– Norge skal være et attraktivt land å få barn i. Lave fødselstall over tid kan ha stor betydning for samfunnet. Undersøkelser tyder også på at nordmenn får færre barn enn de ønsker seg, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding.

Nå setter regjeringen ned et utvalg som skal undersøke hvorfor folk får færre barn, og hva det offentlige kan gjøre for å tilrettelegge for at foreldre kan få de barna de ønsker seg.

– Jeg tror det er første gang det er satt ned et sånt utvalg for å få vite årsaker og mulige tiltak for fødselstallene. Flere må lage flere enn to barn, sier Toppe, som selv er seksbarnsmor, til VG.

Frykter konsekvenser

Hun frykter at det kan få store konsekvenser for samfunnet om utviklingen med 1,4 barn per kvinne fortsetter.

– Det vil da bli en ubalanse mellom generasjoner. Mange flere eldre, og færre barn blir født, sier hun til avisen.

– Å få barn er et personlig valg, men samfunnet kan legge rammer så foreldre kan få de barna de ønsker seg. Jeg mener vi må se på bredere tiltak og ikke avgrense mulige tiltak til kun å gjelde familiepolitikken.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er norske kvinner i gjennomsnitt 30,2 år når de får sitt første barn. Den samlede gjennomsnittsalderen for alle kvinner som føder barn i Norge, fortsetter å øke og lå i fjor på 31,8 år.

Kritisk til regjeringen

Krf-leder Olaug Bollestad etterlyser mer handling fra regjeringen og mener de bør fokusere på å løse dagens utfordringer for familier, i stedet for å utrede og utsette tiltak. Hun mener dagens ordning har en åpenbar svakhet.

– Mange har ikke rett på foreldrepenger. Studenter og andre unge med kort arbeidserfaring får kun et engangsbeløp på knappe 90.000, mens de med lengre arbeidserfaring får opptil 700.000 kroner. Dette er dypt urettferdig, sier hun.

– Jeg mener det er helt urimelig at systemet vårt premierer det å få barn så sent som mulig. Folk bør få barn når man ønsker, ikke når det er økonomisk gunstig nok.