Huitfeldt (Ap) er vert for utenriksministermøtet i Barentsrådet i Tromsø tirsdag.

Der skal hun ha bilaterale møter med blant andre sin kollega Lavrov, som har sittet som russisk utenriksminister siden 2004.

– Hvordan blir det å møte ham?

– Det vet jeg ikke. Jeg har ikke møtt ham før, sier Huitfeldt til NTB.

– Hva slags forventninger har du til møtet?

– Jeg tror det er veldig forutsigbart hva som er norske interesser. Det kommer ingen overraskelser fra min side. Det som er norsk linje, er veldig klart, sier hun.

– Ny giv i nord

I utenrikspolitikken er de politiske partiene i stor grad enige om hovedlinjene. Men en sterkere satsing på nordområdene vil være et prioritert tema for den nye Ap-Sp-regjeringen, og dette er noe som skiller denne regjeringen fra forgjengerne, ifølge Huitfeldt.

Hurdalsplattformen vier «En ny giv i nordområdene» et eget avsnitt. Der står det at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og at regjeringen har store ambisjoner for utviklingen.

– Vi mener dette er Norges viktigste fredsprosjekt. Vår holdning til Russland er klar: Vi er helt enige i sanksjonene. Vi vil ikke ha noen annen linje enn den forrige regjeringen har hatt, og vi har heller ikke hatt det i Stortinget.

– Men Russland er en nabo. Og vi er helt avhengige av å snakke med naboen og utvikle samarbeidet, understreker utenriksministeren.

Torsk og barskog

Huitfeldt mener Norge og Russland har felles interesser på en rekke områder, som de vil se på:

* Forvaltning av torskestammen

* Klimasamarbeid om boreal barskog

* Folk-til-folk-samarbeidet.

* Styrke det institusjonelle samarbeidet gjennom Arktisk råd og Barentsrådet

* Bidra til mer kunnskap og kartlegging av havsokkelen

* Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Russland med vekt på hav, ressurser, klima og kystrelaterte spørsmål.

Økt stormaktsrivalisering

Utenriksministeren framhever godt naboskap og samarbeid som selve målet. Hun vil ikke si at det er andre målsettinger hun vil jobbe for i samtalene.

– Hvis det skjer et forlis i disse områdene, så er det naboen som er der. Det er en nødvendighet at vi koordinerer oss på søk og redning. Det er ikke nødvendigvis noe mer vi ønsker å oppnå enn å styrke samarbeidet, sier hun.

Samtidig beskriver Huitfeldt en utvikling i verdenspolitikken med økt stormaktsrivalisering. Norge er uenig med Russland på sentrale felter, som utfordringer når det gjelder ytringsfrihet og annekteringen av Krim. Utenriksministeren understreker at planene ligger fast for økt militær tilstedeværelse i nord.

I en tid med økt rivalisering blir dialog desto viktigere, mener hun.

– Det er ikke snakk om enten avskrekking eller beroligelse. Ofte er det begge deler på en gang, sier hun.

Nordisk råd neste

Huitfeldts neste reise går utenlands, men også denne gang handler det om politikk i nærområdene. Hun deltar på møte i Nordisk råd i København.

Et forsterket nordisk samarbeid innen sikkerhets- og forsvarspolitikken er viktig for regjeringen, fremholder hun. Forsvarssamarbeidet handler om konkret innhold, men også om koordinering.

– Det kommer til å bli en hovedprioritet for oss i tiden som kommer, sier hun.

Norges forpliktelse til Nato ligger fast. Vektleggingen av økt samarbeid med de nordiske naboer og europeiske land som Storbritannia og Tyskland går ikke på bekostning av forholdet vårt til USA, ifølge Huitfeldt.

– Nei, tvert imot. På forsvarsområdet har vi veldig nært militært samarbeid, og vi skal inngå avtaler som formaliserer det samarbeidet. Når vi ser at spenningen i verden øker, blir det klart for oss at vi klarer oss ikke best alene. Vi er helt avhengig av et troverdig forsvar i nord, helt avhengig av sikkerhetsgaranti fra Nato, sier hun.