– Kommunen har plikt til å bruke reguleringsplan i tilfeller som dette med vesentlig virkning. Det skal utjevne urettferdighet, sier han

Da NRK skrev om dobbeltroller knyttet til politisk planbehandling i Hytte-Norge tidligere i år, så uttalte Fauchald, som er professor ved institutt for offentlig rett ved UiO, at det kan være behov for å se på lovverket.

– Et alternativ er å utvide muligheten for allmennheten til å klage over planvedtak der de mener det foreligger uheldig påvirkning av beslutningsprosessen, sa han.

– Ulovlig og pussig

Jusprofessoren er ekspert i miljø- og forvaltningsrett og er nå engasjert i forskning relatert til både vindkraft og akvakultur. Han er ikke i tvil om at det er mer å ta fatt i når det gjelder plan- og bygningslovens anvendelse og dens tilknytning til akvakultur.

– Det som er spesielt med oppdrett og lokalitetsklarering, er at det generelt ikke kreves reguleringsplan. Dette er helt pussig, for det er helt opplagt at det skal lages reguleringsplan og at det en ulovlighet når kun arealplan legges til grunn. Ifølge plan- og bygningsloven krever alle tiltak som medfører vesentlige virkninger for miljø og samfunn reguleringsplan. Det er her ingen unntak for sjø eller akvakultur i plan og bygningsloven. Så når arealplan legges til grunn for akvakultursøknad med slike vesentlige virkninger, så er det en grunnleggende mangelfull kommunal behandling, sier Fauchald til BAnett.

På BAnetts spørsmål om fylkeskommunen har bedt kommunen legge frem reguleringsplan for oppdrettstiltaket i Småværet, svarer fylkesråden nei.

To ulike verdener i samme område

Ekspropriering har ikke vært aktuelt i Småværet, vest for Torghatten, hvor det er akvakultur som skal utbygges. – Hvis ikke vi er berørt, hvem er det da, spør Bjørg Nilsen i Småværet (øverst). Til venstre John Gunnar Nordheim på Æmorøya i Småværet og til høyre familien Johan og Turid Nordvik som er fastboende i Nordvika, og sønnen Oddbjørn Nordvik. Stjerner markerer nye akvakulturområder avsatt i kommunens reviderte arealplan. Nordøst er Toftøya, hvor næringsarealet på 500 dekar som er omsøkt utviklet til et landbasert oppdrettsanlegg med sjøutslipp, er detaljregulert. Foto: BA-montasje på kart fra Kartverket og foto: Bente Milde

Da Torghatten-eier Per Kåre Hatten nektet å avstå grunn til Statens vegvesen, så ble resultatet i 2021 varsel om ekspropriasjonssak. Her kan stat og kommune i retten oppnå sine interesser ved tvang, men samtidig skal det utmåles full erstatning til grunneier Hatten. For fastboende og fritidsboligeiere ved fjorden og i øyværet vest for Torghatten, så er imidlertid ikke saken like avklart.

– Å bare forvente at vi skal gi bort det vi har nært og har jobbet for er urimelig. Ja, det er helt urimelig at vi skal betale en så stor pris. Hvis kommune og utbygger gjennomfører de oppdrettsplaner som er lagt for Småværet og utløpet av Toftsundet, så blir ikke stedet vårt omsettelig for oss. Det blir bare et rent økonomisk tap i tillegg til stor sorg, uttalte Benthe Nilsen i fjo. Hun har etterlyst erstatning med henvisning til de kommunale eiendomsopsjonene som er inngått for å løse ut næringsarealet som skal huse oppdrettsanlegget på Toftøya.

Torghatten-grunneier Per Kåre Hatten motsatte seg kommunen og Statens vegvesens reguleringsplan. Da igangsatte kommune og stat ekspropriering som skal gi Hatten erstatning. Foto: Bente Milde

Reguleringsplan gjør grunneiere til part

– Forutsetningen for erstatning er at det lages en reguleringsplan. Da blir grunneierne part i saken uavhengig om tiltaket er i sjø eller på land, konstaterer Fauchald.

Men fylkeskommunen ba ikke Brønnøy legge frem reguleringsplan da de startet søknadsbehandlingen av Codfarm AS akvakultursøknad i sjø. Derimot ble kommunen bedt av fylket om å avklare om akvakultursøknaden var i tråd med kommuneplanens arealdel, noe formannskapet i Brønnøy bekreftet i sitt vedtak av april -21.

BA har tidligere omtalt fastboende Johan og Turid Nordvik fra Nordvika, og fritidsboligeierne Benthe og Bjørg Nilsen og John Gunnar Nordheim i Småværet, og grunneier Oddny Nervik i Gangstøa som er blant de tyvetalls klagerne som har motsatt seg Codfarms akvakultursøknad for torskeoppdrett på avsatt område i arealplan. Blant annet på grunn av de årsaker som formannskapet listet opp. De har også uttrykt en forventning om nabovarsel som er vanlig ved utbygginger på land.

– Hvis ikke vi er berørt så skjønner jeg ikke hvem som skal være det, uttalte grunneierne til BA i mai- 22.

I høringsuttalelse til kommunens Codfarm-behandling våren -21, har de påpekt at de verken blitt til del konsekvensutredning eller direkte varsling, når kommunen under arealplan-revidering avsatte to akvakulturområder og et næringsareal for akvakultur rundt øyværet. Samt var grunneier- og uttalte fiskeri og miljøinteresser heller ikke nevnt i Codfarms akvakultursøknad, hvor det i søknadsskjema er et felt for utfylling kalt «andre interesser».

– Hvem har ansvaret for å kartlegge helheten når det i kommuneplanens arealdel avsettes flere oppdrettsområder i samme fjord? Det har vært ett av flere spørsmål fra grunneierne Else Annie Veøy, Bjørg Nilsen og Benthe Nilsen i Småværet, som i sin «innsigelse til Codfarm AS akvakultursøknad Gåsholman» la ved denne illustrasjonen basert på Brønnøy kommunes reviderte arealplan. Pilene viser nye avsatte områder for akvakultur i øygruppa Småværet, samt det landbaserte, sjøgjennomstrømningsanlegget for oppdrett på Toftøya som er detaljregulert. Sirkel som BA har lagt til, viser øygruppa Småværet. Foto: Faksimile fra kommuneplanens arealdel

Fylket etterspurte ikke reguleringsplan

Nordland fylkeskommune er ansvarlig behandler av akvakultursøknaden, men involverer kommunen i denne. I fylkets oversendelsesbrev til Brønnøy angående Codfarms oppdrettssøknad for torsk ved Gåsholman i januar -21, så er det ikke lagt til grunn krav om reguleringsplan.

«Kommunen gjør først en vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Søknader som er i strid med vedtatt arealplan skal returneres», går det frem av oversendelsesbrevet. Dessuten går det frem at «eventuelle merknader etter det offentlige ettersynet skal vedlegges kommunens uttalelse», og at dersom høringsparten mener tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, og disse virkningene ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for i søknaden, må dette meldes i svaret til fylkeskommunen.

I formannskapsvedtaket fra april -21 i Brønnøy, så går det frem at det i høringsperioden er mottatt ny informasjon om fiskeriinteresser og innspill fra grunneiere og andre som ikke var kjent da kommuneplanens arealdel ble behandlet. Dette ble oversendt fylket sammen med en bønn om at fylkeskommunen måtte vurdere om «det er riktig og mulig å stille krav til utforming av anlegg og teknisk installasjon som tar hensyn til bekymringer knyttet til forringelse av utsikt, samt forurensning fra lys og støy i området.»

-Hvorfor ble vi ikke kontaktet, spør hytteeier John Gunnar Nordheim På Æmorøya i Småværet, som frykter konsekvensen av å komme svært tett på planlagt torskeoppdrettsanlegg. Illustrasjon til venstre viser det avsatte oppdrettsområdet i kommunens reviderte arealplan. Foto: BA montasje

Reguleringsplan skal utjevne urettferdighet

Fauchald sier at dagens praksis hvor det ikke utarbeides reguleringsplan for akvakultur-tillatelser, langt på vei fratar grunneiere erstatningsrettigheter.

– Grunneierne har i plan- og bygningsloven kapittel 15 rett til kreve innløsning som følge av vedtak av reguleringsplan, og dersom noen får store fordeler på bekostning av andre, kan man kreve erstatning. Men så lenge kommunen unnlater å kreve reguleringsplan, får ikke strandeiere erstatning på grunnlag av dette kapitlet. Kommunen har plikt til å bruke reguleringsplan i tilfeller som dette. Reguleringsplan skal utjevne urettferdighet hvis noen får veldig store rettigheter som senker verdien av det samme området for andre. Det er et velutviklet system med sosialt rettferdige ordninger, sier Fauchald.

– Jeg synes faktisk alle som berøres av slike arealplan- og akva- kulturbehandling skal behandles likt som ved reguleringsplan, uttalte Oddbjørn Nordvik foran familieboligen i Nordvika som går fra å ha en nær uberørt kystlinje til å få lagt et nært kilometer langt oppdrettsanlegg med lysanlegg og dieselaggregat i fjorden. Foto: Faksimile BA 14.06.22

Peker på sentrale myndigheter

Om årsaken til at dagens praksis som professoren sier er ulovlig, har fått utvikle seg, så peker Fauchald på kommunaldepartementet og fylkeskommunene.

– Kommunene sitter med veiledninger hvor de har fått beskjed om å holde seg unna akvakulturregulering. Noen kommuner har vært frempå med ønske om å regulere akvakultur i planene, men myndighetene har sagt at de vil ikke ha noe av dette. De vil ha behandlingen av oppdrett under akvakulturloven, slik at ikke kommunene håndterer dette. Fiskeridirektoratet, som har ansvar for akvakulturloven, har på sin side ikke erfaring med plan- og bygningsloven. De som burde har sørget for at regelverket ble brukt på riktig måte er kommunaldepartementet og fylkeskommunen, men der har mange forsømt sin oppgave, mener Fauchald.

Departement – Vil vanligvis ikke være nødvendig

BA har bedt om kommentar i saken fra kommunal og distriktsministeren eller hans statssekretærer. Kommunikasjonsrådgiver Jenny Kansetrøm Trøite bekrefter at det har gått ut et rundskriv til kommunene, hvor det står at det vanligvis ikke vil være nødvendig med reguleringsplan.

« Retningslinjene signaliserer at det er viktig at kommunene setter av tilstrekkelig areal til akvakultur, samtidig som de ulike aspektene ved miljø kan ivaretas i konsesjonsrunden og etter sektorregelverket. I rundskrivet står det at det for nye områder for akvakultur i sjø vanligvis ikke vil være nødvendig med reguleringsplan, fordi kommuneplanen og påfølgende behandlingen etter akvakulturloven gir de nødvendige avklaringene. Mer detaljert styring gjennom reguleringsplan er mulig, dersom kommunen ønsker dette. Etter plan- og bygningsloven § 12–1 annet og tredje avsnitt skal det utarbeides reguleringsplan for akvakultur dersom dette er bestemt i kommuneplanens arealdel eller hvor det følger av loven», skriver Trøite som videre viser til ekspedisjonssjef Jarle Jensen i kommunal- og distriktsdepartementets planavdeling.

Jensen bekrefter dette.

– For nye områder for akvakultur i sjø vil det vanligvis ikke vil være nødvendig med reguleringsplan, fordi kommuneplanen og påfølgende behandling etter akvakulturloven gir nødvendige avklaringer. Mer detaljert styring gjennom reguleringsplan er mulig, dersom kommunen ønsker dette. Det er opp til kommunene å vurdere hvordan man mest hensiktsmessig avsetter areal til akvakultur. I tilfeller der kommuneplanen avklarer de ulike arealkonfliktene, vil det vanligvis ikke være nødvendig med en reguleringsplan, sier Jensen.

Han kommenterer ikke direkte Fauchalds påpekning av de partsrettigheter som medfølger reguleringsplan.

Næringsråd Linda Helen Haukland i Nordland fylke avviser at de er involvert i en ulovlig praksis. Hun viser til at lovens krav er kommuneplan, men at kommunene har mulighet til å stille andre krav, som reguleringsplan. Foto: Pressefoto

Næringsråd i Nordland: Kravet er kommuneplan

Næringsråd Linda Helen Haukland i Nordland fylke avviser at de er involvert i en ulovlig praksis. Hun viser til at lovens krav er kommuneplan, men at kommunene har mulighet til å stille andre krav, som reguleringsplan.

– Plan- og bygningsloven stiller krav om at kommunen skal ha kommuneplan, herunder kommuneplanens arealdel som skal dekke hele kommunens areal ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Det er opp til kommunen som planmyndighet å bestemme hvilke formål som avsettes i planen. Det kan jf. pbl § 11–9 gis generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel uavhengig av arealformål, som for eksempel krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak. Til sjøarealer kan det jf. pbl § 11–11 i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til blant annet arealer innenfor «bruk og vern av sjø og vassdrag» herunder areal avsatt til akvakultur, påpeker hun og bemerker samtidig at fylkeskommunen også skal veilede og har innsigelsesrett overfor kommunene.

– Regional planmyndighet kan fremme innsigelse dersom planforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til regionale og nasjonale interesser. Da må planforslaget omarbeides for å ta nødvendig hensyn til disse, eller oversendes til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse. Nordland fylkeskommune har avgitt innspill ved oppstart, samt flere høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel i Brønnøy, og fremmet også innsigelse til planforslaget fordi fylkesråden mente arealbruken på sjøarealene var for uavklart. Innsigelsen ble senere trukket, skriver Haukland.

Om reguleringsplan skriver hun at det er det en juridisk bindende plan for arealbruken innenfor planområdet, enten som områderegulering eller detaljregulering.

Hevder det skal mye til før regulering gir erstatning

– Det skal for øvrig mye til for at erstatning for reguleringsplan utløses. Jeg viser til høyesterettsdom HR-2015-844-A – RT-2015-413 som eksempel på hvor vanskelig det kan være å vinne fram med erstatningskrav med reguleringsplan, skriver Haukland. Hun peker videre til område avsatt til akvakultur i Brønnøy sin kommuneplans arealdel.

PÅ BAs spørsmål om fylkeskommunen har bedt kommunen legge frem reguleringsplan for oppdrettstiltaket i Småværet, svarer fylkesråden nei.

– Det området dere har spørsmål knyttet til, er avsatt til akvakultur i Brønnøy sin kommuneplans arealdel. Når vi ser i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, er det ikke krav om reguleringsplan for tiltak i akvakulturområdene. Dette har kommunen anledning til å bestemme selv, i tråd med reglene i plan- og bygningsloven, sier Haukland i likhet med plansjef i kommunaldepartementet.

– Når fylkeskommunen som tildelingsmyndighet i søknader etter akvakulturlovgivningen spør om «akvakultursøknaden er i tråd med arealplanen» eller «ikke i strid med gjeldende plan», er det derfor riktig som kommunen bekrefter i sitt vedtak fra april -21, som BA viser til. Dette fordi arealplanen for søknadsområdet åpner for akvakultur, innenfor bestemmelser knyttet til arealplanen. Søknaden er dermed i tråd med arealplanen – i dette tilfellet kommuneplanens arealdel, konstaterer fylkesråden.