdering vil bli gjort i samråd med tilbyderne og etter standard prosedyre.
- Hvem sitter i prosjektgruppen som skal ta beslutningen?
- Det er styringsgruppen som jobber frem anbefalingen til NFD. Styringsgruppen består av Jan Tore Nilsen (leder), Mette Siri Brønmo, Lars Peder Brekk og Kjetil Mathisen (ansatterepresentant). Ketil Ingebrigtsen er prosjektleder. Med seg har han fagpersoner blant annet innen offentlige anskaffelser, sikkerhetsområdet, IKT, organisasjonsutvikling, fagforeninger og verneombud. I tillegg leier Brønnøysundregistrene inn ekstern spisskompetanse innenfor bygningsteknisk og juridisk fagområde.
- Hvordan kan det skade registrenes forhandlingsposisjon at folk i byen får se tre skisser av tre bygg?
- Skissene er en betydelig del av tilbudene vi har mottatt. Vi plikter å unndra alle tilbudsdokumenter offentlighet frem til kontraktstildeling. Dette er hjemlet i anskaffelsesforskriften. Informasjon i skissene kan gi konkurrentene informasjon som kan utnyttes til konkurrentenes egen fordel i forhandlingene.
Ordføreren: - Et lite demokratisk problem
Ordfører Johnny Hanssen (Ap) har selv sett alle tre tilbudene som registrene har fått. Han omtaler de tre tilbudene slik:
- Det er tre flotte bygg på tre forskjellige lokasjoner der man gir tilbake til byen på tre forskjellige måter, sier Hanssen.
- Men burde ikke alle fått sett dette før noen ansatte ved registrene gjør et valg som utelukker to av disse byggene?
- Det er en vesentlig forskjell på at Statsbygg kjører sitt prosjekt og at man har en offentlig anbudskonkurranse slik som dette. Jeg forstår at registrene ikke vil ha innblanding i dette nå når de forhandler med tilbyderne. Samtidig er det et problem for Brønnøy kommune og befolkningen at de folkevalgte her ikke får være med å si hva vi mener om utviklingen av Brønnøysund som by. Det har vært et kriterie fra dag én i denne prosessen at man skal ha innbyggerinvolvering. Det ble også sagt at utbygger skal gi tilbake til byen når et så stort offentlig bygg skal plasseres der. Slik saken står nå er det blitt et lite demokratisk problem, svarer ordføreren.
- Hadde jeg kjørt prosessen, så ville jeg hatt med innbyggerne.
Kan si nei
Ordføreren er imidlertid tydelig på at tilbudet registrene må inn i en reguleringsprosess i planutvalget og kommunestyret før et bygg kan iverksettes.
- Men er det reelt at planutvalget eller kommunestyret sier nei til det registrene kommer med hvis et av de andre tilbudene som ble forkastet skulle være bedre for byen etter politikernes mening? Kan dere si nei til registrene?
- Ja, det er et reelt alternativ. Kommer de med et høyhus som går utover alle dimensjoner og retningslinjer vi har satt så kan vi be dem gå tilbake til tegnebordet. Men selvfølgelig øker det presset på oss når registrene har tatt et valg i forkant og det dermed blir to tilbud vi ikke får komme med innspill til. Dette er jeg ikke komfortabel med, men slik er det i mange tilfeller uansett om det er en privat eller offentlig aktør som bygger.
Ordføreren synes imidlertid at hele prosessen har tatt for lang tid, og er glad for fartsøkningen i prosjektet.
- Nå må vi få noe konkret på bordet slik at vi kan komme i gang, sier han.
Trond Horn: - Vi er koblet helt ut
Senterpartipolitiker Trond Sverre Horn i Brønnøy har ved flere anledninger påpekt i kommunale møter at han synes det er leit at lokale politikere og innbyggere ikke får komme med innspill og medvirke til prosjektet. Han forventer at det blir en politisk behandling av tilbudet registrene går for.
- Når vi først får et slikt bygg, selv om det er gått over i privat regi, så har jeg forventninger om at det skal bli et signalbygg som ikke bare er tilpasset bruken til den enkelte registeransatte. At bygget kan være en skjønnhet og stolthet både for Brønnøys og Sør-Helgelands befolkning. Et bygg som er med på å skape både identitet og stolthet hos de av oss som bor her, og som kanskje ikke har tilknytning til registrene. Derfor er jeg lei meg for at den sterke politiske føringen vi har hatt tidligere er borte. Men jeg er desto mer spent på hva som blir lagt fram, sier Horn.
Han fortviler over løsningen som er valgt.
- Vi hadde et prosjekt der alle fikk delta, nå har vi mistet all kontroll. Når prosessen er blitt slik den har blitt, så er det betydelig vanskeligere å se helheten i dette. Jeg frykter for at det blir sektortenking i forhold til eget behov, i stedet for byen og stedet - og det som trengs der. Dette er et bygg som kanskje kan brukes i forbindelse med andre ting. Det er nevnt tidligere konferansesal, konserthus og annet. Jeg håper de som skal ta beslutningen tenker større enn sitt eget behov. Vi som politiske ombudsmenn er frakoblet. Vi får ikke ha meninger om dette, sier Horn.
Senterpartiets gruppeleder i Brønnøy sier han håper at registrene er villige til å drøfte utforming og utseende før endelig beslutningsrunde er tatt.
- Jeg ønsker gjerne at de gir en høringsrunde på dette, sier han.