Søndag 6 februar er det samenes nasjonaldag, eller samefolkets dag og samisk folkedag som den også er kalt. Eller: sørsamisk: Saemiej åålmegebiejjie, lulesamisk: Sáme álmmukbiejvve og nordsamisk: Sámi álbmotbeaivi.
Siden dagen i år faller på en søndag er alle kirker i Norge blitt oppfordret til å markere dagen i søndagens gudstjeneste.
Viktige innslag
Vikarprest Stein Unneberg forteller til BA at også kirkene på Vega. Sømna og Brønnøysund vil ha samiske innslag søndag.
Unneberg, som selv kommer fra Tønsberg – langt fra samiske miljøer, mener at det er viktig å ta på alvor at vi har en samisk kultur og befolkning i vårt land.
– Ved å ha samiske innslag i gudstjenesten viser vi respekt og ærbødighet for et folkeslags tradisjoner, språk og nasjonalfølelse som samiske i vårt felles land, sier Unneberg, som derfor håper at mange vil være med å vise denne respekt og ære ved å delta på gudstjenesten på samenes nasjonaldag i Brønnøysund.
– Vi er opptatt av solidaritet, frihet og selvråderett, sier han engasjert.
– Både lokalt og i en større verden. Da må vi også løfte fram og verne om de samme verdier i vårt eget land, å være ett folk som samtidig er forskjellige som samer og øvrige nordmenn.
Han håper derfor at mange vil vandre til denne nasjonaldagsfeiringen i kirken på søndag.
Ordfører deltar
Regjeringen anerkjente i 2001 betegnelsen nasjonaldag på samenes 6. februar, og i 2003 ble dagen offisiell flaggdag i Norge. Derfor vil sameflagget vaie på kommunens flaggstang søndag, og ordfører Eilif Trælnes vil komme med sin offisielle hilsen under gudstjenesten, hvor også Brønnøy menighet vil være representert ved sokneprest og kirkeverge.
Den mangeårige prosten Even Borch, vil delta med både nådehilsen og velsignelse på samisk. Det skal synges salmer på norsk og samisk, med gjensidig oversettelse, inklusive den samiske nasjonalsangen «Sami soga lavila» ( «Langt nord under Store-bjørnen»), salme 758.
På Vega kan prest Johan Vilhelm Eltvik fortelle at det søndag blir samisk innslag ved Camilla Tranås Kristiansen og innlegg om samiske tradisjoner rundt ild og bål ved konfirmantmedarbeider Vibeke Steinsholm. I Sømna kirke blir det samiske innslag og sang ved Marit Fallås.
Startet i 1993
I et kort historisk riss kan det sies at nasjonaldagen ble vedtatt av samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland.
Den ble feiret første gang i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Datoen er valgt på grunn av det første samiske landsmøte, som fant sted 6. februar 1917. Kvinnen bak det møtet var som kjent Elsa Laula Renberg, som døde på Brønnøysund tuberkulosehjem i 1931.
Møtet ble holdt i Metodistkirken i Trondheim, og det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger.
6. februar markeres i hele det samiske bosettingsområdet Sapmi på ulikt vis. Fest og aktiviteter for barn, samiske tema og prosjekter i dagene før, og gjerne høytidelig feiring og fest på selve dagen, et samlende måltid og alle pent pyntet i samiske kofter og klær.
– Flere er stolte over å være same
- Hvis jenta ville ha han, så gikk hun ut og tok seletøyet av reinen
På samefolkets dag ble leirbålet flyttet inn i Nøstvik kirke
Hedret samisk pioner