På sitt beste forløp Uriah Heeps konsert som ren hjemmeseier da allsangen og jubelbrølene gjallet. På sitt verste, da de spilte sine nyeste sanger, var det tissepause.
Uriah Heep i dag er gitaristen Mick Box fra originalbesetningen fra 1969 og ellers en usedvanlig samspilt gjeng som mer eller mindre har holdt det gående i 30 år. Dette skyldes at vokalisten David Byron gikk bort i 85 og organisten og komponisten Ken Hensley gav seg i 80. Vokalisten Bernie Shaw forsøker aldri å kopiere platene med Byron, men har sine egne tolkninger som det står respekt av. Dagens gruppe forvalter arven og musikken med ydmykhet og den største respekt. For du kødder ikke med Uriah Heep, ass.
Alt hva som gjorde Uriah Heep spesielle på tidlig 70-tall, er til stede under Rootsen. Den dynamiske orgellyden, de nærmest himmelske koringene og selvsagt drivet fra hard, iørefallende rock – alt er på plass.
Skal man være ærlig – og det skal man jo – var Uriah Heeps fire første album de beste. Det er ingen liten bedrift, skjønt siden da har vel navnet levd bedre enn musikken. Det fratar dem ikke klassikerstatus ved å fornye hardrocken i mer disiplinær retning og noen absolutt uforglemmelige sanger.
Fredag hørte vi dem; «July Morning», «Lady in Black», «Look at Yourself», “Gypsy” og hva de ikke heter. Dette var ikke hitsingler, men lp-spor som sakte, men sikkert vokste seg frem som favoritter. Hvis du ikke vet hva lp og singel er er, må du nesten google.
Javel, Uriah Heep på Rootsen 2017 er «Husker du» og «Trim for eldre». Det er da ingen skam å bli gammel. Og nyte det.
Terningskast 4