Forventningene til utfallet av lønnsoppgjøret er store, skal vi tro forpostfektningene. Etter fall i kjøpekraften de siste årene skal arbeidsfolk endelig få etterlengtet reallønnsvekst. Det betyr at alle skal ha fått mer å handle for – også når prisveksten har tatt sitt – når Fellesforbundet og Norsk Industri forhåpentlig blir enige.

Alternativet er at samfunnet kan bli kastet ut i storstreik når arbeidsuka starter mandag 8. april. LO viste evne og vilje til å sette makt bak kravene da hovedorganisasjonen tok ut medlemmer i streik i fjor. Advarselen fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik i år er ikke til å misforstå:

– Vi er beredt til å ta en streik for å få det som er rettferdig, sa hun da hun talte til representantskapet før LO vedtok hovedlinjene i årets lønnsoppgjør.

– Vi skal ha vår del av kaka. Og en rettferdig fordeling. For det er faktisk rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Eksportinntektene er historisk høye, og industrien har gode tider, sa hun.

Den frivillige me,klingen ble avsuttet tirsdag uten enighet. Onsdag morgen setter partene seg ned sammen med riksmekler Mats Ruland for å få hjelp til å finne veien til løsning.

Venter dårligere råd

Det er ingen tvil om at det er store forventninger til årets lønnsoppgjør, poengterer forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1. Han er imidlertid overrasket over at forventningene ikke er enda større.

– Vi har tross alt hatt flere år nå med svekket kjøpekraft og i tillegg en kraftig renteoppgang. Alt dette har gitt vanlige folk merkbart mindre å rutte med, og for noen er privatøkonomien nå helt på bristepunktet, sier han med henvisning til forbrukerundersøkelsen Respons Analyse har gjort for banken.

* 36 prosent av deltakerne venter at lønningene skal stiger mer enn prisene. Dette fordeler seg på 23 prosent som venter at de skal stige «noe mer», og 13 prosent som venter at lønningene skal stige «betydelig mer» enn prisene.

* 24 prosent venter at lønningene stiger mindre enn prisene, fordelt på 17 prosent som venter at de skal stige noe mindre, og 7 prosent som tror lønnsveksten blir betydelig mindre enn prisveksten.

* 20 prosent forventer at lønningene stiger like mye som prisene.

* 21 prosent oppgir ikke hva de forventer i årets lønnsoppgjør.

– Mitt inntrykk er at tålmodigheten er slutt hos mange nå, og at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ser at det er nødvendig med reallønnsvekst for å bringe oppgjøret i havn, sier Gundersen.

Brudd etter tre dager

Bruddet i årets hovedoppgjør var et faktum bare tre dager etter den høytidelige utvekslingen av krav mellom Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og fungerende leder Knut E. Sunde i Norsk Industri.

Det var ikke uventet. Snarere er det regelen heller enn unntaket at oppgjøret ikke bare går til tvungen mekling, men at det mekles i timevis på overtid før offentligheten får presentert et utfall.

Den frivillige meklingen startet allerede samme dag som partene kunngjorde at de ikke klaret å komme i havn på egen hånd. Tirsdag over påske kommer planene for Fellesforbundets streikeuttaket i tilfelle konflikt, samtidig som den tvungne meklingen starter på Hotell Opera i Oslo, hvor partene og riksmekleren skal møtes fysisk for å forsøke å meisle ut et oppgjør som forhindrer storstreik.

Fellesforbundet har meldt plassoppsigelse for 32.108 medlemmer som går på tariffavtalen Industrioverenskomsten, skriver Frifagbevegelse.

– Vi har kommet så langt som vi mener at vi kan komme i forhandlingen, men det går ikke raskt nok fremover. Nå trenger vi at det bores dypere i kravene og blir større fremdrift, sa Eggum da han fortalte at forbundet hadde bedt om at forhandlingene avbrytes og meklingsinstituttet kobles inn.

Penger og kompetanse

Det er fortsatt ukjent hvor mye Fellesforbundet krever i lønnstillegg i år. Det som er formidlet, er at lønnsoppgjøret må sørge for at alle får økt kjøpekraft.

Det kan bety et oppgjør på rundt 5 prosent. Norges Bank la for dagen forventninger om 4,9 prosent i sin siste prognose, men da med et anslag for prisveksten på 3,8 prosent. Det skulle i så fall tilsi en reallønnsvekst på 1,1 prosent.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har på sin side anslått en prisvekst på 4,1 prosent i år. Hvis reallønnsveksten skal ende på 1,1 prosent, betyr det en ramme fra frontfaget på 5,2 prosent.

Frontfagsoppgjøret gjelder konkurranseutsatt industri. Dette oppgjøret gjennomføres først for å sikre at lønningene i Norge ikke blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet.

Fungerende leder Knut E. Sunde i Norsk Industri nekter å diskutere tall og størrelser i full offentlighet, men uttalte seg positivt til å se på Fellesforbundets krav om etter- og videreutdanningsreform. Riktignok har arbeidstakerne en noe annen innretning, men også på arbeidsgiversiden er man opptatt av at virksomheter og ansatte utvikler seg sammen med nye teknologiske forutsetninger.