Hvor gammelt er gammelt? Hvor ungt er ungt? Raga Rockers er en av festivalsommerens overraskelser med gamle låter som dessverre er like aktuelle båe i tematikk og ikke mint musikalsk. Det beviste de også under Rootsen.

Det er ikke slik at alt var bedre før og at musikken var så mye bedre. Men det stemmer på god vei at dagens ungdom er langt prektigere enn Raga Rockers’ i sin svetteste ungdomstid som satte musikk til et raseri. Det er faktisk ungdommens privilegium å ha noen å hate og at man i hvert fall er i opposisjon til foreldregenerasjonen. Slik er det ikke lenger.

Om dagens ungdomsopprør finner sted i skjulte chattegrupper på nettet skal være usagt, men det er i hvert fall ikke på hitlistene og på radiokanalene. At sanger som «Noen å hate», «Aldri mer», «Ole og Ali» og «Jeg vil bli som Jesus» fremdeles har relevans, forteller både om musikkens firskårne og harde kvaliteter, samt samtidens mangel på ditto.

Michael Krohn har aldri vært noen Prepple på scenen, snarere den fandenivoldske nabogutten som tilfeldigvis har den fete gitarveggen og trommissen bak seg. Han er befriende ujålete, og det er noe av grunnen til at vi elsker Raga og at musikken finner stadig nye venner. Det lages simpelthen ikke slike rockestjerner lenger.

Siden været preger årets Roots, var det godt å få rørt på seg. Publikum var ikke tungbedd. Og vet dere hva; ungdommen fremst ved scenen, pogoet og danset akkurat på samme måte som 60-åringene lenger bak. Da er det en god konsert!

Terningkast: 5