Den storstilte planen legges fram klokken 12 på Lovisenberg sykehus, og omfatter både kommunenes helse- og omsorgstjeneste og sykehus og spesialisthelsetjeneste de kommende fire årene.

Planen skulle egentlig ha blitt lagt fram før jul, men ble forsinket. Mange har ventet spent på hva regjeringen vil foreslå av tiltak.

– I årevis har norske sykehus blitt kraftig underfinansiert. Har politikerne endelig begynt å innse alvoret i situasjonen? skrev lederne i Legeforeningen, Overlegeforeningen og Yngre legers forening i en kronikk i DN nylig.

De tre gikk kraftig i rette med dagens finansieringsmodell. Kravene til egenkapital og effektivisering har sendt sykehusene i en negativ spiral, mente Anne-Kari Rime, president i Den norske legeforening.

Hun viste til at Menon Economics på vegne av Legeforeningen nylig har kartlagt investeringsetterslepet i norske sykehus. Behovet beløper seg til 110 milliarder kroner over en fireårsperiode, ifølge rapporten.

Endrer på finansieringen

Kjerkol har allerede varslet at hun vil endre på finansieringen av sykehusene. I sykehustalen hun holdt i januar, listet hun opp tre hovedstolper:

* Stoppe effektiviseringskutt. I dag beregner staten hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkningen. Men sykehusene får bare tildelt 80 prosent av dette. Fra neste år vil regjeringen at kostnadene skal dekkes fullt ut. Det vil kunne gi sykehusene 500 millioner kroner ekstra i året.

* Gå tilbake til tidligere rentemodell. I 2018 ble ordningen endret slik at sykehusene måtte betale markedsrente når de låner penger til bygg eller utstyr. Kjerkol vil gå tilbake til den tidligere modellen med innlånsrente, og dermed redusere rentesatsen. Det vil kunne gi besparelse på 200–300 millioner kroner i året.

* Senke krav til egenkapital. Når helseforetakene skal låne penger til å bygge nye bygg og investere i dyrt utstyr, kreves det at de selv kan stille med 30 prosent egenkapital. Mange har påpekt at sykehusene må knipe inn på bemanning og drift – som rammer pasientbehandling – for å spare seg opp til egenkapitalnivået. Kjerkol foreslår å endre kravet til 10 prosent. Slik kan man komme raskere i gang, men lånebeløpet som skal betales tilbake, blir større.

Følger opp om helsepersonell

Et annet viktig spørsmål er hvordan man skal klare å skaffe nok helsepersonell. Kjerkol vil i planen fredag følge opp innspill fra fjorårets Helsepersonellkommisjon.

Et flertall i kommisjonen gikk inn for å utrede sammenslåing av kommune- og spesialisthelsetjeneste. Flertallet mente at det oppleves som et kunstig skille for pasientene, og at samhandlingen mellom nivåene ikke alltid fungerer.

Regjeringen anser dette forslaget som for radikalt, men ønsker å prøve det ut på noen områder, skriver Altinget. Hvis prøveprosjektene blir vellykket, kan prinsippet om ett nivå gradvis overføres til andre deler av helsetjenesten, ifølge avisen.

Det er også ventet at det vil bli lagt fram grep som handler om å bedre samhandlingen mellom kommuner og sykehus. Blant annet har Helse nord allerede fått ekstra midler til dette formålet.

Helseplanen skal også ta for seg regjeringens strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, skriver Altinget. Det er særlig de mange problemer som har fulgt i innføringen av Helseplattformen som har vakt hodebry. Erfaringene derfra kan føre til at store prosjekter blir erstattet med mindre, og at man går for en mer stegvis utvikling, ifølge avisen.

Klare forventninger

Opposisjonen på Stortinget har klare forventninger til framleggelsen.

– Vi venter at det kommer en plan som rigger helsetjenesten for de økte behovene som kommer i årene fremover, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen.

Hun påpeker at det er en svært bred plan som rommer mye. Hun vil blant annet se etter forslag om hvordan man skal løse utfordringene med turnus og konstruktivt samarbeid mellom det offentlige helsevesenet og private eller ideelle tilbydere.

Også Frps Bård Hoksrud mener det er mye å hente på bedre samhandling mellom nivåene. Han viser til økende behandlingskøer, og er spent hvilke satsinger Kjerkol vil prioritere.

– 276.000 venter på behandling, og det har økt så lenge hun har sittet som helseminister, sier han.

Rødt etterlyser endringer i helseforetaksmodellen og systemet for innsatsstyrt finansiering.

– Pasientene blir kasteballer og det drives rovdrift på de ansatte. Nå er det på tide å kaste markedstenkninga ut av sykehusene, sier Seher Aydar, som trekker fram uheldige konsekvenser systemene har fått særlig innen fødselsomsorg og psykisk helse.