Lederartikkel: Hvorfor hastet det?

I onsdagens formannskapsmøte ble det hastevedtatt å støtte byggingen av en stålhall. Aps Trude Valla og Venstres Per Martin Orvik (gående) hadde et litt trykket ordskifte, og etter gruppemøte ble det støtten enstemmig. Senterpartiets Eilif Trælnes (i forgrunnen) stemte imidlertid mot å gjøre hastevedtak. Foto: Simon Aldra

«Det er vanskelig å si nei, og lett å si ja. Slik er det. Men vi håper likevel at politikerne i Brønnøy ber om en gjennomgang av, og ser nøye igjennom, de faktiske konsekvensene disse vedtakene vil få. Både for sparegrisen og for driftsbudsjettene. Og at man gjør denne øvelsen i et fem- eller tiårsperspektiv. Det nytter ikke å se bare på neste år, når man skal investere for framtiden», skriver avisen på lederplass.

Ordføreren svarer: Derfor hastet det

– Hvorfor var det viktig å gjøre dette vedtaket nå, ordfører Johnny Hanssen (Ap)?

– Vi fikk opplysning fra BILs Espen Slotvik om at stålleveransene tok mellom to til fire måneder. Om vi skulle vente på et vedtak i kommunestyret i september eller oktober, så ville de ikke komme i gang med arbeidet på denne siden av året, sier han.

– Hadde det gjort noe om hallen sto klar senere, siden den uansett skal brukes mest fra høsten og vinteren uansett?

– Konsekvensene var å måtte gå gjennom en vinter til uten innendørs fasiliteter. Kommer man i gang raskt har vi mulighet til å ha den oppe før jul. Jeg går ut fra at det går fort når man har fått leveransene. Jeg mener at det er viktig å få med siste del av vinteren. Fundamentet er der, og infrastrukturen er lagt inn med kunstgresset. Banen kan godt brukes i sommer og høsten, men vinteren gjør det vanskelig. Alt etter hvordan vinteren blir, selvsagt, sier ordføreren.

Kunne kalt inn kommunestyret

– Men burde vedtaket ikke vært tatt via kommunestyret?

– Det er jo det formannskapet har sagt. Flertallet i formannskapet mente også at det var signalet man fikk fra kommunestyret da BIL presenterte planene forrige uke. Jeg sa klart at jeg kunne kalle inn til kommunestyre, men når man ønsker å gjøre vedtaket og det var såpass positiv tilbakemelding fra kommunestyret var det greit å komme i gang med prosjektet, sier han.

– Men det er ikke snakk om så mange månedene?

– Det var jo de som mente det, at vi kunne ta dette i kommunestyret, og la det gå de måndene som er ekstra. Jeg skulle helst ha sett at vi hadde en sak i kommunestyret i forrige uke, slik at vi kunne fått behandlet den litt, og hadde sluppet å bruke paragraf 13, svarer Hanssen.

Mener det er problematisk

Sps Eilif Trælnes var alene om å stemme mot hastevedtak i saken. Han stemte så for å støtte hallen. Foto: Simon Aldra

– Jeg syns at utstrakt bruk av paragraf 13 og at man mangler representanter er uheldig.

– Ville det vært mer musikalsk å gjøre dette vedtaket om formannskapet var fulltallig, selv om det var beslutningsdyktig onsdag?

– Ja, men vi følte oss trygge ved at dette var presentert i kommunestyret forrige uke. Da ble det lagt frem hva kommunen skulle inn med av midler og det tidspresset som var, sier ordføreren.

Misfornøyde lesere

Da BAnett omtalte rådmannens innstilling om å støtte byggingen av BILs nye stålhall med syv millioner kroner har en rekke personer kommentert saken på BAnetts facebookside. Der er det til dels stor misnøye med dette, og mange mener pengene bør brukes til andre formål, alt fra fylling av hull i veiene, å redusere eiendomsskatten, holde kommunen av Robek, varm mat i skolene, blomster rundt sykehjem og rådhus, noe for de motorinteresserte, på helse, barnehage og skole, skatepark, øvingslokale for musikk, utvidelse av dagtilbudet for eldre med kognitiv svikt og ensomhet, og gang- og sykkelsti fra Mosheim til Syltern.

Mange spør også om hvorfor det bygges en hall for BIL, og om den bare er for fotball - og om det ikke er nok tilbud for fotballspillende ungdom i sentrum.

Ikke bare BILs hall

BAnett spør derfor ordføreren om dette er rett prioritering av pengene.

– Det er hele tiden ei prioritering man kan gjøre. Dette prosjektet ble bestemt igangsatt for mange år siden. Nå er det bare å gjøre opp de feilene man gjorde tidligere. Man valgte å bygge en innendørsbane som dessverre ikke er innendørs lenger. Vi prøver så godt vi kan å prioritere alle sammen. Dette er et prosjekt som bidrar til at de som springer i snø på Trælnes også har muligheter til å komme i den nye hallen å springe, sier han med henvisning til Eilif Trælnes' kommentar om at man ikke hadde innendørshall på Trælnes, men likevel avstedkom flinke løpere.

– Hva sier du til de som spør om hvorfor man bruker så mye penger på Brønnøysund idrettslag?

– Dette er BILs prosjekt, men alle skal få bruke den på lik linje med deres medlemmer, dette kommer tilbake til hele kommunen. Det har BIL sagt klart og tydelig, og det er også lagt inn som en forutsetning i vedtaket formannskapet gjorde, sier han.

– Eiendomsskatten skal ned

– Hva sier du til de som mener pengene bør brukes til å holde kommunen av Robek og få ned eiendomsskatten?

– Vi skal holde kommunen unna Robek, det må vi og alle kommunestyrer jobbe med. Eiendomsskatten lover jeg at vi skal ta ned, det skal vi gjøre raskt. Vi må prioritere hva pengene brukes til. Å spare er også noe man må gjøre, men jeg mener at å bygge skole og barnehager og omsorgssenter og sykehjemsplasser og disse idrettsfasiliteten fremmer bolyst. Det gjør at man sparer penger på sikt, mener Hanssen.

– Når vi snakker om bolyst, selv om eiendomsskatten skal ned, er det fortsatt mye penger for mange. Fremmer det bolyst?

– Jeg tror at  noe av det viktigste en kommune gjør for å få ungdommen til å flytte hjem er å gi dem en trygg og god oppvekst, så de husker det, og tenker at de vil flytte hjem fordi de hadde en god oppvekst selv. Jeg tror ikke det er eiendomsskatten de husker best.

– Men som voksne er de kanskje klar over den?

– Joda, jeg er mostander av eiendomsskatt. Det har jeg alltid vært og vil alltid være. Men vi har hatt et nivå på drifta som har gjort det nødvendig.

Tilsvarer bare 250.000 i året

For ordens skyld: Midlene som brukes til å investere i hall er ikke midler som kan eller bør settes inn i drift, ifølge Hanssen. Dette er fordi de kommer som resultat av et aksjesalg, og derfor er en engangsinntekt. Derfor er det lite lurt å sette slike midler inn i drift, og å øke driftsrammene med millioner ett år, for så å måtte redusere rammene neste år, argumenterer han. Det er mulig å bruke dem indirekte til drift, ved at man betaler ned lån, og får et mindre låneavdrag i året. Siden den reduserte utgiften for å betale lån er permanent kan denne brukes til drift - men da snakker man om en brøkdel av den opprinnelige summen, sier Hanssen.