Tirsdag vil helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) holde den årlige sykehustalen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Talen oppsummerer forventninger til fagfolk og ledere og krav til styrene ved landets sykehus. Samtidig vil Kjerkol legge fram hvordan regjeringen vil følge opp sykehusene det kommende året.

Sykehusøkonomien er stram, og fire helseforetak budsjetterer med underskudd i 2023, ifølge avisen Altinget. Nesten alle de andre budsjetterer med langt svakere resultat enn planlagt.

– Vi forventer at helseministeren tar innover seg den alvorlige situasjonen norske sykehus står i, og at dette adresseres tydelig i årets sykehustale. Sykehus over hele landet sliter med sprengt kapasitet, manglende beredskap og stor økning sykefraværet, sier Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening til NTB.

Sykefravær, økte renter og prisvekst

Bakgrunnen for den krevende situasjonen er høyt sykefravær som følge av pandemien, samtidig som renter og priser har økt. Lønnsoppgjøret ble også dyrere enn helseforetakene hadde budsjettert med, skriver Altinget.

På tampen av fjoråret økte regjeringen bevilgningen til sykehusene med 2,5 milliarder kroner da statsbudsjettet ble justert (nysalderingen).

– Kutter i tilbud for å spare

Sykehustalen blir holdt hvert år i januar i forbindelse med at helseministeren møter ledelsen i de fire helseregionene. På møtet overleverer hun oppdragsdokumentet for det kommende året – altså styringssignaler og forventninger over hva sykehusene skal prioritere.

Utne sier Yngre legers forening er dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon.

– Enkelte sykehusdirektører har stilt spørsmål ved om sykehuset vil klare å levere på sitt samfunnsoppdrag. Det sier mye om hvor alvorlig situasjonen er. Vi har i vinter fått en rekke eksempler på kuttene som må tas for å spare penger, blant annet innen psykiatri og fødetilbud. Kuttene rammer sykehusdriften, de ansatte og ikke minst pasientene.

Bekymret for kapasiteten

I trange økonomiske tider er det maktpåliggende at myndighetene prioriterer det aller viktigste, nemlig samfunnskritiske institusjoner og beredskap, så vi kan verne om befolkningens helse, understreker Utne.

– Vårt budskap til helseministeren er derfor at sykehusene må kompenseres fullt ut for den kraftige kostnadsveksten, så de er i stand til å levere. Skjer ikke dette, risikerer vi at de offentlige sykehusene sendes ut i en dyp kapasitetskrise med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet. Vi risikerer også enda mer todeling og sosial ulikhet, sier hun.