– Funnet forandrer fortellingen om koronaepidemien, sier prosjektleder Anne Eskild ved Ahus.

Det første tilfellet i Europa ble påvist 27. januar 2020, mens det i Norge først ble påvist 24. februar samme år.

Funnet Ahus har gjort, er fra samme tidsrom som det første påviste tilfellet ble konstatert i Kina.

Det er også tidligere i pandemien påvist at koronaviruset sirkulerte i Italia i 2019, så tidlig som i september 2019, viser en italiensk studie fra Milano.

Forskere har påpekt at viruset trolig også sirkulerte i kinesiske Wuhan lenge før det ble offisielt påvist. Hovedteorien er fortsatt at viruset først spredte seg der.

Nakstad: Ikke første gang det skjer

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at det i så fall ikke er første gang en epidemi viser seg å ha startet tidligere enn antatt.

Nakstad viser til at ebolautbruddet i 2014 viste seg å ha startet et halvt år tidligere enn man først trodde.

– Smitte kan åpenbart spre seg lenge i det skjulte før den medfører innleggelser og fanges opp i statistikken, sier Nakstad til NTB.

– Det er påvist antistoffer i blodprøver i flere land fra desember 2019. Mye tyder derfor på at koronasmitte har spredt seg internasjonalt i desember 2019, ikke bare i Wuhan i Kina, sier Nakstad.

Han understreker at Verdens helseorganisasjon (WHO) foreløpig ikke har klart å kartlegge hvordan viruset oppsto.

Kan ha kommet til Europa tidligere

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet sier at de nye funnene ikke rokker ved teorien om at viruset oppsto i Wuhan.

– Dersom det skulle vise seg å stemme, kan det indikere at viruset spredde seg fra Kina til Europa tidligere enn man har trodd. Det er ikke umulig. Import av et nytt virus til landet vil ikke alltid føre til epidemi. Noen smittekjeder stopper opp av seg selv, sier Aavitsland til NTB.

– Det har vært flere slike rapporter fra andre land, men vi vil være avventende til om resultatene er riktige. Siden dette er såpass uvanlig, skulle vi gjerne ha sett de samme prøvene analysert ved flere laboratorier, sier FHI-overlegen.

Ble overrasket

– Dette var veldig overraskende. Vi undersøkte blodprøver tilbake til desember for å være helt sikre på å gå langt nok tilbake i tid, så vi hadde ikke ventet å finne positivt utslag så tidlig, sier Eskild.

Forskerne har søkt etter antistoffer i lagrede blodprøver. Prøvene er hentet fra gravide kvinner i første trimester og tas som en del av svangerskapsomsorgen. De lagres for å kunne overvåke potensielle smittsomme sykdommer.

– Det er antakeligvis få andre land som har tilgang på lagrede blodprøver på befolkningsnivå, og derfor finnes det få eller ingen andre retrospektive studier, sier Eskild.

98 funn

Forskerne fikk tilgang til å teste prøvene anonymt med hjemmel i smittevernloven.

Mye tyder på at de er smittet i utlandet, sier Eskild. Hun mener det tyder på at smitten var utbredt i store deler av verden før vi har trodd.

– Funnene våre forandrer historien om koronaepidemien både i Norge og i verden, sier Eskild.

Det ble påvist antistoffer i 98 av de 6.520 prøvene som ble analysert. Det må tas høyde for en viss andel falske positive utslag, sier forskerne.