Onsdag postet Maria S. Rottem fra Nordhus et innlegg i facebookgruppa Oppslagstavla i Brønnøy, der hun tok opp det hun kalte en «ekstrem» flåttbestand.

Våknet av smertene

Torsdag 15. juni ble ble datteren hennes Jessica Celin S. Rottem (5 1/2) bitt av flått.

– Hun var ute og lekte da hun ble bitt. Jeg sjekket bittstedet og fjernet flåtten en torsdag, tror jeg. Natt til tirsdag våknet hun av smertene. Jeg trodde først at det var hjernehinnebetennelse fordi hun var stiv i nakken, men det var bare flåttbitt, sier hun til BAnett.

Etter flåttbitt skal man følge med og se etter røde ringer rundt bittstedet, det kan være et tegn på borrelia-smitte.

Først så de ikke det.

– Rundingen var så stor, den var ikke rundt bittstedet, men rundt hele hodet hennes. Det så ut som et liggemerke fra sofaen. Men da vi så ordentlig var det en svær rød ring, sier Rottem.

– Folk må være obs

Hun forteller at de tok henne med til legevakta, der de ble godt ivaretatt, og hun fikk penicilin.

– Hun gikk på det i to uker, og nå er hun frisk, forteller mammaen.

De fikk tatt flåtten med en gang, men hun er opptatt av at det ikke er alle som bites av flått som får denne runde ringen.

– Noen får blemmer, det gjorde ei venninne av meg. Og hun hadde borrelia. Det var ikke rød ring rundt eller noe sånt. Folk må være obs på det, mener hun.

Der de bor på Nordhus er det i alle fall mye flått.

– Katten kommer inn med flusst av dem, og de kryper over alt. Jeg er så lei av flåtten. Jeg må dra en klesrull over katten hver dag for å fange dem opp.

600 underskrifter

Etter at Rottem postet dette innlegget i facebookgruppen bestemte Birgitte Brattebø fra Nordhus seg for å starte en underskriftskampanje (ekstern lenke).

Kampanjen har i skrivende stund rett under 600 underskrifter. Den er et forsøk på å finne ut om det er støtte blant folket i Brønnøy for å sette i gang tiltak for å gjøre noe med problematikken.

– Jeg har også et lite barn på Nordhus, har hund, og har tre stykker i omgangskretsen som har hatt borrelia. Én ble veldig syk av det fordi det ikke ble oppdaget, og det resulterte nesten i en hjertestans.

Problem i hele kommunen

Hun startet underskriftskampanjen klokken halv åtte på onsdag kveld, og de første tre timene fikk hun 300 underskrifter.

– Dette er et problem både for husdyr og menneskene i kommunen. Det er ikke bare på Torget og Nordhus. Jeg gikk tur på Horn, etter en tur på et kvarter i grøfta hadde hunden fire flått, sier hun.

Spør om tre tiltak

Det de ønsker er for det første å ta opp problemstillingen, men de ønsker også at tre tiltak vurderes.

– Vi ønsker at viltbestanden skal skytes ned, altså rådyrene, at det kanskje gjøres tiltak der beitedyr kan redusere vegetasjonen, og at man kan brenne bråte. Det hjelper visst veldig, sier hun til BAnett.

Hun mener også at problematikken har vært tatt opp før av andre, som ikke føler at de har kommet noen vei overfor vilt- og helsemyndigheter i Brønnøy kommune.

Veldig mye flått i Brønnøy

BAnett tar kontakt med veterinær Snorre Stuen i Flått i Nord, et forskningsprosjekt om flått i Nord-Norge. Han har tidligere vært i Brønnøysund for å undersøke flåttbestanden, og kan fortelle at det er mye flått her.

– Jeg tror vi kan si at det er mye flått i Brønnøysund. Veldig mye flått i Brønnøysund. Det har vi funnet ut etter en vitenskapelig undersøkelse vi gjennomførte for noen år siden, sier han.

Mye borrelia i flåtten i Brønnøy

Ifølge Stuen er det også slik at flåtten i Brønnøy-området har svært mye borrelia i seg, på linje med flått på Sørlandet.

– Hva betyr det?

– Det betyr at flåtten i Brønnøysund har en høyere smittefare, sier han.

Beite kan redusere

I 2012 hadde Flått i Nord et seminar med to utenlandske flått-eksperter i Brønnøysund. De mente at det viktigste tiltaket for å fjerne flått er å redusere bestanden av rådyr og andre hjortedyr.

– Hva med utmarksbeite, slik at man beiter ned vegetasjonen?

– Generelt har man trodd at en av årsakene til at man får mer flått er at Norge gror igjen.

– Så å beite ned kan redusere?

– Ja, svarer han.

For stort for bråtebrenning

Han tror ikke nødvendigvis bråtebrenning er noen egnet løsning i Brønnøy.

– Det er jo gjort enkelte steder. På Langøya i Langesundfjorden i Grenland skjøt de hele bestanden av rådyr og svidde av hele øya. Da forsvant all flåtten til å begynne med. Men du klarer ikke å brenne bråte på en så stor kommune. Det kan hende at det er noen spesielle områder man tok for seg, men det er nok vanskelig i stor skala, tror han.

– Bare tull å skyte rådyr

Kommuneoverlege Tore Dahl i Brønnøy mener ikke at det er mer borreliasmitte nå enn før.

– Jeg vet ikke om det er så mange i år. Vi har flått, og borrelia i Brønnøy, det er kanskje mindre nå, og det er kanskje fordi det er mer forståelse for det, sier han.

Han har liten tro på at å skyte rådyrene løser problemene.

– Å fjerne hjortedyr for å få ned problemet med smitte fra borrelia var forsøkt mange steder i Norge der det var mye mer. Det endte med fiasko. Det er bare tull, det er ikke måten å gjøre det på, sier han.

Kulturlandskapet vokser igjen

Han mener problemet er at man lar kulturlandskapet vokse igjen.

– Vil man bli kvitt beitende hjortedyr på Torget og ellers i Norge, må man gjøre noe med kulturlandskapet, da må man fjerne beitemuligheter for dyra ved å stelle skogen, åkeren sin, veien sin og slikt. Hvis man bruker utmarka til beite for sau, men kanskje helst for geiter, og tar vare på landet, så hjelper det, sier han.