I dag la Stiftelsen Vegaøyan verdensarv fram Sweco-rapporten om verdensarv og havbruk, en rapport de først hadde tenkt å holde tilbake inntil styrebehandlingen 13. oktober.

  • Les hele rapporten her.

Ifølge forordet, og som tittelen antyder, avgrenser rapporten «Vegaøyan verdensarv - visuell karakter» problemstillingen til verdensarvlandskapets visuelle karakter og hvordan moderne havbruk styrker eller svekker denne.

Et brudd med verdiene

I rapportens konklusjon heter det at lokalisering av oppdrettsanlegg gir et tidsbilde og en naturbruk som svekker den visuelle karakteren slik den følger av verdensarvverdiene.

«Ethvert oppdrettsanlegg slik vi kjenner det i dag, vil innebære et brudd med de verdiene som verdensarvkomiteen mener at området synliggjør. Full etablering av oppdrettsanlegg, for eksempel i henhold til utkast til Kystplan Helgeland, vil derfor snarere svekke enn forsterke den visuelle karakteren av fiskerbondens kulturlandskap.», heter det.

Ifølge rapporten må all oppdrett legges til buffersonen av verdensarvområdet dersom man skal han en konsekvent innstilling til verdensarvverdiene.

«Det må da tas stilling til om eksisterende buffersone skal opprettholdes, eller om deler av eksisterende verdensarvmråde skal inngå i en ny og utvidet buffersone.»

Møller kritisk

Ordfører og verdensarv-styreleder Andre Møller har allerede uttalt seg kritisk til rapporten.

– Hadde de satt ned en prosjektgruppe med rådmann, verneområdestyret og styret i stiftelsen så hadde dette vært et bedre resultat. Dette er 200.000 rett ut av vinduet. Jeg vil ikke anbefale styret i stiftelsen å gå for dette, heller ikke verneområdestyret, sa Møller i torsdagens formannskapet på Vega.

I møtet delte Møller ut et notat han har skrevet om rapporten. Han er kritisk til at rapporten tar med driften av oppdrettsanlegg under begrepet visual impact, som han mener skulle vært begrenset til fysisk framtoning.

«Er oppdragstaker sin definisjon av Visual impact i tråd med KLDs (Klima- og miljødepartementet. red.anm.) presisering?» spør Møller.

Oppdragsgiver har ikke vektlagt forutsetningen i bestillingen om at akvakultur skal være en del av landskapet, mener Møller, som beskriver rapporten slik:

«Moderne oppdrettsanlegg går altså rimelig godt inn i landskapet. Men på grunn av den moderne driften, at arbeidsfolk sitter på operatørrommet og styrer produksjonen med dataverktøy, at de produserer mye fisk og at det ikke er så mye manuelt arbeid som før, så er slike anlegg allikevel en visuell avsporing fra verdensarvverdiene.»

Møller tolker rapportens konklusjon som at akvakulturanlegg i verdensarvområdet er uforenlig med verdensarvverdiene og ikke bør tillates. Forslaget om å tillate småskala oppdrett med høy grad av manuelt arbeid mener han i praksis innebærer at det også blir forbudt med oppdrett i buffersonen, siden slik oppdrett ifølge Møller ikke er bærekraftig.

«Dersom denne rapporten skal legges til grunn, vil Vega kommune bli stilt overfor følgende valg. Skal de definere bort sjømat og annen næring eller skal de avvikle verdensarven.», konkluderer Møller.