I rekken av flotte norske jentevokalister med bare fornavn, er Astrid S en av de beste og mest interessante. Hun skriver besettende, uforutsigelige treminnutters popsanger og så smeller hun til med refrenger som er så iørefallende at det ikke er til å tro.
Hun er altså født i 1996 og er fra Rennebu og vi er mange som synes hun er absolutt helt enestående. Men så stopper det. For tredje gang er hun på Rootsen. Siden den overbevisende opptredenen på Trænafestivalen i fjor, har det ikke skjedd stort. Popmusikkens fremste lov er: Det må skje noe. Hele tiden. Nye låter. Nye refrenger. Nye innpakninger. Hele tiden. Nå! Nå!
Til tross for sjarmen som nabojenta som danser rundt og en udiskutabel sopran i topptonene, blir dette stusselige greier. Vi er ikke hjemme hos oss selv i sofaen. Vi er på festival. Vi vil høre sangene vi liker og vi vil ha noe ekstra. Det er hva vi betaler for. Og «Hurts So Good» er og forblir en klassiker.
Astrid S trenger ingen dansere eller store kostymeshow, men hun trenger å utdype musikken. Når hun presenterer «bandet» sitt – trommeslager og synth – er det selvsagt søtt, men fremfor alt fryktelig naivt. Låtmaterialet fortjener korister og en bassist, for her er det mye spennende å ta tak i. Sangene fortjener en visuell formidling av et eller annet slag som erstatning for Astrids soveromsdansing. Det er sikkert et økonomisk spørsmål, men her er det vel snakk om enten eller, er det ikke? Sangene fortjener i hvert fall en suggererende, dramaturgisk oppbygning, for så gode er de.
Samtidig må man være klar over hva Astrid S har oppnådd i sitt korte liv. Det er imponerende og vitner om en kreativ vilje til å gå videre. Hun er et strålende og sunt forbilde for jenter som i en sårbar periode vakler i bestemmelsene om hva de skal gjøre i presset etter det perfekte. Gjør som Astrid S, behold klærne på og vær den flotte jenta du er. Du er god nok. Alt dette utstråler Astrid S og det er flotte egenskaper som ikke lar seg måle sånn uten videre. Go’jente!
Astrid S er absolutt god nok, men repertoaret viser en hunger etter noe større, noe mer. Noe bedre. Det kommer nok. Velkommen tilbake – og vi heier på deg, du Astrid, du Astrid!
Terningkast: 4