– Det er et svært sjeldent funn, og at det viser seg å være fra 1952-katastrofen, er svært gripende, sier daglig leder Webjørn Landmark ved Ishavsmuseet Aarvak.

– Kort og godt en sensasjon, sier han.

Det er skrevet flere bøker om katastrofen og alle de ubesvarte spørsmålene etter det som er en av de større maritime katastrofene i norsk sjøfartshistorie.

Skipsforlisene skjedde i april 1952 i Vestisen øst for Grønland.

Fem norske ishavsskuter fra Troms og Sunnmøre som var ute på selfangst, forsvant sporløst i en voldsom storm. Totalt mistet 78 sjømenn livet, og det har aldri blitt funnet verken levninger eller vrakdeler fra forlisene – før nå.

Islandsk tråler fant delene

I høst ble det gjort et uvanlig funn på cirka 370 meters dyp ved en ren tilfeldighet. En fisketråler fra Island fant blant annet deler av et gammelt skrog, et ror og usedvanlig godt bevarte selskinn.

Tråleren varslet Ishavsmuseet, som raskt mistenkte at det kanskje kunne være snakk om én av de fem skutene fra 1952.

Ved å blant annet analysere trerestene er det nå altså fastslått at vrakdelene stammer fra skuta Brattind – én av de fem skutene. Brattind hadde en besetning på 14 mann.

– Etter 71 år er dette det første funnet fra de fem skutene som forsvant da. Dette er langt mer enn et vrakfunn. Det gir etterlatte et svar og vil stå som et varig minne over katastrofen i 1952, sier Landmark.

Følelsesladd

Forfatter Johannes Alme ved Ishavsmuseet har vært tett på arbeidet og sier det ble sterke følelser og tårer da funnet ble bekreftet.

– Det var ikke bare et vrak. Det var et funn av en skute med 14 mann som har kjempet for livet i flere døgn. En kamp som er vanskelig for oss å forstå, sier han.

Totalt 53 norske fangstskuter skal ha vært i området da Vestisen ble rammet av orkanen i aprildagene 1952. Seks av skutene havnet midt i uværets sentrum. Fem av dem gikk ned med alle mann, mens den sjette skuta så vidt berget seg.