Stein Nilsen mener at distriktet betjent av kortbanenettet, nå fullt ut ser virkningene av Stortingets politikk. Dette særlig etter innføringen av flypassasjeravgiften juni 2016.
– Passasjeravgiften rammer særlig distriktsruter med små fly som forurenser lite per avgang, mens det er en økning i produksjon av større fly, spesielt utland, sier Nilsen.
Han viser til at 60 prosent av Widerøes ruter drives kommersielt, og at rammene for den kommersielle driften er kraftig endret.
– Vi forventet et tap på 40-50 millioner kroner på passasjeravgiften årlig. Men vi ser i år at tapet blir betydelig høyere. Passasjerene vil ganske enkelt ikke betale dette, de velger andre løsninger, sier Nilsen. I følge flyseselskapet utarmes på denne måten kortbanetilbudet.
FrP vil ha fjernet
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har tidligere avvist ruteopprøret på Helgeland ved å vise til at det skulle være en avgiftskampanje fra Widerøe. Men finansminster og Frp-leder Siv Jensen uttaler til Dagbladet tirsdag, at hun ikke er fornøyd med flypassasjeravgiften, og at partiet har programfestet å fjerne den.
Men den står enda i budsjettet. Sp og Ap har selv kalkulert avgiften inn i sine alternative statsbudsjett, men Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier han vil ha en innretning som har en tydeligere distriktsprofil og som tar mer hensyn til næringa.
Mange advarsler før
Det manglet ikke på advarsler da Stortinget i 2016 innførte flypassasjeravgiften. Blant dem som advarte, var Widerøe som i et eget høringsbrev til skattemyndighetene krevde at avgiftsmodellen enten ikke måtte innføres- eller endres.
«Widerøe reagerer med forbauselse på at det er vedtatt en avgiftsutforming som rammer innenriksrutene hardest, med antatt rundt 10 % gjennomsnittlig takstøkning (mer på kortere strekninger og for rabattbilletter som barn/honnør osv) mens avgiften for oversjøiske flyginger (hvor totalt utslipp per passasjer er høyest) slipper unna med en sats som nesten ikke er merkbar sett i forhold til billettprisen», heter det i høringsbrevet.
128 ganger så høy
I høringsbrevet fremgår en tabell som viser at en student som vil hjem til familien på Stokmarknes på helgereise, får en avgift på 176 kroner, mens en reisende som skal på ferietur fra Oslo til Thailand får 80 kroner i avgift.
– Stortingets vedtak innebærer således at studenten i Nord-Norge får 128 ganger så høy avgift per km som den feriereisende til Thailand, og generelt til at det blir relativt sett gunstigere for reisende å vri etterspørselen i favør av lange utenlandsreiser på bekostning av kortere innenriksreiser. Vi har ingen forståelse for en slik politikk.
Foreslo annen løsning
«Widerøe krever således at hvis avgiften innføres, endres innretningen etter tysk modell slik at distansen avgjør avgiftssatsen. Spesielt ettersom avgiften i følge statsministeren med flere er å betrakte som en miljøavgift, bør den innrettes deretter. Når innenrikstrafikken fra før av betaler både kvoter og CO2-avgift, tilsier det at den trafikken får lavest eller ingen avgift, mens oversjøiske flyginger får en (høy) avgift. En slik avgiftsinnretning oppfatter vi også er i tråd med de anbefalinger Grønn Skattekommisjon har om vurderinger av miljøavgifter i flytrafikken, og vi anbefaler at Norge følger skattekommisjonens betraktninger hvis en passasjeravgift først skal innføres.»